ny kjæreste?

[Anonym bruker]

jeg er veldig klar for ny kjæreste. har vært på date med et par stykker, men ingen akuelle ennå.. merker kravene blir høyere når man har et barn! men, når jeg møter noen er jeg usikker på hvor fort jeg skal nevne barnet.. vennene mine har delte meninger, noen synes de burde få sjangs til å bli kjent med meg først, så fortelle om barnet etterhvert. andre mener jeg skal si det med en gang, være stolt av det jeg har.. og det er jeg jo! har vært alene siden jeg var gravid, og jenta er nå ett år. savner så veldig noen, er redd jeg begynner å bli desperat! hvor tidlig fikk du kjæreste etter du ble mor? når introduserte du barnet for vedkomne? og hvor møtte du kjæresten din? hilsen desperat, hehe

[Anonym bruker]

No har ikke jeg fått kjæreste, men er på flørten, og skal ha en date i juli, så hvordan det går vet man ikke. Men har vært open om barnet mitt, er greitt å nemne det tidlig synst jeg.Om det blir noe mer her så introduserer jeg barnet og han etter noen mnd, om jeg føler det er noe å satse på, men fordi barnet er såpass lite ennå.Man må gjøre det man selv føler er rett for barnets alder. Her har jeg møtt vedkommende via nett. Vi har fått en kjempe god tone mellom oss, kan prate om alt mulig. No må det sies at han også har barn.

 

Lykke til i leiten!!

[Anonym bruker]

Jeg skjuler aldri at jeg har barn, de er en del av meg. At en potensiell kjæreste skal bli kjent med meg før jeg forteller at jeg har barn synes jeg er tull. Da blir han nemlig ikke kjent med meg, for barna er en meget stor del av den jeg er.

 

Jeg var alene i litt over et år etter bruddet med barnefaren. Ungene er ganske store. Pga. en del kompliserte faktorer har kjæresten min blitt introdusert som kjæreste lenge før vi hadde planlagt. Det har gått kjempebra, og de begynner å forstå hverandre

[3 blå]

Jeg synes du skal fortelle de du treffer at du har barn, det er jo en del av deg!

Jeg husker når jeg var nysingel og første gangen jeg var på byen... Møtte en på et utested og stod å prata litt. Jeg fortalte at jeg hadde en sønn på 10 mnd, og han snudde nesten på helen og gikk. Vel, det var hans tap, tenkte jeg da

 

Men jeg møtte en herlig mann kort tid etterpå, han var naboen min så det var umulig for han å ikke vite at jeg hadde barn. Vi ble gode venner, og etterhvert utviklet det seg

1. juli blir vi samboere, så alt har gått på skinner her :)

[M by M]

Da jeg var singel hendte det jeg snakket litt lenge med noen og om de ikke var aktuelle, nevnte jeg ikke barnet mitt eller andre personlige ting. Men da jeg møtte samboer, var vel det noe av det første han fikk vite om meg. Jeg tenkte at da vet han det med engang og er ikke det greit, kan han gi seg før leken har begynt. Om det ikke hadde vært helt greit, og det innebærer også at jeg skal få kunne snakke så mye jeg vil om ungen min, så kunne han bare ryke og reise mener jeg. Han møtte dattra mi etter to uker, men da var hun bare 13 mnd og vi var på stranda og lekte så det ble slik at om han ikke ble værende hadde ikke hun tenkt annet enn at det var en kompis av tante eller noe. Han møtte henne mer skikkelig etter ca 2 mnd og trappet gradvis opp. Nå bor vi sammen og det går strålende!

 

Du må bare gjøre det som er rett for deg. Men jeg vil si at det er lurt å si det med engang. Har han problemer med å takle at du har barn, vil nok ikke dette gi seg heller... Men er det greit før han i det hele tatt kjenner deg, men likevell vil gi deg en sjanse, så er det jo bare supert:-) Anbefaler heller ikke å få barnevakt for å gå ut med nye kjærester. Det er en del av ditt liv at du må være hjemme med barnet, så da kan heller kan komme hjem til deg etter barnet er lagt. Det må en ny mann akseptere.

