Hva er det verste/skumleste som har skjedd barna deres?

[Holly❄️]

* Da gutten min (3)brant seg kraftig på peisen for 1 1/2 år siden)... ÅÅÅÅ; glemmer det ALDRI!! Evig dårlig samvittighet.. Satt på en bil som gikk av seg selv, og ble sittende fast med hånden inntil en glovarm peis.Var svidd helt inn til beinet.Er merke på peisen enda:( Måtte transplantere hud, og ble lagt i narkose 3 ganger... Tok mange mnd før behandlingen var over.

 

* Da jenta (1) mi kastet opp og hadde diare i 2 uker, og da hun plutselig ble kjempedårlig og fikk 41 i feber... ble innlagt. Huff, ble bra igjen uten behandlig heldigvis:)

 

*Da vi skulle hente gutten vår etter et overnattingsbesøk hos svigermor. Fant henne ute på en cafe, mens han var BAK bygningen HELT alene på en lekeplass. Må nevnes at dette var rett ved E6, på et svært populært stoppested. Hvem som helst kunne tatt han.... Hun bare satt der med kaffen sin, kjente jeg hadde hjerte i halsen, løp som en gal etter han....

 

* Da gutten vår besvimte etter en legebehandling. Dette skjedde to ganger. 3. gangen skjedde det hjemme, og det var et kraftig anfall. Tatt mange tester etter dette, kan ikke utelukke epilepsi. Behandles ikke enda, siden han ikke har hatt anfall siden, heldigvis... Det var fælt og se den lille prinsen min slik..... Helt hjelpesløs....

[Expat]

Jeg er ikke kvalifisert til å hoppe etter den Virkolaen der...

Som K sier "Goodness mammi"...

[2 på jorden og 1 i himmelen]

Med snuppa må det ha vært den gangen hu holdt på å dette ut av vinduet i 2 etg..... ble redd ja.

 

med Poden må det ha vært når han fikk kramper 5 dager gammel og ble lagt på intensiven og måtte gjennom masse masse prøver.

 

med engelen vår, når han døde.

[Holly❄️]

Huff, så trist at dere mistet den ene...

 

Hvorfor hadde gutten deres kramper da?

 

Ikke nødt og svare..

[prekæs]

Sønnen min har vært i afghanistan som soldat. Bør jeg si mer?

[trekløvermor]

Da min datter på 8 ble opererert for en hjernecyste. Det som er ille er at den har kommet tilbake og hun skal opereres på ny om 14 dager....

[2 på jorden og 1 i himmelen]

Huff grøss...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Har heldigvis ikke hatt så masse fæle ting jeg..

 

Men det verste var å se at han datt ned trappa..!

Jeg skulle bare opp og kle på han jakka, så lot grinda stå åpen.

Men når vi var oppe hadde katta vår kommet inn, så Daniel fikk kose litt me han. De løp litt rundt i stua sammen, dvs Daniel jaktet mer på katta!

Men så løp katta til trappa og Daniel fulgte i en fart etter!!!!!

Jeg hadde problemer i en lang tid å reise meg opp fra gulvet, føltes som om bekkenet skulle rase sammen.

Allikevel har jeg aldri vært raskere opp.

Jeg løp som en gal for å prøve å få tatt igjen Daniel, jeg strakk ut handa og da tok han benet utenfor trinnet og ramla ned.

Det var FÆLT å se at den lille kroppen tok salto og det lille hodet hans traff kanten av trappetrinnet.

Jeg ropte bare NEEEIIIIIIIIIIIIIIIII......

 

Han har alltid vært slik at kommer vi etter han går han enda fortere, og det gjorde han til gangs den dagen.. =(

 

Ringte på legekontoret me engang og kom inn 5min etterpå.

Ingen skade var skjedd, heldigvis!

Bare et blåmerke.

 

 

[2 på jorden og 1 i himmelen]

De konkluderet med at det var noe som heter 5 dags kramper, men de var redde for eplepsi.

Det værste var alle testene de måtte ta av han. Og kurst i gjennomlivning av spedbarn vi fikk før vi dro hjem fra sykehuset.

 

Bare sånn for å ha sagt det så er han helt helt frisk nå!! var et hjertebarn men er nå erklært helt frisk.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

trekløvermor

 

Uff, så trist! =(

Håper det går bra me henne og ikke minst deg og dine!

 

Klem fra

[trekløvermor]

Takk for omtanken!!

 

Hun har en egen hjemmeside hvis du har lyst til å kikke:

 

http://www.maelca.com/Elisabethskamp.htm

 

Når man står midt oppe i noe sånt så er det utrolig hvordan man klarer seg!! Man kan ikke tillate seg å tenke negativt, vi tenker bare " dette fikser vi " og det gjør vi også.

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Har vært mye, og jeg vet ikke hva han opplever som det verste.

 

Men for min del var det verste da eldstegutten hadde sitt 2. apne/livløshetsanfall og han var helt kald og stiv og gråblå der han lå.

 

Fikk da liv i han og etter dette ble ting som heftige lungebetennelser, apne anfall (etter han fikk pustemonitor) og hjertefeil bare småplukk.

