Dollywood Skrevet 17. juni 2007 #1 Skrevet 17. juni 2007 at det finnes en eneste stor kjærlighet, og at det er bare en som er den enste rette for meg. og det er litt trist. var så godt å ha troen på det.....
Dollywood Skrevet 17. juni 2007 Forfatter #2 Skrevet 17. juni 2007 jeg er i et forhold og vi har det veldig bra, men ikke sånn at jeg ikke tror jeg kunne hatt det sånn med andre eller at livet ikke er verdt å leve uten han jeg har . hadde vært grusomt å miste han, det er ikke det jeg mener men... er det noen som skjønner hva jeg mener forresten?:-)
Dollywood Skrevet 17. juni 2007 Forfatter #4 Skrevet 17. juni 2007 mmm, det er akkurat som da man som barn oppdaget at foreldrene ikke var ufeilbarlige, at de ikke visste svar på alt og ikke kunne fikse alle problemer..... grusom oppdagelse det også.... noe av det verste med å vokse opp.....
Ikke bytt kone, bytt kjøkken! Skrevet 17. juni 2007 #5 Skrevet 17. juni 2007 Jeg skjønte hva du kom til å skrive i innlegget ditt allerede da jeg så overskriften;) Ikke noe rart at du føler det sånn forøvrig; om man ikke mister troen på en eneste stor kjærlighet og et livsvarig forhold/ekteskap av andre grunner, så kan det jammen være nok å lese alle de triste skilsmisse- og utroskapsinnleggene her inne:( Kan bli desillusjonert av mindre..
Snuppa! Skrevet 17. juni 2007 #6 Skrevet 17. juni 2007 Jeg og en venninne diskuterte akkurat det der igår vi også.. Har mistet litt troen på det vi også fant vi ut. Men vi er singel da! Er forresten også rart at en person kan føle at man virkelig elsker partneren sin,mens den andre vil ut av forholdet f,eks. Vi fant ut at hvis man virkelig elska en person så skulle vi vært laga sånn at den man elsker også følte det sånn tilbake,hehe...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå