Gjest Skrevet 16. juni 2007 #1 Skrevet 16. juni 2007 Herregud, vet ikke hvordan jeg skal få dette til jeg, hele hans familie kommer jo også =( Oppdaget dette i går etter en stund med mistanker...faen ta han!!!!!!!!! Vi har en sønn på 2,5 md og en jente på 3 år og jeg har aldri så mye som sett på noen annen mann! Han har oppført seg rart en stund, også når je var gravid men jeg trodde han var nervøs for papparollen osv i begynnelsen og ikke at han var utro. Men denne siste mnd har han knapt vært hjemme, overtid har han sagt. Han er svært lite med barna sine og virke ikke opptatt av oss.I går kveld dro han av sted og jeg fikk en tlf fra en venninne som sa hun så bilen vår i innkjørselen til en venninne av oss. Dette er en felles venninne av meg og mannen min.Jeg ble så redd men klarte ikke helt og virkelig tro at de har et forhold.Hun som ringte sa hun kunne komme å sitte barnevakt litt så jeg kunne dra bort å se selv. Jeg dro bort dit og trengte ikke lang tid for å forstå at her var det utroskap og dritt =( Gikk opp på verandaen og så de nakne i stua, jeg bare løp hjem og har ikke orket si det til han en gang. Han kom hjem kl 02.30 i natt og sahan skulle jobbe i dag, det er bare løgn de også. I morgen er det barnedåp og jeg har ikke krefter igjen i kroppen og føler meg som et vrak. Barna mine har vært urolige i dag også så de merker det er noe=( åååååååå hvorfor skal dette skje oss? Jeg måtte bare få ut litt, aner ikke hva jeg skal gjøre nå, orker ikke fortelle familien og orker ikke snakke med han nå.
Expat Skrevet 16. juni 2007 #4 Skrevet 16. juni 2007 Pus, du er ikke anonym nok, du må slette profilen for at vi ikke kommer igjennom til profilen din... Forøvrig, klemmer på, for en situasjon...
Northernlights Skrevet 16. juni 2007 #5 Skrevet 16. juni 2007 Hva er det med disse idiotpappaene???!!!!Setter de ikke pris på kona si og barna sine????? Sender deg en stor klem. Har ikke mye å gi av råd, men jeg tror det beste er at du holder maska gjennom barnedåpen...MEN; ta det opp med han i DAG! Han kan gjerne vite at du vet! Ingen fortjener å oppleve utroskap. Toskete mannfolk!!arghhh!!! klemmer fra
Gjest Skrevet 16. juni 2007 #6 Skrevet 16. juni 2007 Huff har ikke ord jeg...for en dritt... Jeg har tatt exen min på fersken med ei venninne...og da bar det rett ut...men vi hadde ingen barn da... Du må jo være uhyre sterk som greier å holde maska...jeg hadde ikke greid det...jeg hadde fortalt alle hvordan ståa var...barndåp eller ei... Lykke til klem
Fisk med CV Skrevet 16. juni 2007 #7 Skrevet 16. juni 2007 Fy søren for en dritt..men du må jo nesten bare ta tak i det å snakke med han om dette. Skjønner at det er utrolig kjipt og skulle ha en dåp midt oppi dette, men om dere skulle avlyse nå ville det kanskje bare gjøre vondt verre... Ring og få han hjem nå så dere får snakket sammen!
Kludrepluten Skrevet 16. juni 2007 #8 Skrevet 16. juni 2007 Du skulle tatt bilder av dem, sendt til han mms. Fy for en gubbe. Håper snurren hans faller av en vakker dag! Sender deg en klem og styrke til å komme igjenom dagen i morgen!
<3 Legoland <3 Skrevet 16. juni 2007 #9 Skrevet 16. juni 2007 Ta det opp i dåpen !! Foran hele familien hans !!
2 søte små gutter Skrevet 16. juni 2007 #10 Skrevet 16. juni 2007 Huff da, kjip situasjon. For en tosk av en mann, altså - jeg hadde kastet ham på dør !
Northernlights Skrevet 16. juni 2007 #11 Skrevet 16. juni 2007 Jeg vil komme med et råd likevel. Jeg oppdaget utroskapen til min x på bursdagen til minstejenta mi. Vi skulle ha selskap den dagen, med gjester fra familien hans. Jeg valgte ikke å si det til mannen min, men ringte straks ei av de som skulle komme i selskapet. At hun visste "hemmeligheten" gjorde det faktisk litt lettere! Så hvis du har en person du stoler på,som er fra hans side, si det til henne. Ring henne nå,og snakk med henne. Jeg sa ikke fra til mannen min før det var gått ei hel uke.... Jeg klarte merkelig nok å holde maska gjennom bursdagen, men da var bare fordi jeg hadde støtte fra en person som var der. Var godt å vite at jeg hadde det.. Så det er vel det eneste rådet jeg kan komme på...annet enn å avlyse dåpen,men det vil du sikkert ikke.
gutt♥02.04.07♥jente♥18.11.10♥ Skrevet 16. juni 2007 #12 Skrevet 16. juni 2007 for en dritt!!! jeg ville sakt d høyt til alle under dåpen(på engelsk,så ikke barn skjønner d) drit han ut!!!!!! dump han forran alle! (kanskje dumt å ødelegge dagen for alle,men jeg vet ikke om jeg hadde klart å skjult d jeg :-( kommer hun "venninen"hans/deres også eller? uff skjønner at dette er jævli vanskelig å vondt... vet ikke hva du skal gjøre...du må ivertfall kvitte deg me den jævla søpla av en man.. masse klemmer til deg! :-) lykke til i morgen!
