Et lite hjertesukk.....sukk...

[Tante Sofie #]

Vi har vært sammen i 10 år....samboere.....Jeg har så lyst til å gifte meg, men siden jeg egentlig har fortalt ham for leeenge siden at jeg ville gifte meg FØR 10 år var gått, så er jeg i grunnen litt såret over at han ikke frir, jeg...han vet jeg er gammeldags, slik at jeg vil at han skal spørre meg.

For all del , kan jo ikke tvinge mannen til å gifte seg med meg, men overhørteham snakke med en annen, om at han ikke følte seg gammal nok til å gifte seg...HALLO! Når blir han gammal nok da? Ved fylte 50? Det er ikke slik jeg har sett for meg brudebildene, liksom-midt i overgangsalderen og full av hetetokter....med barnebarna som brudepiker/svenner (ok-ok, litt overdrevent, kanskje:-).

 

Men det plager meg at han ikke vil gifte seg, og det går litt utover forholdet vårt, for jeg føler at han ikke vil ha meg! Men om det er det å binde seg som avskrekker ham, så må jeg si at det er mye mer bindende det at vi har barn sammen...

Blæh, jeg er vel bortskjemt og teit, selvopptatt og totalt idiot som lar en sånn sak bli ett problem, når det er mennesker som faktisk sulter og har det vondt her i verden, men allikevel...hadde det vært så fælt å gifte seg med meg........

 

Hilsen selvopptatte lille meg!

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Enig med du. Sånn har jeg og det. Har vært sammen i 4 år snart og han har vært gift før. Han føler vel at han har gjort det opplegget der, men enn jeg da???? Jeg vil og være brud!!!!!!! hender jeg får raptuser og blir sur i perioder over det ja, spesielt nå i bryllupssesongen hvor vi skal i ikke mindre enn 3 bryllup.

[Tante Sofie #]

Kjenner det med perioder igjen ja, var i mange brylluper ifjor, + et i år til en av våre nærmeste venner, men smitter det av-neida! Må være den eneste tingen i verden han ikke blir smittet av, hehe

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Hehe, han sier at det blir da oss og. Men når da?? Er litt enig med deg i at å være for gammel frister ikke akkurat. Også har vårt felles barn hans etternavn slik at storebror ( særkull) ikke skulle følge seg utenfor. Så nå har 3 av 4 samme etternavn og hvem føler seg utenfor????? MOI! Og jeg blir så grinete. Er et kjempe sjeldent etternavn ( kun 7 i Norge med det) og jeg føler det er kjempe unaturlig når jeg ringer og presenterer meg på ulike kontorer,også kommer spørsmålet hva heter ungen, også er det helt anderledes enn meg. Skikkelig kjipt, og sikkert litt barnslig... Men jeg kan være veldig barnslig noen ganger

[Nickey Mouse]

Kanskje ingen trøst, men det er som du sier: barna binder en da mer sammen enn et bryllup! Før vi giftet oss, var det så mange som spurte om jeg ikke var nervøs, redd osv. for å binde meg. Men binde meg gjorde jeg jo den dagen sønnen vår ble unnfanget... (altså, barn før bryllup).

 

Skjønner at det føles sårt, jeg. Selv om man ikke har vært av den som har drømt om bryllup siden en var liten jente, så er det vel noe de fleste jenter/damer har tenkt litt på. Sett for seg hvordan en ønsker det.

 

Er vel ikke noe som kan sies, som kan trøste deg? Men han har jo tydeligvis valgt deg - bryllup eller ikke. Han har valgt å få barn med deg. Utrolig egentlig at menn ikke har noen problem med å få barn, men å gifte seg er skummelt liksom? Er jo nærmest bruksanvisning på å gifte seg. Det følger det IKKE med barna...

[Tante Sofie #]

Hehe, sant nok det med bruksanvisning, thihi!

Jeg kan og være utrolig barnslig, ja! Jeg har ikke vokst om med bryllupsdrømmen i hodet, men allikevel sett for meg at det skal bli min tur en gang.....men grensen (min) er snart nådd, og egentlig syns jeg det er for dumt....selv om det kanskje ikke betyr 'noe for ham å gifte eg, så gjør det det for meg, og hvis det ikke er viktig for ham , hvorfor ikke bare gjøre det for min skyld...?

