Er jeg helt ute å kjøre nå?

[Anonym bruker]

Hvis en sønn på 14 år spør sin far: Kan jeg vær så snill å være hos dere i helga? Er jeg da hjerterå hvis jeg forventet at faren sa nei.

 

han sa ja, og jeg ble så lei meg at det var umulig å skjule det (ovenfor han, ikke ovenfor stesønnen selvfølgelig)

 

til mitt forsvar hadde jeg på forhånd sagt at jeg ønsket at denne helga skulle være mann-kone-helg, siden vi ikke har barnefri før skoleferien er over (har kun stesønnen annehver helg og hele ferier). Jeg mente at vi kunne si, beklager men det passer ikke denne helgen.Og til hans forsvar var sønnen hos sin tante som bor 500 meter fra oss, så vi kunne uansett ikke sagt at vi skulle dra bort - og han mener at "passer ikke" bare ikke er god nok grunn

 

Hjelp meg her jenter, og særlig dere som er biomødre: Mannen min mener at man ikke kan si nei, så lenge vi er hjemme. Uff, blir helt sliten i hodet av at jeg er så hormonell, vet jo ikke hva som er riktig og galt lengre.Tenker jo at jeg liker å ha bestemmelsesrett, mens han på sin side sier at dette forstår jeg ikke, siden han synes han ser gutten sin altfor lite i utgangspunktet..

[Anonym bruker]

Nei, jeg synest ikke det er helt ute. Jeg mener derimot at det er svært viktig å prioritere parforholdet og hverandre. Jeg forstår det også slik at dere venter barn sammen. Det er veldig skjelden at barna ikke får nok, at barna ikke blir prioriterte, det er vel helst romantikken som hele tiden må vike i dagens samfunn.

Hos oss tar vi oss veldig godt av alle barna, hans og felles, mora til hans barn tar seg godt utav dem også. Det er faktisk ikke noe i veien for at de tåler at de voksne prioriterer seg selv og hverandre en gang i blandt.

Jeg ville ikke ha kjeftet, men prøvd å foreslå at sønnen kan reise med venner eller øvrig familie på en eller annen form for tur/overnatting en helg senere i sommerferien, slik at dere kan få litt tid sammen da. Det kan da umulig sønnen ta noe skade av, så om din mann da setter seg på bakbeina igjen har du helt berettiget grunn til å være lei deg, og han bør absolut forkalre seg. Om dere sier nei nå er det jo en mulighet for at sønnen blir lei seg, men om det blir arrangert en annen weekend senere er det jo ikke noe grunn til det, og derfor bør mannen din støtte deg i dette.

Det er jo ikke sånn at det å ha barn er uforenelig med å ta seg tid til hverandre. Er ikke like lett som uten barn, men det er jo nødvendig, er litt trist egentlig når voksne mennesker ikke forstår det.

[Anonym bruker]

Ja, vi venter barn i september.Jeg må presisere at vi kun har sønnen hans annehver helg (ikke ukedager) så mannen min mener at da har vi jo nok alenetid, men nå har han vært hos oss hver helg den siste måneden + at han skal være her hele sommeren (2 måneder). Gutten er så selvfølgelig ute å leiker med andre noen ganger og skal helt sikker sove hos kompiser i løpet av sommeren, men alikevel klarer jeg ikke å se at vi får så mye privatliv alikevel. Alle de dagene han er hjemme legger han seg enten samtidig med oss eller senere.

 

Synes det er betryggende å vite at jeg jeg ikke er den eneste som kun tenker som meg nå. tror mannen min mener jeg er hjerterå og stiller helt urimelige krav til han, så det var godt å vite at jeg ikke er alene. Det er et utrolig vanskelig tema for hvis du ikke til en hver tid står på pinne og er entusiastisk er du ikke en god stemor som er glad i dine stebarn. Jeg er utrolig glad i min stesønn, men jeg elsker mannen min og vil gjerne at vi også dyrker kjærligheten i en ellers travel hverdag.

 

uff.. vanskelig å sitte igjen med følelsen av å ha vært ei skikkelig heks, når jeg også mener at jeg hadde fortjent å blitt tatt hensyn til.

[Anonym bruker]

Jeg er såkalt Biomor...

 

Vi mødre trenger også å pleie parforholdet innimellom... Vi også synes det er litt deilig når barna våre skal til far/stemor. Så jeg kan godt forstå at du ønsker en frihelg. Snakk med mannen din du, og be han forklare sønnen at han hadde " glemt" andre planer den helgen, men at dere gleder dere til å ha ham som planlagt. Han kan vel si at dere må ordne diverse ting, slik at dere slipper å bruke tiden på det når han kommer til dere siden. Alle foreldre har behov for å pleie parforholdet, så ikke ha dårlig samvittighet. Be mannen din om å la være å svare gutten så raskt neste gang. Si du forlanger at han diskuterer det med deg først. Det skulle bare mangle. Sånn er det hjemme hos meg og mannen min også ( Stefaren til mine barn). Vi diskuterer før avgjørelser som gjelder oss begge blir tatt.

[Jordbæret <3]

Nå skal du tråkke veldig forsiktig. Jeg er enig i at din mann burde ha snakket med deg først, men jeg forstår veldig godt at han sa ja til sønnen sin.

 

jeg er biomor og har siden min jente var 12 år måttet trøste og unnskylde og begrense skadene etter at hennes far har reist fra henne, eller sagt at hun ikke kunne komme til han. De er så sårbare i den alderen og det kan gjøre stor skade for forholdet til foreldrene videre i livet dersom de føler seg avvist.

 

Vær så snill og ikke si til gutten at han ikke kan komme likevel. Lag heller en regel til senere situasjoner om at dere skal snakke sammen før det gjøres slike avtaler. Jeg er også stemor til tre barn, og jeg har innsett at jeg har valgt å leve sammen med en mann med tre barn, da har jeg ingen rett til å legge press på han om å ikke se barna sine mest mulig. Det er desverre en steforelders lodd i livet å svelge kameler.

 

Ønsker dere lykke til!

[Anonym bruker]

oj, må si at jeg synes det er tøft hvis dere har stebarnet HVER ferie. Vet ikke om jeg hadde klart det... I ferier er den eneste tiden jeg og mannen har tid til hverandre 100%. pga. at vi jobber slik at det ikke blir mye tid ellers. Hadde vi ikke hatt noen ferier heller, tror jeg forholdet vårt hadde gått til h....

[Anonym bruker]

Hei. Dette er HI

Helgen det gjaldt er helgen som var, og nå er det ikke flere slike helger for nå flytter sønnen inn til oss for sommeren. Så problemstillingen blir nok ikke aktuell fremover. Jeg ønsket vel bare en bekreftelse på at jeg ikke er gal som har disse tankene. Når mannen min sier ja til sin sønn en helg, overprøver jeg det aldri. Og stor sett synes jeg det er koselig at han kommer noen ekstra helger innimellom. Men tatt i betraktning av at han flytter inn hos oss om sommeren merker jeg at jeg blir litt ekstra "gnien" på våre alenehelger før sommeren.

Jeg synes det er utrolig vondt å bringe temaet på banen, men merker at jeg dette året (hormonell som pokker) har større vanskeligheter med å svelge kameler enn andre år (hvor dette har gått helt fint). Når jeg først innrømmer at jeg trenger disse frihelgene, hadde jeg håpet at han tok hensyn.

Uff, ser nå at han kanskje ikke aner at hvor mye det koster meg å innrømme at jeg synes det er vanskelig. Kanskje han tror at jeg bare sutrer fordi jeg er hormonell (noe han er blitt vant til i det siste)

Ser selvfølgelig hans side av saken også: sønnen tar det jo egentlig som en selvfølge at han kan være her når som helst, og blir nok lei seg når han får nei.

Godt man ikke er gravid hver sommer sier nå jeg.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor det ikke ville være tilsvarende med å ha en helg eller to nå iløpet av ferien helt for dere selv. En helg der hvor dere arrangerer å reise til sine besteforeldre, eller bli med andre på hytta el. der han blir borte fra fredag til mandag.

Skulle tro at det ville være like kjærkomment da, som nå, det bryter jo ting opp litt mer. Jeg mente ikke bare tilfeldig at han sover ute, er borte en natt, og kommer igjen neste dag, men at han rett og slett får seg en helg borte fra dere.

[Anonym bruker]

Skal prøve å få til en langhelg med bare meg og mannen min. Tror nok vi får til det forhåpentligvis. Vi skal på ferie alle tre en uke i utlandet og ellers bor vi jo i en sørlandsperle (noe sønnen ikke gjør hos sin mor) så det er klart han ønsker å være her mest mulig.

Det løser seg nok. Har vel en tendens til å se litt mørkt på alt for tiden. Trenger å se noen mulighet og "luftehull" så order det seg nok til slutt.

[Anonym bruker]

Hvor mange frihelger tror du dere får de neste årene når babyen kommer? Når man har barn og/eller stebarn så vil det si at man må gi avkall på "alenetid". Synes det er synd at du ikke unner mannen din den gleden av å ha sønnen sin ekstra, og er taknemlig for at biomor ikke setter kjepper i hjulene for samvær.

