Gleder meg til svar på dette jeg!

[Anonym bruker]

Da jeg mistet i uke 19 i ma måtte føde, begrave og alt som hører til den jævlige opplevelsen, kom en venninne med blomster til oss og fam min ingen andre venninner brydde seg, sendte ikke en blomst engang og later som det aldri har skjedd, dette sårer dette, kan noen si di har opplevet det samme, etter dette har jeg aldri følt meg mer alene! ønsker meg bare nye venner, kunne aldri vært likegyldig om en venninne hadde mistet!!!!!!! ALDRI!!!!!!!

[prins 07, prins 10]

Det er vel neppe noen som gidder å krangle med deg på dette.. Sender deg en trøsteklem jeg, bedre enn hva venninnene dine gjorde ihvertfall, fysjamei!

[Anonym bruker]

Vet det ikke er krangle innlegg men kun her jeg kunne være anonym,

I tilfelle noen jeg kjenner er innpå her ville jeg skåne både meg selv litt og di. :- >

 

Tusen takk for trøste klem trengte det. :-(

[Anonym bruker]

En klem til deg,

siden vennene dine glemte det..

 

[doffine]

Er ikke noe koselig lesing.. Uff. Kondolerer..

Kan hende din venninne ikke vet/viste hvordan hun skulle takle dette, eller hvordan hu skulle være ovenfor deg? Uansett, så er det ikke noe jeg ville ha gjort. En beste venninne er der for evig, og en bestevenninne skal en kunne gå til uansett hva som skjer. En som alltid er der med en skulder og alltid har trøst... Og en en også kan dele gleder med.

Hadde du vært min venninne, da hadde jeg gjort som jeg har skrevet.. Og jeg ville også ha vært tilstede på begravelsen, bedt om bilder av bebisen til odel og eie. Selv om h*n ble dødfødt for tildlig, så er det en person som har preget ditt liv og når det preger deg, så preger det meg som venninne...

Sender en stooor klem, og håper du finner ei venninne som vet å hjelpe og trøste deg i en hvilken som helst situasjon..

[Anonym bruker]

Tusen takk doffine, er så utrolig trist når jeg prøver og snakke med venninner om det , sier di det var trist og det er liksom alt, ingen har spurt om og se bilde, ikke spurt om og bli med på graven, ingenting, kan ikke forstå det, mannen min er også helt sjokkert over dette. Fortalte to av venninene mine om at det såret og di latet som di forsto og etter det så har det heller ikke skjedd noe, så nå gruer jeg meg til jeg blir gravid igjen for føler di er falske venner som er der når alt er bra men svikter når det virkelig kommer til stykket.

er ikke meningen og sutre men dette har såret så utrolig mye og savner og ha en god venninne og dele gleder og sorger med. uff.

[doffine]

Legger en arm rundt deg, jeg... Dette er ikke venninner, dette er falskhet. En real venninne ville aldri gjort noe så grusomt. Ei jeg har blitt meget god venn med her på bim, mistet sønnen sin i uke 19. Var noe kromosonfeil. Da jeg var hos henne en gang, så spørte jeg om å få se bilder av sønnen. Og jeg er glad for at hun ville dele det med meg, og følte meg beæret. Selv om hun mistet, så er det likevel hennes sønn.. Og han var en del av hennes. Og det er det minste jeg kunne gjøre, syns jeg.

[Anonym bruker]

Da er hun kjempe heldig som har deg :-> Det som er så trist at begge venninnene har vært fast i livet mitt i mer en 12 år det gjør det hele tragisk, hun ene har barn faktisk to og burde vite hvor vondt det måtte være, den andre har ikke, kansje hun ikke gidder bruke energi på det, trodde begge var verdens beste venner og enda da jeg skriver dette får jeg dårlig samvittighet. fatter ikke hvorfor egentlig,men er jo glad i di ellers ville jeg vel heller ikke tatt meg nær av det! Jeg har jo også et barn fra før så barna våres har jo også vært mye sammen. Nei jeg får prøve slutte syntes synd i meg selv kommer ikke videre på den måten ,men enkelte dager er det ikke lett, var i dag for noen mnd tilbake vi fikk beskjed om at hjertet hadde stoppet og er en vanskelig dag og ingen har gitt en mld fra seg engang ikke på termin dagen engang, nei jeg kjenner jeg er litt grinete nå og lei meg. uff.