Uff, jeg blir den som går i våre venners bryllup, en etter en, samtidig som det er jeg som har vært lengst sammen med typen (som ikke vil gifte seg) og som heller ikke vil danse med meg når alle andre sviger seg på gulvet i brudevalsen....neste gang dere er i bryllup og ser en liten veggpryd borte i hjørnet...ja, da vet dere hvem det er....MOI!

[Nickey Mouse]

Men vet han hva det betyr for deg? Vet han hvordan du føler det? Menn er jo kjent for å ikke oppfatte klare hint engang, men må ha det dunket inn med hammer!...

 

Også syntes jeg ikke du er barnslig, da! Man føler det man føler, og det er det ikke alltid så greit å få gjort noe med

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Du, nå begynner jeg å lure på om vi har samme sambo altså

 

Min vil heller ikke danse med meg. Ikke f........ Hmm, vil ikke gifte seg, ikke danse........ Er han mye borte eller?????? hihi

 

Jeg har heller aldri hatt denne bryllupsdrømmen, men jeg har jo alltid regnet med at det blir en dag. Innimellom så tenker jeg at vi gjør det bare på et kontor, ferdig med det. Men så vet jeg at det vil jeg angre på senere. Vil ikke ha et stort bryllup, men jeg vil labbe opp kirkegulvet, ha hvit kjole og bukett og et par fine taler. er ikke så mye å forlange det???? dersom han virkelig elsker meg. Men nå er det klart, er det den samme fyren så skjønner jeg jo at det kan bli vanskelig.......... thihi

 

[Tante Sofie #]

Shit, er det hos deg han er? Han stakk ut for en stund siden, uten å si hvor! Hilse ham da, be ham gå inn bakdøra når han kommer hjem igjen, så han ikke vekker ungene, thihi!

 

Det er sant, man føler som man føler, takk for den:-)

 

Fortalt ham i fjor sommer (eller forfjor?) hvordan jeg skulle ville ha det....men det hjalp ikke mye, gitt:-)

 

F... og, hus, bil , barn, bleieskift, men en kjempkjekk bryllupsfest for å feire alt vi har sammen, se det vil han ikke!!!

[Nickey Mouse]

Skjønner du vil at han skal fri, men ville han svart ja om du hadde fridd? Ikke det at jeg mener du burde det, bare litt nysgjerrig. Så får du heller be meg holde den lange nesen fo meg selv, hvis du ikke vil svare på det

[Tante Sofie #]

Du, det vet jeg jammen ikke om han ville gjort (bare stikke nesa i mine saker, helt greit det, du, hehe)

Tror ikke jeg hadde turd, rett og slett (kanskje det er derfor jeg skylder på å være gammeldags på den måten?)

MEN, han vet at jeg vil, så han kan ikke være redd for å få et nei....å, syns det er kjempefrustrerende, for tror aldri jeg kommer til å bli gift!!! Og så går jeg rundt og er frustrert på alt og alle...mens jeg egentlig prøver å finne ut hvorfor det er så viktig for meg......

[Nickey Mouse]

Kanskje du pliutselig blir overrasket - og gift!

 

Hvorfor det er så viktig for deg kan jo ikke jeg spekulere i (he he, skjønner nå at det begynner å bli sent for meg her...), men jeg tror at hvis jeg hadde begynt å tenke tanken på at jeg ville gifte meg, og var usikker på om han ville - så ville jeg bare ha ønsket å gifte meg enda mer...

 

Vet om to par som har vært sammen i evigheter, og "alle" hadde gitt opp å vente på bryllup. Regnet med at hvis det skjedde ble det ihvertfall bare på tinghuset som en formalitet. Men gjett om det ikke ble to nydelige bryllup ut av det også En bitteliten trøst ihvertfall?

[Tante Sofie #]

Tror nok du har litt rett i det at jeg vil enda mer når jeg tror han ikke vil! Så synd (for meg), egentlig, hehe!

Ja, hadde vært veldig fint med en slik overraskelse, sukk...

