Da kom lille prinsen :-) (fødselshistorie, laaaang!)

[Gjest]

2 dager over termin, den 12 juni, kom gutten vår endelig. Og tusen takk for alle gratulasjoner her inne! :-)

 

Da hadde jeg gått med maserier hele natten og dagen før, kom litt rier her og der, men de ble liksom aldri tette nok. I åttetiden om kvelden 11 juni kom det litt mer regelmessige tak, ca 8-10 min mellom hver gang, men fortsatt veldig korte rier, noen ganger virket det som om kroppen bare prøvde å få en rie, men ikke klarte det, da varte de bare i 5-6 sekunder. Andre ganger varte de så lenge som 30 sekunder, og de var småvonde, men ikke verre enn menssmerter. Etterhvert la jeg ut et innlegg på DB om jeg burde kontakte jordmor eller ei og ble vel nærmest truet til å reise på en sjekk, hehe...

 

Vi bestemte oss likevel for å vente litt mens jeg la meg ned for å hvile for å se om det tok seg opp eller gikk over. Det roet seg litt så vi tenkte at det ble nok ikke noen baby nå heller. Men så startet det plutselig litt opp igjen etter en times tid og da begynte min mann å bli litt nervøs, vi har jo 1,5 times kjøretur, så jeg ringte jordmor som hadde vakt på nærmeste legevakt (ca 1 time unna) og hun ba oss komme inn. Vi ordnet med barnevakt og pakket ferdig bagen, men jeg var nå egentlig sikker på at vi kom til å komme skuffet hjem igjen jeg da, riene var så korte og lite vonde synes jeg. Vi reiste i halv tolvtiden om kvelden.

 

Jordmor tok i mot oss rundt halv ett og pratet litt så var det opp på undersøskelsesbenken. Hun konstanterte at han hadde sklidd ned i bekkenet og festet hode, så sjekket hun for åpning. Plutselig ser hun på meg, smiler og sier "Åja, her blir det baby i natt skal du se!", fikk helt frysninger jeg når hun sa det :-) Hadde gode 4 cm åning og var helt moden og avflatet. Så hun ringte sykehuset og sa vi kom og lurte på om vi ville kjøre selv eller om jeg ville ha ambulanse. Jeg synes det var et rart spørsmål, hvorfor skulle vi ikke kjøre selv liksom? Jordmor sa at det måtte vi gjerne, men gikk vannet nå, da kom han. Jeg sa at det var nok fortsatt litt tid igjen g så gikk vi. Dvs, min mann småløp og skyndte litt på me også. Først etterpå gikk det opp for meg at han kanskje ble litt nervøs for å muligens skulle måtte bli jordfar ;-) Han kjørte i hvertfall fort innover den siste halvtimen! Fikk en 4-5 rier til i bilen og de var litt vondere og lenger enn de jeg hadde hatt til nå, men fortsatt ikke ille heller.

 

Klokken var vel rundt kvart over ett da vi kom frem og ble geleidet inn på Storken av en kjempekoselig jordmor. Jeg hadde lagt ved et ønskebrev og hun sa at det var kjempebra og gjorde jobben hennes lettere fordi hun da visste akkurat hva jeg ønsket (så anbefaler andre å gjøre det samme, jeg merket selv at fødselen ble veldig slik jeg vill pga at jordmor viste hvordan jeg ville ha det!). Hun målte fosterlyd, blodtrykk osv og så sa hun at hun kunne tenke seg å sjekke åpning om det var greit for meg, og det var det. Hun sa at det var nok ikke noen fremgang på bare en god halvtime og 4-5 rier, men greit for dem å registere hvor jeg lå. Hun målte og så litt forbauset ut, "Her er faktisk 5-6 cm åpning alt her, og da er jeg gniten, egentlig er det nok over 6 cm, men vannblæren (fostervannet) strekker nok ut litt ekstra for deg nå". Jeg holdt på å få sjokk, 6 cm og fortsatt ingen rier på over 35 sekunder og ingen virkelig vonde! Da vi kom inn stoppet riene opp litt, noe jordmor sa var helt normalt, hun ba meg bare ligge på siden og hvile så godt jeg klarte. Kom noen rier her og der og jeg merket de ble mer langvarige og sterke, men fortsatt helt levbare. Da var det nesten vondere at småen var så utrolig aktiv inni der, han sparket og vred seg, hikket og stod i, også under riene, og noen av begegelsene hans kombinert med rier var skikkelig vonde! Og for første gang i en fødsel for min del merket jeg nedpress hele tiden (de to andre festet seg ikke før pressriene begynte), så jeg løp på do i ett kjør føltes det som.