 

Men, jeg må si jeg ikke var så høy i hatten da han kastet opp etter hvert måltid i 3 uker da han var baby og vi begynte med mme.

Fastlegen sa omgangssyke og hørte ikke på oss. Men etter 3 uker fikk vi komme til barnelege som kunne fortelle oss at ungen var veldig allergisk mot melk.

 

Jeg hater at han detter og slår seg, river i meg å se barnet mitt få vondt, men skjønner jo jeg må venne meg til det, hehe.

Særlig da han kom hjem forleden med det skrubbsåret på kneet.

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Sitter å leser der nå.. Uff, krysser fingrene for dere og håper alt går fint!

Hun har vært igjennom for mye nå, dere rundt også...

 

Sender mange klemmer til dere!

 

[På vei igjen <3]

Jeg har bare hatt en skikkelig grusom ting, og det var da datteren min døde. Det kommer jeg aldri helt over, gråter fortsatt når jeg tenker på henne.

 

Men det var fælt da ex mannen min sendte meg melding om at han var på legevakten med mini. Jeg fikk ikke tak i ham, men det viste seg til slutt å bare være et "lite" kutt i leppen. Han ble limt, og har fortsatt et stygt arr, 7 år etter.

 

Da datteren min på 3 ble lagt inn på sykehus uten at noen ville fortelle hvorfor. 40 i feber, og magesmerter. Det viste seg å være nyrebekkenbetennelse.

 

Og da datteren min på 1 kjørte ned trappen på gåbil. Vi har sving trapp, og jeg fant henne nesten helt nede med armen i en merkelig stilling. Jeg skrek til da jeg så henne ligge der, men det gikk heldigvis bra. Hun hadde ikke knekt armen, lå bare oppå den. Kom fra det med et stygt blåmerke på ryggen.

 

Og da datteren min som nå er 4 ble født, uten å puste. Hun holdt på å dø, og jeg holdt på å dø. Jeg fikk såvidt sett henne før de for avgårde med ambulanse.

 

Og da minstejenta ikke ville spise, og hadde gulsott bare en uke gammel. Vi fikk vite at hvis hun ikke begynte å legge på seg ville hun dø. Da var det ikke mer de kunne gjøre for henne. Hun gikk bare ned i vekt. Men nå er hun en sunn og frisk to åring

 

Det aller beste er da ungene mine ble født, og da jeg fant ut at 4 åringen og 2 åringen kom til å klare seg

 

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

oi!

Ehhhhm med eldste jenta:

 

- de tre gangene hun har vært på vei ut vinduet i den gamle blokka til mamma (3. etg)

 

- Når hun hang over et gelender i annen etg og jeg ikke visste om jeg skulle stå under og ta henne imot når hun falt, eller løpe opp og få tak i henne. Visste ikke hva som var best å gjøre.

 

- Den gangen hun satt kattemat i halsen og det ikke kom ut igjen før jeg gravde det ut. Kjente jentungen ble slappere og slappere i armene mine.

 

- Når hun satt bacon i halsen her for noen måneder siden, og samboe måtte ta heimlich for å få det opp igjen

 

Gutta

 

- Når storegutt måtte opereres for brokk. 2 og en halv mnd gammel.

 

 

[Mamma 10 uker på forskudd]

Fødselen og de påfølgende ukene...

Var aldri i tvil om å overleve, men viste ikke i hvilken tilstand de første dagene. Hadde mye pustestopp (apnè) og dårlig respirasjon.

 

Føltes forjævlig med titusen slanger rundt om. Var sikkert bare en liten håndfull, men føltes som slanger lå overalt når vi skulle stelle henne i kuvsøen.

 

 

[Bæ bæ lille lam:)™]

Da hun ble født,hjertelyden forsvant og hun satt fast i bekkenet mitt,så det så stygt ut en stund...

 

Da hun skled i bdekaret og jeg frøs...Tok lang tid før jeg orket å bade henne igjen.

[grå :)]

da vi mistet hjertelyden på moa under fødsel og ikke fikk henne ut med vakum og tang og legen stressa verre. fikk til slutt et snitt (fikk da vite det var hastesnitt, men etter en forsnakkelse fra legen sin side så var det nok antagelig et krisesnitt). tiden etter fødsel var også jævlig. gikk med uvisshet om hjerneskade i fjorten dager og ungen hyla 24-7 og lå som en banan konstant. kom heldigvis fra de tmed alt i behold

 

med malin da hun nektet spise, temperaturen sank og hun ble slappere og slappere i tiden etter fødsel. var selv ganske så dårlig også.

 

har vel sluppet unna mye turning og sykdommer heldigvis.

[Gjest]

Da jeg snudde ryggen til datteren min i noen sekunder og hun var på vei ned til veien.. grøss og gru!! Vi må få oss gjerde på tomta!! Er en sving rett ved der vi bor!!! Følte meg som en skikkelig dårlig mamma da.. Snur meg aldri ett sekund fra ungen min mer når jeg vet hun kan stikke...:-( Godt det gikk bra ellers hadde jeg nok ikke klart mer... :-(