Süsse Skrevet 16. juni 2007 #13 Skrevet 16. juni 2007 Jeg hadde avlyst daapen paa ubestemt tid og fortalt alle hva grunnen er. Det maa väre forferdelig aa gaa igjennom en slik dag under slike forhold.
Gjest Skrevet 16. juni 2007 #15 Skrevet 16. juni 2007 Han er ikke hjemme, han er vel med henne. Jeg vet ikke hva je skal gjøre, føler meg helt tom. Han ville så gjerne ha et barn til, det var faktisk han om foreslo det og maste om det hver eneste dag i ukesvis. Og så kommer sønnen og han bryr seg ikke om oss =( Jeg er vel ikke pen nok lenger, ikke vet jeg hva det er. Snill har jg vært mot han hele tiden.
may-mom-05 Skrevet 16. juni 2007 #16 Skrevet 16. juni 2007 All min medlidenhet til deg! Fy søren for en mann! Jeg kan bare ikke fordra (mann)folk som er utro - det er så motbydelig og respektløs som det går an å få det. Og at du attpåtil skal klare å være "blid" og oppegående for barna dine og dåpen i morgen - det skal haes guts for å få til. Hadde jeg vært i en slik situasjon, så hadde jeg ikke klart å la være å konfrontere partneren, men hva gjør man når man har ett gedigent selskap å holde dagen derpå....? Synes virkelig synd på deg, sånt er så utrolig vondt og ikke minst sårende. Ønsker deg alt godt, og ikke minst "støtte", for det er ingen ønskesituasjon du er i Lykke til!
<3 Legoland <3 Skrevet 16. juni 2007 #17 Skrevet 16. juni 2007 Jeg blir bare såååå rasende når jeg hører om sånne mannfolk !!
Fisk med CV Skrevet 16. juni 2007 #18 Skrevet 16. juni 2007 Ta frem dressen han skal ha på seg i morgen og lim på en lapp på baksiden der det står "Jeg har liten pikk, derfor er jeg utro"
Tante Sofie # Skrevet 16. juni 2007 #19 Skrevet 16. juni 2007 Duuu, be ham om å komme og lese ett innlegg på pcèn, så viser du ham ditt innlegg- la ham lese det i fred og ro og studer reaksonen hans! Kanskje på tide han innser hvilken idiot han er! På denne måten slipper du å si det til ham med ord! Han er ikke verdig deg, og hu venninna deres er heller ikke noe å samle på! Gode støtteklemmer sendes deg!
Expat Skrevet 16. juni 2007 #20 Skrevet 16. juni 2007 Er venninna fra i går tilgjengelig i dag? Kan hun gå over til hun der han er hos, ringe på og si at du har sagt at han må komme hjem for du vet alt? Er hun tøff nok til det?
Theo&Mamma&Is Skrevet 16. juni 2007 #21 Skrevet 16. juni 2007 Stakkars deg!!! Det må være helt forferdelig, sender masse varme klemmer.Får helt vondt i magen, at folk som er utro ikke skjønner hvor mye de sårer den som de er sammen med. Han kunne ihvertfall vært mann nok til å slå opp med deg først. Og for en "veninne"
Gjest Skrevet 16. juni 2007 #22 Skrevet 16. juni 2007 Vi gitet oss i fjor vår, lillemor var brudepike og alt var rosenrødt.. Ble gravid på den tiden også og han var så glad. Jeg fatter ikke hva som har skjedd med mannen, han er som en fremmed nå =(
mamma&piratene Skrevet 16. juni 2007 #23 Skrevet 16. juni 2007 Uff...det må være helt forferdelig ! Jeg har ikke opplevd utroskap,men sender deg en stor klem. Håper du "samler styrke" og kommer deg i gjennom morradagen. Og at du har noen som kan støtte deg !
1litenOg1Stor Skrevet 16. juni 2007 #24 Skrevet 16. juni 2007 Åh for en drittsekk han er! Lykke til i morgen,uansett om du velger å gjennomføre dåpen eller avbryte.Jeg er enig med ei litt lengre oppe her: Hvis du skal gjennomføre dåpen er det sikket lurt at du har en god venn eller nær familie der, som du kan fortelle alt til og som kan støtte deg underveis.Så kan du be mannen din dra til H etterpå.
Gjest Skrevet 16. juni 2007 #25 Skrevet 16. juni 2007 Enig med leadern! Hadde sagt at han ikke var velkommen i dåpen! Men jeg er utrolig krass og bestemt når det gjelder sånn. Jeg ferska samboeren min (nå eksen min) i å pjegge på venninna mi. Jeg gikk inn på rommet og sto der og så på dem. Så kremta jeg og pilka borti ryggen på sambo. Han ble oppmerksom på at jeg var der og så gikk jeg bare ut. Og lot som ingenting. Jeg ble aldri sint eller noe, var bare helt kald. Men noen netter etterpå våkna jeg at jeg ikke fikk puste. Jeg gikk og gikk og gikk rundt i stua og prøvde å bare puste heeeeelt rolig. Jeg snakka med kompisen min som er psykolog og han sa at det var nok en reaksjon på alt. Men jeg følte ingenting, bare at jeg var tom. Ikke sint, ikke tårer ikke noe som helst. Kun det der angstanfallet noen netter etterpå. Og da bestemte jeg meg for å gå. Mitt råd: ha dåpen og fortell hvorfor han ikke er i dåpen. Si at du ferska han i å pjegge venninna di (navngi henne gjerne) Det hadde jeg gjort!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå