ingen drömme situasjon.....

[Anonym bruker]

har mest lyst til å pakke og ta med ungene å dra men redd jeg gir opp for lett....

[yinyang]

Prøv å se situasjonen utenfra...

Og hva er best for barna?

Hvordan har du det selv?

 

Jeg slet lenge med avgjørelsen, men nå når jeg er alene, har jeg det bedre enn på lenge.

Trenger ikke ta hensyn til annet enn meg selv, mine tanker, mine behov, og barnas behov, og ro for oss tre...

Ungene har det bedre nå til og med.

 

Så, jeg kan ikke gi annet råd, enn at ting vil ordne seg som aleneforsørger, HVIS du velger det. Men tenk nøye og gjør det beste for barna.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har det ikke bra, jeg har det ikke sånn jeg vil ha det...

ungen har det ikke bra NÅR DET IKKE ER BRA MELLOM OSS.

 

men det er han jeg vil ha det bra med og det er han jeg vil dele livet mitt ´med, men det funker ikke...

 

er utrolig sliten om dagenm så vidt jeg greier å stå på beina...

redd for å bli alene å..

 

men vet at jeg er sterk og at jeg greier det... men er ikke dettte jeg innest inne vil, men dette som kanskje hadde värt det lureste..

 

takk for at du ville svare...

 

hi

[Anonym bruker]

samme hva du gjør,så tenk deg nøye om!!!!!!!!!jeg sitter her alene uten en x og angrer livet av meg!!!Og vet enda ike om det er mulig å fp tilbake det vi hadde....Vit at du harprøvd,og gjort det du kan for at det skal fungere før du går hvetrfall!

Men uansett hva du velger og hva du gjør-så kommer du til å klare deg fint-bare vær sikker!!!

Lykke til!

[Anonym bruker]

og når vet man at man har prövd alt? og gjort det en kan?

[Anonym bruker]

For min del handler det om hvordan en har det med seg selv over lengere tid.

Hvis du er ulykkelig over tid, har prøvd på mange måter å forklare det til kjæresten, men han skjønner ikke eller driter i det, da er det på tide å flytte.

 

[Anonym bruker]

da burde jeg ha flyttet for lenge siden=(

 

 

 

hi

[yinyang]

Høres ut som det er tid for å ta det store steget. Det er skummelt, men du vil forhåpentligvis få det bra i fremtien. Jeg brukte vel omtrent 4-5 år på å gå!

Vi lever bare en gang... Og må kunne gjøre det beste utav det livet vi har.

Selv om det kanskje virker egoistisk med samlivsbrudd, at man burde tåle mere, så gjør man noe godt for barna også ved at mor og far får det bedre..

 

Klem til deg, og håper du finner ut av tingene