Jeg må kanskje forlate dere bakveien ut :(

[Idun<3tosmå<3]

Har nå hatt en prat med samboen , som er på sjøen....

Vi bor jo i Stavanger, men vi er ikke derfra...

Om vi får barn vil min kjære flytte hjem igjen etterhvert, for han mener vi trenger mere støtte fra familien når den tid kommer, og det faller for ham naturlig...

Jeg er jo med på tanken, vil gjerne flytte hjem igjen jeg og, men ikke i løpet at de første årene...

Jeg har en jobb som er fantastisk, og som jeg ikke kan få hjemme...

Og jeg har søkt på påbyggstudie til petroliumsingeniør, som jeg har tenkt å ta ved siden av jobb, evt ved siden av å få barn da jeg kan velge de fagene jeg vil og i det tempoet jeg selv vil.

Om jeg får gjort dette vil jeg kunne få en bedre jobb hjemme, og fortsette å jobbe innen det jeg jobber med her!

MEN, det vil da også ta noen flere år før vi kan flytte hjem...

Så nå lurer jeg på om vi kanskje bare skal utsette det å få barn.... Selv om vi begge har lyst.

Men samtidig vil jeg nesten ikke vente lenger, jeg er jo 26 år, og om jeg skal vente mere nå vil jo de magiske 30 nærme seg fort fort....

Uff, vanskelig....

Vi skal sette oss ned å snakke om dette når han kommer hjem, bedre enn å ta det over telefon...

Men jeg vil bare så gjerne få tatt det studiet.. Det har jeg jo igjen for resten av livet, føler jeg må gi opp en del av meg selv om jeg skal prioritere bare barn og flytte hjem...

 

Åh, det var litt godt å få dette ut gjennom tastaturet, håper bare noen kan hjelpe meg å vinkle det utenfra, låser meg veldig opp i den tanken at jeg mister meg selv litt om jeg ikke får tatt de fagene, jobb har alltid vært vikitg for meg, vil være selvstendig og ikke avhengig av andre økonomisk.

Jeg er jo ikke klar over hvor mye tid et barn tar, kanskje jeg ikke klarer å ta fag ved siden av?

Vi har ingen familie her, kun en gjeng med gode venner. Men man kan jo ikke regne med at de kan stille opp om vi trenger hjelp heller.....

Hjelp...... !

[StoltMammaForFørsteGang]

Tror ikke du skal tenke så mye på "de magiske 30", jeg blir selv 30 før barnet kommer - og i Oslo tror jeg snittalderen for førstegangsfødende er 31. Mye mulig at dine karriereambisjoner vil endre seg i det du får barn, men du er ennå ung og har god mulighet til å rekke begge deler - uten å gjøre det samtidig. Å planlegge videreutdanning samtidig som du skal ha barn høres veldig ambisiøst ut, men for all del det er mange som klarer det. For egen del vil jeg heller ha litt mer tid til barnet når den tid kommer, tror det blir nok å henge fingrene i for å si det sånn.

 

Lykke til med valget!

[bittelill]

Hei hei

Jeg får bare si hvordan jeg selv ser på det: Du kan jo få alt. Jeg mener at dere kan utsette hjemflyttingen noen år i stedet for å utsette babyen Eller det ville jeg gjort i alle fall. Jeg tenker også på å flytte hjem etter noen år, men jeg også er i en jobb jeg ikke er "ferdig" med enda, og babybehovet har meldt seg. Selvfølgelig kan det bli tøft ettersom han er borte en del, og det å ta studie på siden av jobben tror jeg er tøft nok UTEN å ha en baby i tillegg, så dette er helt klart argumenter for å vente med babyen. Men jeg tror at hvis du er innstilt på å klare baby, jobb og utdannelse, så gjør du det. Utrolig hva man klarer hvis man må.

 

En annen mulighet er jo å få permisjon fra jobb til å ta utdannelsen, da blir det litt roligere tider mens babissen er liten.

 

Nei vanskelig dette, jeg ønsker dere lykke til med avgjørelsen. Å følge magefølelsen er ofte det rette!

[Idun<3tosmå<3]

Takk for svar:)

Ja, den magefølelsen er ikke god å tyde nå...

Det er stort å få barn, og en vikitg ting i livet mitt, men også en "skummel" ting...

Jeg har det med å tenke at et barn gjør at jeg må velge bort mye annet, jeg glemmer at man også mister enkelte behov når man blir mor (regner i allefall med det).

Utsette hjemflyttingen er nok for meg et mål uansett, jeg trives så godt her. Og mener vi klarer fint å ha barn her uten familien, det er der samboen er litt i tvil...

Men jeg tenkte at mammapermisjonen måtte være en bra tid å få tid til å ta noen ekstra fag....

Det er vel der jeg kanskje ikke helt forstår hvor tidkrevende det er å få barn....

Det at samboen jobber offshore er jo både pos og neg, men ser vi at det ikke går, finner han seg heller en jobb på land...

Jeg vet ikke hvordan det blir om jeg velger permisjon fra jobb for å ta studiet på fulltid, og samboen tar "mamma"permisjonen? Om det kunne vært en løsning?

[Titter]

Hei Trulte!

Jeg kjenner meg sånn igjen i din situasjon når det gjelder utdanning/jobb, barn og hjemflytting....jeg og samboer bor 80 mil fra hjemplassen og har alltid tenkt at vi ville flytte hjem for å få støtte fra familien når det blir snakk om familieforøkelse. Men det ville jo innebære å utsette det å få barn, noe vi heller ikke hadde lyst til... Etter mange runder med for og imot har vi bestemt oss for å forsøke å bli gravid og få barn her vi bor nå! Selv om det er godt med støtte fra familien, er det jo vi som skal ta oss av barnet og med et godt nettverk her og en god familie hjemme tror vi ikke det blir noe problem:) Det er i alle fall det vi har satset på, så da håper vi bare det klaffer snart...

 

Den siste løsningen du beskriver med at han tar pappapermisjon er slik vi har tenkt å løse det. Min samboer jobber også i nordsjøen, så han skal være hjemme med barnet (noe han gleder seg vilt til! ) mens jeg skal ta videreutdanning:) Jeg har flere venninner som har gjort det samme og sier det har fungert kjempegodt for dem! Man får tid til både pappa'n og barnet på en helt annen måte enn dersom man hadde vært i jobb...

 

Men det er klart det er et vanskelig valg og hvilken løsning en velger er opp til den enkelte. Jeg ville bare dele mine tanker med deg, og si at jeg skjønner dilemmaet du står oppi. Håper dere kommer fram til en god løsning, og husk at dere klarer det uansett hva dere bestemmer dere for! Lykke til:)

[Idun<3tosmå<3]

Takk for tankene dine, det er godt å vite at flere har det som meg!!

 

Ja, jeg kommer nok til å lufte ideen om at han tar pappapermisjon, og at jeg da tar et år permisjon fra jobb for å kun ta det året på skolen...

Men det spørs om jeg får permisjon fra jobben da....

Har jobbet der siden desember 06, og jeg må da evt ta permisjon fra august av... Da har jeg ikke jobbet et år en gang...

Eller jeg kan ta noen fag nå ved siden av jobb, bli gravid, og evt ta vanlig permisjon når jeg føder, og at samboen da tar pappaperm...

Da er vi jo begge hjemmeværende, og jeg kan gå skole på fulltid...

 

Jaja, jeg får undersøke litt hvordan det kan løses praktisk, så får jeg håpe jeg ikke mister lysten på barn oppi det hele, da blir nok samboen litt lei seg....