Keisersnitt

[To barns mor og 75-modell.]

Hei! Jeg lurer på hvordan det er å ta planlagt keisersnitt. Er det noen som har lyst til å fortelle, som har gjordt det? Hvordan hadde dere det i tiden etterpå?

Takker for svar:-)

[superbabe007]

se på keisersnittdebatten du

[ღMaria har TO prinsesserღ]

det var rett og slett forferdelig..hadde ikke anbefalt min verste fiende det..jeg lå på observasjon i et døgn og kom da ikke opp av sengen på en stund,det hadde nok vært bedre om jeg kom meg opp samme dag..tiden etterpå var vondt..vondt å sove,vondt å gå,vondt å reise seg opp..++ jeg hadde da i tillegg to barn på nyfødtintensiv,så jeg var rimlig sliten og stressa..pluss at jeg hadde skyhøyt bt..tok mye medisiner..men mange har fine opplevelser å da..

 

under operasjonen var alt bra..var vansklig å puste,men jeg lever jo=)

[Gjest]

Oj, oj her synes jeg du fikk voldsom skremselspropagnanda! Jeg tok planlagt KS med nr 1 siden han lå i seteleie, og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke var noe som helst problem. Jo, da hadde litt vondt da bedövelsen gikk ut og jeg var selvfölgelig ikke spesielt mobil dagene etter snittet, men smertene var ikke i närheten av de jeg hadde forventet meg! Har flere näre venninner som har tatt KS og som har samme erfaring som meg!

 

Det eneste jeg har å klage på er jo fölelsen av å bli snytt. Skulle jo gjerne ha födt på naturlig måte. Men, resultatet er jo det samme. MAN BLIR MAMMA :-)

 

Hvorfor skal du ha KS?

[Gjest]

Jo, glemte å si at jeg var oppe og gikk samme dag. Og morgenen etter var jeg oppe å dusjet uten hjelp! Det tok jo sin tid, og såret föltes stramt. Men det gikk overraskende bra!

[Maren-mi]

Hei ! Jeg er 32 år.

Har du vært igjennom hastesnitt ? Har du født før, på normal måte?

 

Jeg måtte ta ks med mitt første barn, da hun var i seteleie. Det var i 2001. Jeg hadde en fin opplevelse. Jeg fikk vite om det i god tid, og ks ble tatt en uke før termin.

Det værste var i grunnen å få satt inn den greia som skal inn i urinblæra. (husker ikke hva det heter nå, men det skal være en bitteliten pose inni der for å samle opp urinen under operasjonen, som de må sette inn før selve bedøvelsen ble satt. Dette var så vondt for meg, at jeg måtte ha lokalbedøvelse, men vanligvis er visst ikke bedøvelse nødvendig)

 

Det hele var littt skremmende, men jeg følte likevel jeg ble tatt godt vare på, under hele operasjonen. Jeg er ganske følsom i nervene, og tåler ikke mye, men jeg sitter ikke igjen med noen vond følelse etterpå.

Og det var litt vondt og ubehagelig da de satte bedøvelsen i ryggen. men anesti-legen var god til å forklare, og tok seg god tid. Bedøvelsen virket ganske fort, og snart følte jeg meg trygg.

 

Som sakt av en av de andre her, så var det vanskelig å puste, men det var bare en følelse som ble til pga bedøvelsen. De fulgte med blodtrykk og alt det andre hele tiden. Du vil selfølgelig ikke kunne se noe av det de gjør, for det blir hengt opp et teppe foran deg og magen. Jeg hadde mannen min på den ene siden av hodet mitt, og en sykepleier på den andre siden.

 

På den annen side, vil du kjenne at de holder på med deg. Jeg følte det som en dulting på magen min. Det var et puss fra bedøvelsen, da de skjærte inn i alle lagene de må igjennom for å komme inn til barnet. Dette høres fælt ut, men det er jo bare en naturlig del av det hele.

 

Etter at barnet var kommet ut, og alt var i orden, følte jeg en enorm lettelse. Men så var det jo det at jeg skulle bli sydd sammen igjen og da... jeg begynnte faktisk å få litt panikk da jeg så smått begynnte å kjenne føttene mine igjen. For de var helt bedøvd. Jeg var redd de ikke rakk å sy meg igjen før jeg kom til å kjenne det. Men ingen fare, de rakk det i god tid, det var bare jeg som ble litt redd.

Fikk jenta vår på brystet en liten stund, før de måtte ta henne med for å rengjøre henne, og suge ut fostervann fra halsen hennes.

 

Etterpå ble jeg trillet på overvåkningen, mens pappan og jenta vår ble tatt med til fødeavd. Jeg var jo veldig omtåket til å begynne med, så jeg ble der en stund. Men etter en stund kom pappan med jenta vår ned til meg, og jeg fikk ha henne på brystet, og sikkert også gi henne melk. De kom til meg i flere runder, selfølgelig. Men jeg lå der bare noen timer, før jeg ville opp på fødeavd, og det fikk jeg lov til.

 

Jeg var i svært god fysisk form den gangen, siden jeg hadde jobbet fast som fjøs-avløser i 6 år. Det tror jeg hjalp meg mye etterpå, siden jeg var oppe å gikk samme em/kveld, og hadde ingen besværligheter med hverken op.såret eller noe annet.

Da kan det bli litt verre nå, siden jeg har vært sofa gris de siste årene, og har ikke trent noe særlig i dette sv.skapet så langt. Men har tenkt å gjøre noen styrkeøvelser. Det gjelder vel også i stor grad vanlig fødsel, siden jeg nok må ta i bruk alle muskler jeg har.....

 

Men ønsket og håpet er å føde vaginalt denne gangen, men kan ikke legge skjul på at det føles lettvindt å ta ks....men samtidig må det jo være en medisinsk grunn til det. Tror de med sterk fødselsangst vil kunne få det, men det er opp til sykehusets praksis sikkert.

 

 

 

 

 

 

[pandabjørn]

Jeg hadde akutt ks når jeg fikk sander 29 mars 2006...alt var over på 14 min! fikk full narkose siden jeg ikke kunne få epedural!

og jeg våknet av narksosen ca 3 timer senere, og var i dusjen 2 timer deretter...det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle klare siden jeg sliter med handikap i begge bena så var jeg stolt av meg selv som klarte å gå til dusjen !

jeg skal ha planlagt ks i nov, og det gleder jeg meg til faktisk !

og det blir full narkose denne gangen også..

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde flott keisersnitt i april. Planlagt keisersnitt. Det er noe HELT ANNET ENN AKUTT. Slutt å høre på disse skremsel-innleggene. Jeg var oppe etter 2 timer. Sve litt i såret de første dagene, men alt gikk flott. Min jordmor sa rett ut: Du må slutte å lese media om keisersnitt...det er så "hauset" opp med skremsel osv...

 

Mitt råd: føler du for keisersnitt, så ta en prat med legen/jordmora di...og ikke folk her inne. Her inne er det såå mange bedrevitere som ikke aner hva de snakker om.

[Anonym bruker]

Gjør det som er best for DEG og DIN kropp, psyke osv...ikke hør på folk her inne, enig med anonym over. Jeg har 2 planlagte keisersnitt og 1 vaginal fødsel bak meg. Alle 3 helt forskjellige opplevelser. Du må som sagt gjøre det som er ritkig for DEG.

MOdig av deg å lufte det på BIM......her er det mange som snakker om ting de ikke vet hva er...men snakk med fastlegen din eller den kontakten du har i helsevesnet. De har peiling...ikke folk her.

[marita*mamma*har fått jenta]

hei

jeg tok planlagt keisersnitt i feb 2003 med min datter pga sete leie.

jeg kom inn fredag på sykehuset.hele ks gikk kjempeflott og jeg var i like god form etter på jeg var ferdig.var ute av senga og gikk samme dag.er jo vondt når man skal reise seg og komme ut av senga siden man hele tiden bruker mage musklene.og jeg husker jeg hadde noe rusk i halsen men det gjorde så vondt da jeg hostet hehe...da river det i magen.jeg fikk beskjed om og være på sykehus i ca 7-10 dager.allerede tidlig på tirsdagen fikk jeg lov og dra hjem .jeg fikk morfin i låret på fredag og lør så klarte jeg meg helt uten en eneste pille.var nesten helt fin etter en ukes tid.det var også flere som hadde født naturlig som så ut som de hadde det verre enn meg der inne.

jeg har en fin erfaring med ks og gjør det gjerne igjen om jeg må.

er ikke noe å grue seg over.

 

men så er det slik at noen tåler mere enn andre så det er ofte delte meninger om dette.men lykke til hva du en velger:-)

[ღMaria har TO prinsesserღ]

mente ikke skremme deg,men vil ikke lyve..alle har forskjellige opplevelser..og jeg hadde det ikke så bra..fikk ikke gått opp av sengen før 2 dager etter og det gjorde nok at alt var såå vondt..så hvis du kommer deg opp med en gang blir det bra=)=) i tillegg så irriterte stiftene så ille og jeg hadde infeksjon..så jeg var veeeeldig uheldig..har hatt mye plager og er ikke kvitt alle enda..(2mnd siden)

lykke til

[pandabjørn]

ღMaria fikk TO prinsesserღ

 

Ikke rart du var sengeliggende hvis legen hadde stifta såret ditt igjen!!

au sier jeg..

jeg ble sydd innvendig og slapp å ta stingene, håper de gjør det slik i nov også..

skjønner ikke at de stifter lengere trodde det var gammeldags jeg??

 

[Har tre søte små]

Jeg ble også "stiftet igjen" i oktober 2005. Trodde det var vanlig praksis jeg, de fleste jeg kjenner som har tatt ks i det siste har også blitt stiftet. Ble ikke sengeliggende av den grunn da, men det var ikke særlig behagelig heller da. Håper de kan sy denne gangen i stedet for.

[mamme te snart 3]

Eg blei i\og stifta i gjenn trur eg juli -04 ...

det som faktisk er viktist å tenka på er atte det er ein oprasjon.. å det kan føra med seg komplikasjoner..å det er mange som får betennelse og veldi vondt...

sjøl om eg hadde ein fin opplevelse med haste kjeisanitt så håpar eg på å sleppa denna gangen å heller fødda vanligt...

lykke til unsett kva du gjer!!

[Anonym bruker]

Jordmor på sykehuset, som har drevet med dette i mange mange år, sa rett ut til meg: Komplikasjoner er svært sjelden ved planlagt keisersnitt. Kun en liten promille, og skjer det komplikasjoner er det som oftest at det er små infeksjoner i såret som leges fort. Hun sa at nå er det på tide at kvinner ikke lar seg skremme av medias fremstilling av keisersnitt. Det er faktisk mange komplikasjoner ved vagianl fødsel også...men disse ties det om.

 

 

[:)Elvira i magen :)]

Har hatt 2 keisersnitt.

Absolutt ikke noe problem.Var oppe å gikk samme dag.Det er klart litt vondt, men ikke noe å være redd for.