 

[Anonym bruker]

Det er jo godt mulig at du lever temmelig ensomt, langt borte fra familie og nettverk, og slik må gi avkall på all alene tid.

Selvsagt vet en både når en får barn og stebarn at en gir avkall på alenetid med partneren, en kan ikke flakse sånn som før, men en trenger ikke gi avkall på ABSOLUT all form for romantikk. De fleste som prioriterer kjærligheten velger å bruke de muligheter en har til å av og til få litt tid sammen. Veldig mange av oss har også et nettverk rundt av familie og venner som gjør det mulig.

En er ikke særlig fremtids orientert om en ikke benytter tidene en har til å pleie hverandre, eller om en aldri gidder å skape litt pusterom.

 

Jeg skal nå i juni både på midtsommerfest, siden st. Hans faller på en fredag, og skal også på en annen fest, med mange andre par. Jeg er ikke en dårlig mor for det, og barnet vårt koser seg hos bestemor og bestefar. Vi har også vært ute med båt i det fine været og lyse sommernetter, fisket, sovet og kost oss.

 

Hele frihelger har vi ikke så mye av, men det blir nå en eller to i løpet av sommeren, men kvelder innimellom, det setter vi pris på, samme med en ettermiddag her og der. Hold på slik uten å ta seg tid tilhverandre når en kan, da tipper jeg nok at ting ikke varer så veldig lenge med deg og din mann.

[Anonym bruker]

Nei, hvor mange frihelger vi får de neste årene? Det er nok veldig få, og det er nok også derfor jeg plutselig har blitt så mye mer "gnien" på de få helgene vi faktisk har.

 

Vi lever ikke langt fra venner og familie, men jeg setter stor pris på alenetiden som vi har alikevel. Jeg unner mannen min og ha et godt og nært forhold til min stesønn - og jeg trives også godt i hans selskap. Jeg synes alikevel at siden jeg for første gang sier at det passer utrolig dårlig at sønnen din kommer denne helga siden det er siste helga vi har sammen (som vi vet om). Når jeg først sier dette til han (som jeg absolutt ikke har ffor vane) Synes jeg ikke det er riktig å overstyre dette og si ja med engang sønnen kommer å spørrd.

 

Mulig jeg er helt på bærtur, men akkurat der å da mistet jeg litt av bestemmelsesretten i mitt eget hus.

 

[Anonym bruker]

Det er også viktig å huske på en ting, og det er at det hadde vært annerledes dersom stebarna hadde bodd hos oss. Da hadde h*n virkelig vært en av familien. Men uansett hvordan en snur og vender på det, så er de mer på "besøk" når en kun har de annenhver helg og litt i ferier. Hadde de bodd hos oss, så ville vi kunne bestemme selv når vi ville hatt en frihelg og pleid parforholdet. Det er vel ikke vanskelig å forstå det?

 

Anonym er jeg uansett

[~~DoraDora~~]

Hos oss slengte moren til stedatteren i oss en gang, at " dere kan ikke bare slenge ungene deres bort i hytt og vær"... Vi ville bytte helg fordi vi ville ha "fri" fra stebarnet,da våre egne barn skulle på helgetur med mine foreldre den helgen vi hadde samværshelg.. Men det ville hun ikke gå med på nei. Vi hadde lyst å benytte oss av at vi endelig fikk fri fra våre egne tre barn. ( Ikke ofte noen orker å ha alle tre samtidig...). Vi tenkte at moren antakelig heller ville ha datteren, i stedet for at vi lot henne være hos andre den helgen.

 

Jeg må si jeg ble ganske provosert av henne, da hun sa dette. Hun som har fri fra jentungen sin annenhver helg, og kan pleie parforholdet sitt så ofte. Men oss unner hun ikke det, enda vi så og si aldri ber om å bytte helg. Mannen min blei så forbannet at han bare slengte rett ut: " jaja det er så enkelt som det, at jeg ikke kan ha henne den helgen...er bortreist da". " Når du er så vanskelig, skal jammen jeg bli det også". Etter dette bytter vi aldri samværshelgene, men vi lar jenta overnatte hos besteforeldre når vi skal noe.

[Anonym bruker]

Stå på! Du er ikke ute å kjører. Det er heller mannen din som mangler både innsikt og antenner, turer på med det han vil. Du hadde fortjent den helgen, der du ofrer deg og ligger deg flat for hans ønsker flesteparten av alle helgene i hele året.