Tusen takk for fin trøst:-)

 

Skulle det virkelig skje, så skal jeg annonsere det høyt og tydelig her inne og så er selvfølgelig du og Villemor hjertelig velkomne i bryllupet vårt, hehe:-)

 

Men det er klart, innen den tid er det kanskje ut med pcèr??!!

[Nickey Mouse]

Da håper jeg du plutselig kan annonsere bryllup her inne! Skal sende litt frierstøv i retning mannen din (det må jo gå, her inne sendes jo fødestøv på kryss og tvers, så da må vel frierstøv funke også!)

[Tante Sofie #]

Haha, ja gjør det! Skal åpne vinduene på vid gap, slik at det når fram i løpet av natten!

Så kanskje han frir imorgen tidlig, med stålånde og det hele, hehe!!!'

Da skulle du jammen få blitt forloveren min:-)

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Lite råd:

Snakk med de.

Spør hva de tenker om saken. Si hva dere tenker. List opp fordeler og ulemper. Men trenger det inn med t-skje

[Tante Sofie #]

Sant det, har vært inn på emnet, men endte opp med at vi skal skaffe oss samboer-kontrakt! HA HA; for det var det jeg var ute etter med den samtalen, liksom!!! JA, tydelig de trenger det inn med teskje!

Drit og lort....men skal nå skaffe den samboerkontrakten, men den er vel ikke særlig mye til hjelp ved evt dødsfall ol, når det gjelder det økonomiske ol. (er altså ikke pga sånt jeg vil gifte meg, men det er jo en veldig viktig praktisk side)

 

[*Isabell*]

Mange mannfolk skjønner ikke dette med å gifte seg!! Jeg vil også gjerne gifte meg.. av flere grunner, vi har til sommeren vert sammen i 10 år, har hus og bil og en liten datter.

 

Mye av grunnen er jo selvsagt opplevelsen og alt som følger med rundt et bryllup. Men så er det jo mange praktiske sider i fht til økonmi og vist det nå skulle skje noe med en av oss. Også har jeg lyst å være kona:) (he he... følte meg plutselig haug gammel) Sambo skjønner ikke vitsen med å bruke så mye penger på en fest han da!! Tulling!! Hi hi.. etter at frøkna ble føft har til og med svigermor "maset" på ham:)

 

Han ønsket at vi kun hadde hans etternavn på snuppa, jeg sa det var greit vist han garanterte meg et bryllup, snuppa har mitt etternavn også :/

 

Men så skal det nå sies at jeg har vanskelig for å forestille meg han frem ved alteret. Blir liksom HELT feil når jeg ser det for meg Og vi er enige om at skulle det nå skje at vi gifter oss så blir det i kirken:)

 

Nei den som har gode overtalelsesråd må bare komme emd, tror jeg har prøvd det mest:)

[Tante Sofie #]

Ja, råd tas i mot med takk:-)

Egentlig, så kunne jeg tenkt meg å bli viet i hagen, ved en enkel seremoni, men vet ikke om det er lov i Norge?

Hvis ikke, måtte det blitt i kirken, for har ikke lyst på borgerlig vielse. Men vi er litt sure og vrange for tiden, jeg og sambo, så må vel se langt etter hele greia! Men det bunner vel i min frustrasjon, for tiden!

Hvorfor skal det være så sinnsykt vanskelig for ham, liksom! Andre gifter seg jo!!!

Dummingen min:-)

[*Isabell*]

Hm... lurer på om det er noe som går.... dette med å være sure og vrange liksom... her har det vert glefsing i en uke nå (uff må inrømme at det er meg som glefser) sambo har nesten gått på tå i hele dag!! en venninne av meg og asmbo har det samme... hm... snodig..

 

MEN... er ikke sikker på det med vielse i hagen... jo tror det går an syns å huske at jeg så den derre presten på Tv2 viet noen nede på en brygge en gang, det var vist der de møttes for første gang eller noe sånt. Skikkelig romantisk.

 

Hi hi... sambo er litt sånn at han skal ikke gjør noe fordi alle andre gjør det så jeg har prøvd om vendt psykologi eller hva man skal kalle det. Hadde jo vert en god ide om vi var "første" par ut!!! Men neida:) Noen år til så har jeg kanskje bearbeidet han nok. Tok jo "bare" 6-7 år før han gikk med på å få barn:)