[3 blå]

Men alle har godt av en kjærestekveld ute av huset i ny og ne...

[Mamma i februar=)]

jeg fikk ny kjæreste da veslejenta var rundt 3 mnd, og det går kjempe fint=) han visste at jeg hadde barn da, for vi møttes første gang da jeg var gravid

[M by M]

Ja, selvsagt! Men jeg tror det er lurt å vise en ny mann at det ikke er noen selvfølge at en aleneforelder kan gå ut når man vil. Så den nye vender seg til det fra begynnelsen av også. En god middelvei :-)

[winneboo]

Jeg har hatt to kjærester siden vesla ble født. Han første møtte jeg da vesla var 8mnd å fortalte han med engang at jeg hadde barn. Han hadde barn selv så det var jo bare positivt at vi begge visste hvordan ting lå ann.

Han andre som jeg er sammen med nå fortalte jeg det til samme kvelden, men det viste seg at han også hadde et barn så ble ingen problemer der heller

 

Jeg liker å si det med en gang, så kan fyren velge om han vil involvere seg med en som har barn eller ikke. Blir feil for meg å bli kjent å så etterhvert fortelle det. Ingen som har blitt skremt av det hittil hvertfall.

 

Han møtte barnet mitt en uke eller noe etter at vi ble kjent. Ikke så lett å unngå det når man bare har avlasting to ganger i mnd. Men nå er vesla mi så liten at det spiller ingen rolle. Hadde hun vært større å skjønt det så hadde jeg venta en liten stund.

Vi møttes på et vorspiel hos felles venner forresten

[BettyBoob]

her blir det litt spesielt, for jeg har kjent kjæresten min i 13 år. så han visste om barnet mitt før vi ble sammen. Jeg er av den oppfatning at det er greit å være rett frem med det med en gang. Er han ikke mann nok til å takle det, er han ikke den rette uansett! Typen fikk møte pjokken (som nå er 15 mnd) etter at vi hadde datet i ca 3 mnd. Gikk strålende. Men de har ikke noe "forhold" enda da vi ikke bor sammen og ikke har mulighet til å treffes så ofte. Men det er helt greit, da blir det en litt smooth start for oss alle lykke til på kjærestejakt!

[*under-vidunder*]

dra denne - funker ikke den , så er han ikke verdt noe heller:

 

Dersom hun takler å være alene om ansvaret for barn, er sannsynligheten stor for at hun er et sterkt og modent menneske.

 

23. mars, 10:41, lest 2524 -

 

2) Alenemødre er kresne skapninger. De gir ikke av tiden sin til hvem som helst. Det er tross alt barnas framtid det er snakk om. Ta det derfor som et kompliment at hun vil date deg.

 

3) Hun har garantert hendene fulle med sitt eget liv. Det er derfor lav risiko for at hun kommer til å legge seg bort i hver minste lille ting i hverdagen din.

 

4) En alenemor kjenner til begrepet kvalitetstid. Selv om hun ikke har tid til å se deg for ofte, er den tiden dere tilbringer sammen verdt å vente på.

 

5) Alenemødre kan lage mat.

 

6) Og hun er til de grader lei av å lage mat, at du ikke akkurat trenger være mesterkokk for å imponere henne.

 

7) Hun nyter å være ute. Det er ikke ofte hun får tid til teater, restaurant eller utstilling, så når hun først kommer seg ut setter hun virkelig pris på det.

 

8) Siden tiden hennes er knapp blir det god tid til å savne hverandre. Dette fører ofte til supersex når dere endelig får sjansen.

 

9) Alenemødre er vant til å tenke økonomi. Det skal mer til for å imponere henne enn en dyr dress og parfyme.

 

10) Dette er damer som har lært seg å skifte dekk. Med andre ord, hun er sammen med deg av andre grunner enn de praktiske. De er ingen fare for at du blir redusert til en handyman