Mitt aller første syteinnlegg!!

[minimegogtrollet]

Men nå er jeg virkelig begynt å gå lei. Har hatt noe bekkenløsning de siste dagene, er trett, varm og det eneste jeg gjør er å sove. Er ikke noe selskap for de rundt meg. Og det plager meg. Vil bare ha energien tilbake! Det er så mye jeg vil gjøre, men jeg orker bare ikke......... huff..Synest synd på sambo som må ta seg av absolutt alt her hjemme... har egentlig ikke lyst å syte for jeg er jo så enormt heldig som faktisk er gravid. var "prøver" i to år så dette er noe vi virkelig vil og ønsker oss. Må likevel bare få ut litt steam kjenner jeg. Depper for ingenting, og lar alt gå innover meg ! huff.. Må ut og trekke frisk luft og drikke litt vann tror jeg!

[Nina-med passasjer]

er lei selv,selvom lillemann er aldrig så mye ønska.

skjønner deg veldig godt.

 

men det er ikke lenge igjen:)

 

trøsteklemmer:)

[minimegogtrollet]

takk og klem tilbake:-)

[lemontree]

Jeg kjenner meg sånn igjen!!! Jeg hadde en skikkelig runde på mandag. Jeg har vært i kjempeform helt til nå, og er så vandt til å gi jernet. Har hatt så mye å gjøre hele tiden også, så jeg har knapt fått med meg at jeg begynner å bli ganske så høygravid (34+4). Men på mandag sleit jeg meg ut fullstendig da jeg skulle levere "storebror" i barnehagen. Hadde bannet meg på at jeg skulle rekke en bestemt buss til skolen, og freste oppover bakkene med barnevogna i den ene hånda, og skjøv to-åringen på 3-hjulssykkel i den andre. Fløy til bussen, stinn av dårlig samvittighet, og rakk den - men til hvilken pris!!! For en IDIOT! Var gørrsliten resten av dagen, vondt i hele kroppen, det dunket i korsryggen. Ringte til samboeren min etterhvert og måtte bare gi beskjed om at nå måtte jeg ha hjelp, til å ta oppgaver jeg ikke orker lengre, og ikke minst til å forstå at jeg må begynne å ta hensyn til at jeg er gravid. Ble bare møtt med forståelse, og velrettet bekymring og omsorg, men jeg bare gråt og var skuffet. Jeg skal levere oppgave sammen med en annen, og er livredd for å ikke yte min del, vil virkelig ikke være til belastning for henne, og at hun skal bekymre seg for om vi skal få dette i havn fordi jeg er så gravid nå etterhvert. Jeg satt og gråt ovenfor henne, og følte meg bare helt håpløs! Til slutt greide jeg å sette ord på at jeg hadde så dårlig samvittighet og at jeg syntes det var ille å innse at jeg må ta ekstra hensyn, og ikke kan si med like stor selvfølgelighet at det fikser jeg, joda! Men hun ga meg også bare beskjed om at det var tull, og at jeg ikke måtte tenke sånn. Og det vet jeg jo at hun mener.

 

Nå har min herlige samboer ryddet hele leiligheten, og på onsdag tok han med seg gutten og jobben og dro til svigermor, slik at jeg bare kan konsentrere meg om å levere i morgen, og ikke tenke på noe annet. Det har vært så godt, og nå tror jeg det blir skikkelig bra, det vi leverer... Jeg har funnet ut at dårlig samvittighet er skikkelig gift i systemet, det hjelper ikke noen, i stedet skal jeg være skikkelig takknemlig for all hjelp jeg får, ikke unnskylde meg, bare ta imot og gjemme all forståelse jeg møtes med som solstråler i hjertet...!

[minimegogtrollet]

Huff ja, det er ikke så enkelt som vi skal ha det til dette. Må vel bare infinne oss med at vi ikke mestrer alt lengre. Men kroppene våre kommer tilbake til oss heldigvis. Jeg er selv "bare" 31+3 har kjendt på dårlig samvittighet lenge. Spesielt ovenfor samboer.. men som du får jeg også for det meste forståelse av han, likevel tror jeg han gleder seg til jeg blir mitt gamle jeg igjen! Og det gjør jammen jeg og......Håper dagen i morgen blir bedre. Det var godt å lese at jeg ikke var alene om å ha disse følelsene:-) selv om jeg visste jeg ikke var det:-) Masse lykke til med oppgaven din, det går nok veldig bra!

[Siljevanilje:)]

Det ER tungt. Og så har liksom alle andre klart det, så da mister man liksom litt retten til å klage, føler jeg, og blir bare irritert over alt mellom himmel og jord i stede...

[lemontree]

Tusen takk!

 

Det er helt riktig som hun under her skriver at man liksom tenker at man har da ikke lov å "legge seg ned", når kvinner har fått til dette til alle tider...? Men jeg må si, førstegangsmamma, at sist var jeg myyye mer sliten enn denne gang, jeg tror rett og slett det er ganske utslitende med alle følelsene som røsker i én når man blir mamma første gang? Jeg var ihvertfall helt utslitt av tanker! Og det er jo like viktig å gi plass til å bearbeide dét, som å hvile bekkenet innimellom...

 

Og så skal jeg love deg at samboeren min gleder seg til å ha meg tilbake 100%! Han syter litt, han óg, skal jeg si deg, men det har jeg bestemt meg nå for at jeg skal tåle, uten å føle meg presset og få dårlig samvittighet igjen...

 

Ha en fin dag!