Den vanskelige tvilen

[Gjest]

Noen som kan hjelpe meg?

 

Jeg drømmer om kjærlighet, nærhet, romantikk, trygghet. Om å dele livet, gleder og sorger, tanker og meninger, interesser og fantasier, tid og penger, drømmer om å dele alt dette med en som drar lasset sammen med meg.

 

Jeg deler livet med en mann, jobben hans og hans 2 særkulls. Særkullsene bor her annenhver uke, men ettermiddagene i vår "alene-uke" er okkupert av stebarnas aktiviteter. Biomor følger ikke opp aktivitetene deres ellers. Alle helger går til stebarna, eller til jobben.

 

Jeg er blitt mer og mer ensom i dette forholdet, venter og venter på noe jeg vel har sluttet å håpe på skal skje. Jeg er for det meste alene med våre to fellesbarn.

 

Likevel er jeg redd for å bli endelig og totalt alene ved å gå fra han. Redd for å føle meg mislykket. Redd for hva alle rundt oss kommer til å si, foreldrene mine, svigerforeldrene..

 

Jeg tjener bra, så det økonomiske bekymrer meg ikke. Uansett har vi delt økonomi så jeg er ikke noen økonomisk byrde for han, kommer ikke til å bli det heller.

 

Jeg har forsøkt å komme meg ut av den onde sirkelen ved å engasjere meg i egne ting på ettermiddagen/kveldstid, slik at han har blitt nødt til å ta seg av de to minste. Det hjelper litt for det setter meg i bedre humør, men det blir jo ikke mer av det jeg egentlig ønsker meg, nemlig et familieliv.

 

Han er egentlig en fin fyr, og en god og pliktoppfyllende far, ihvertfall for de to eldste. Jeg tror han vil bli det for fellesbarna våre også om jeg flytter. Kunne bare ønske han kunne være en kjæreste, mann og elsker for meg også!

 

Noen gode råd?

[SusieQ]

Jeg syns du burde prate med han og sammen prøve å komme med løsninger. Han virker jo som et oppegående mannfolk som prøver å gjøre sitt beste for barna sine. Kan jo hende han føler det samme, men ikke klarer å se en løsning på hvordan han skal få tid til alt sammen. Ta en kveld og prat om det. Vis han gjerne det du har skrevet for det forteller vel det meste om hva du føler. Kunne kanskje ha hjulpet med en datekveld hvor de eldste passer på de yngste og dere kan få dere en tur på byen eller kino eller noe?

[ostekaka]

Ville sagt at jeg hadde behov for litt mer tid sammen, på regelmessig basis, men holdt dette med barna utenom. Fordi om det er åpenbart for alle og enhver at han aldri har tid fordi han tar dobbelt ansvar for barna, ville jeg bare ha peket på de tingene som mangler, bedt han om å oppfylle, så får han hente tid der han vil.

Personlig synest jeg det er et minstekrav å spise middag sammen hver dag, bare unntaksvis å ikke gjøre det. Videre bør en ha minst 4 kvelder i uka sammen. Prøv tiltak med å gjøre jobber og oppgaver sammen, istedet for å fordele dem mellom dere. Si at når en fordeler jobbene, så lever en igerunn seperate liv, at det er mye bedre å dele oppgavene ved å gjøre dem sammen. Bading, legging etc, samme med andre ting som hagearbeid, husvask handling ol.

Si at om dere ikke begynner å bruke litt tid på hverandre så kommer nok ikke ting til å gå i lengden. Det er jo et faktum at bruker en ikke tid på hverandre som par, gjerne et romantisk innslag, som kino eller andre ting minst en gang i måneden, gjerne oftere, så dør forholdet.