[Anonym bruker]

Stakkars deg- føler virkelig med deg i sorgen!

 

Jeg har opplevd å miste sent, og vet hvor sårende det er når enkelte later som ingen ting, og ikke kommenterer det forferdelige som har skjedd i det hele tatt.

 

Tror at det er stor grad av frykt for å "tråkke i salaten", i alle fall hos noen. Andre klarer faktisk ikke å sette seg inn i situasjonen, og ser ikke hvor stort tap og hvilken stor sorg dette egentlig er for den som har opplevd det.

 

For min egen del kan jeg i alle fall si at de vennene som har vist at de bryr seg, er blitt MYE viktigere enn de som ikke har vist omtanke og interesse. Jeg er blitt utrolig såret av venner og familie som ikke nevner dette eller viser at de tenker på oss.

 

Man vet ikke hvor grusomt det er å miste et ufødt barn, før man har opplevd det.

Og det er ikke uten grunn at dette ofte blir kalt for "den skjulte sorgen"- det er bare vi foreldre, og da mest kvinnen som er gravid, som har kjent barnet. Da blir det for mange vanskelig å delta.

 

Skulle gjerne skrevet "ta det opp med dem det gjelder"- men vet fra min egen situasjon at det ikke er lett... Man føler liksom at de skulle stilt opp uten at det var nødvendig...

 

Jeg forstår veldig godt at du er såret, skuffet og lei!

Håper at du har noen andre du kan snakke med.

 

Ønsker deg alt godt videre- mange klemmer fra

 

[doffine]

Det er en side som er for de som har mista sine ufødte barn.. Englesiden.com eller noe tror jeg.. Men om du går inn på forum som mistet vår baby eller sen abort.. så vil du komme i kontakt med andre i samme situasjon som deg. Jeg kan sitte å trøste deg til krampa tar tårene dine, men jeg kan ikke sette meg i følelsene du har, for jeg vet ikke hvordan det er å miste. Og vet ikke annet å gjøre enn å lytte å tørke tårene dine. OG gi deg en skulder å gråte på... Men det er jo bra du klarer å få ut tankene dine, får ut sorgen, klarer å snakke om det. Og det er IKKE sutrete å få ut sine følelser.. Få ut alt du føler for, hylgrin, skriv det ned, og snakk med oss her inne... Det er virkelig noen råttne mennesker du har hatt som venner i ditt liv... synd du har vært så uheldig, vennen.. Men ekte venner kan du få nå også, er aldri for sent å få seg noen ekte venner...

[Anonym bruker]

Tusen takk for all omtanke! Jeg har tatt det opp på en pen måte og di sa di forsto men har ikke skjedd noe etter dette heller, blir bedt i alt mulig, men barnet jeg har mistet blir ikke nevnt med et ord, har følt meg sviktet av enkelte i fam også og det er jo nesten enda verre, går på graven med mannen min og barnet jeg heldigvis har fra før men trenger en venninne som bryr seg sikkert rart tenker noen, men hvorfor skal di da bry seg om den som lever når den som er død ikke brys om i det heletatt jeg elsker det barnet også masse masse og det virker det ikke som noen forstår!

 

Klemmer tilbake

[Anonym bruker]

Doffine ! Det samme har jeg sagt til mannen min, fatter ikke hvordan jeg har fått meg sånne venner, har stilt opp for di bestandig og det sårer mest. er litt på et barn for lite og har skrevet noen dikt der ol er flink til og sette ord på følelsene mine og det gjør det hele enda mer frustrerende at jeg har så behov for at noen faktisk er der og hører og bryr seg, men takk så mye for di kjempe koselige innleggene fra deg betyr enormt mye på en sånn dag. Stor klem til deg fra meg!

[doffine]

Bra du får ned tankene dine:-)) Men du vet du kan hyle ut en dag du vil snakke, så du kan snakke med meg her.. eller sende meg en pm, og jeg vil ikke røpe din anonymitet. Det kan du spørre hvem som helst her inne om... har vært på bim i godt over et år nå, og har enda til gode å ikke holde ord. Har truffet mange gode mennesker her inne, og fått mange nye venner, som jeg virkelig setter pris på.. Selv om du har et levende barn, så er du alikevel en tobarns mor:-)) Håper at trøsten hjalp deg noe på denne triste dagen.-)) Sender en overdose med klemmer..

[Teltpluggen]

Huff.. Klarer virkelig ikke å sette meg inn i akkuratt det DU føler akkuratt nå. Mistet selv i uke 13 i ma men syns ikke det blir det samme i det hele tatt.. Veninnene mine tok også veldig lite kontakt etterpå. Har snakket med dem og fått ut at de rett og slett ikke ante hvordan de skulle reagere. Men har også sagt at jeg gjerne vil ha besøk og en klem om det skulle skje igjen.

 

Syns det høres ut som om vennene dine har veldig vanskelig for å sette seg inn i hva du føler og kanskje ikke syns det er så "big deal".. Men det ER det jo! Det er grusomt å miste et barn. Uansett når og støtte er jo avgjørende. Kan egentlig bare sende deg en STOOOOOR trøsteklem..

 

Men.. Med bilder. Tror ikke jeg hadde taklet å se bilder om en av mine venner hadde mistet.. Er ikke snakk om at det er ekkelt eller noe fælt på NOEN måte, men jeg tror ikke JEG hadde taklet det. Morfaren min døde for et par år siden, og atter en gang. Jeg vet det ikke blir det samme, men jeg har verken sett bilder eller noe av ham etter døden. Kanskje en dag.. Men ikke nå. Er ikke sterk nok rett og slett.

[Anonym bruker]

Så trist og høre at du har mistet også, er ikke det at di trenger se bilde men kunne i det minste tilbudt og bli med på graven eller kjøpe en liten ting og sette der, eller bare sende en mld da jeg hadde termin, uff vennskapet føles ikke som før og det tror jeg aldri det kommer til og gjøre lengre heller, føler at det sviket blir for stort for og tilgi hvertfall når jeg ga di en sjanse til og rette det opp og fortalte hva jeg følte, takk for stoooooooooor trøsteklem:-) Trist og høre om morfaren din , bestemoren min døde to uker etter jeg mistet i uke 20 men da føltes det mer naturlig at gamle mennesker dør og det er kjempe trist , men barn skal ikke dø, så når det skjedde følte jeg at jeg var i sjokk i mnd vis ja enda når jeg besøker graven forstår jeg ikke helt enda at det faktisk er barnet mitt som ligger der!! Takk for gode ord og at du delte di med meg og stooooor klem tilbake til deg!!!

[Gjest]

Det er dine venner som det er noe galt med. Hadde min venninne mistet så hadde jeg:

 

Trøstet henne, hver gang hun trengte det, om natten i helga, mens jeg er på jobb, alltid.

 

Prøvd å gi henne en annen måte å se på ting. Kanskje ikke dette barnet var friskt, men nestemann blir det helt sikkert! Sorg er prisen vi betaler for å elske.

 

Tatt henne med på ting. Kino, spa, miniferie, teater, konsert i utlandet, anything.

 

Trøstet henne igjen.

 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha taklet å miste ett barn midt i svangerskapet, men jeg vet at jeg har to venninner som ville ha gjort like mye for å trøste meg som jeg ville ha gjort for dem. Du fortjener bedre!

[Anonym bruker]

Takk det var godt og høre, det er det mannen min sier også at jeg bare har dårlige venninner, men det gjør det så tragisk at jeg ikke føler jeg har en venninne jeg kan dele sorger med som bryr seg.......de hører når jeg snakker men sier ingenting, bytter tema, og spør aldri hvordan det går, spør aldri om prøver du bli gravid igjen men når jeg sier vi prøver ja da krysser di fingrene sier den ene og den andre sier ikke ha så høye forhåpninger da og tonefallet er negativt det luks.......Nå vil jeg bare flytte bli kjent med noen virkelige venninner,,,,,,,så får tiden vise hva som skjer, trist er ikke en venninne jeg nå kunne tenke meg og fortelle at når det skjer at jeg er gravid igjen ......... litt sutring fra meg :-)

Heller ikke en venninne som har vært på graven til barnet mitt enda det SÅRER det!!!!!!!!!