 

Heretter er jeg ikke helt sikker på klokkeslettene, men tror klokken må ha vært rundt halv fire da jordmor undersøkte meg på nytt, da var det nesten 8 cm åpning og hun lurte på om jeg ville hun skal ta vannet og bli ferdig med fødselen. Jeg var litt både og, ville bli ferdig, men var kjemperedd for de smertene jeg visste ville komme helt på slutten, følte meg som en pyse, men ba henne til slutt om å ta vannet. Sist fødsel ble også vannet tatt og da gikk jeg rett i pressrier, så jeg forventet nok det samme denne gangen. Slik gikk det ikke. Vannet ble tatt rundt klokken fire. Men pressriene kom ikke, derimot ble riene betydlig vondere, som antatt og jeg pustet og pustet og trodde jeg var SÅ flink til å puste fint, men egentlig så hyperventilerte jeg. Merket det bare ikke selv før jordmor gjorde meg oppmerksom på det da jeg klaget over at jeg mistet følelsen i hender og lepper, ble helt nummen, kjempeekkelt. Da klarte jeg å ta meg litt sammen og ta dypere pust og det kom seg.

 

Siden jeg egentlig ville føde knestående ble jeg hjulpet ned på kne like etter at jordmor tok vannet, men pressriene begynte som sagt ikke, og etter en 3-4 rier slik orket jeg ikke å stå slik lenger og ville opp igjen i sengen. Stå ville jeg ikke, synes riene er mye vondere når jeg står. Etter noen rier til på ryggen i sengen ba jordmor om å få sjekke åpning igjen, nesten 9 cm nå. Da var det gått en liten halvtime, tjue minutter, siden hun tok vannet og jeg var litt oppgitt over at pressriene ikke var begynt og ble nok litt sutrete på dette tidspunktet ja, hehe... Men fortsatt var faktisk ikke riene så kjempevonde som jeg mente de var de andre gangene, jeg klarte meg fint gjennom dem uten annen lyd enn intens pusting. Jordmor ba meg legge meg over på siden og hvile litt, så jeg gjorde det og på neste ri kom plutselig pressetrangen. Jeg hadde helt glemt hvor overveldene den var! Og vondt! Ble litt mer lyd i meg da ja ;-) Han kom helt ned til åpningn på første presset og jordmor måtte hive seg rundt og be meg puste på neste ri (jeg hadde bedt om å bli instruert under pressingen for å unngå revning). Merket vagt at det kom en til inn i rommet, barnepleier, som holdt oppe ene foten siden jeg fortsatt lå på siden i sengen. Selv lå jeg med hode begravet nede i en dyne og skivste hånden til min mann det jeg orket og hadde mer enn nok med å prøve å puste. Jordmor gjorde en fantastisk jobb med å fortelle når jeg kunne press, om jeg skulle ta i eller bare presse litt, puste osv, det var utrolig vanskelig å følge beskjedene, man vil jo bare presse alt man har hele tiden, men jeg klarte det sånn noenlunde. Husker jeg ble overrasket over hvor vondt det var, trodde tredje babyen skulle bli lettere å få ut, men samtidig var det ufattelig godt å få gjøre noe selv. Etter en 5-6(?) pressrier sier jordmor at nå er hode ute og jeg synes det var da underlig for det kjentes absolutt ikke slik, det sprengte fortsatt, slik hadde det ikke vært med de to andre. Så ba hun meg ta i, på samme rien som fikk hode ut for å få ut resten. Nok en gang rakk jeg å lure, trodde man skulle vente på neste rie jeg når hode var ute, men gjorde jo som hun sa og tok i det jeg hadde og litt til. tror nok jeg på slutten bare presset på viljen og ut kom han! :-) Med et skrik!

 

Fikk rullet meg over på ryggen og tatt i mot den lille skatten vår, han var (og er) bare helt nydelig! Straks etter han kom opp på magen min la han seg godt til rette og sovnet faktisk. Så han lå og sov til jordmor vekket ham for å klippe navlestrengen og begynne med etterarbeidet. Jeg sa til henne at dette gikk jo bra, men det var vondere enn forventet, og da sa hun at det slett ikke var rart, han hadde nemlig gjort supermann entré, kom med armen inntil hode og dermed ble det jo noen ekstra cm og det forklarer også hvorfor jeg ikke kjente igjen følelsen av at hode var ute (det var jo mye tykkere der når armen lå opp) og at han måtte helt ut på en rie. Jordmor sa det var kjemebra jeg hadde klart å følge instruksjonene hennes så bra osm jeg klarte for ellers hadde jeg revnet masse, nå fikk jeg bare noen bitte små rifter som kun tok 4 sting å sy.

 

Så fikk vi endelig litt tid for oss selv, beundre lillegutten, legge ham til brystet og bare kose oss. Han ligner ikke på noen fant vi ut, verken oss eller brødreen sine, han ligner bare seg selv, og akkurat det har omtrent alle som har sett ham også sagt, han er bare seg selv. Virkelig nydelig liten gutt, mase mørkebrunt hår, fine ansiktstrekk og lange, lange kullsorte øyevipper *smelte* Etter noen timer fikk vi flytte over til barselloftet og der ble vi til i går kveld fr vi reiste hjem. Og, under over alle under, vi fant faktisk navn til ham! Vi som ikke engang hadde et alternativ, jeg var sikker på han kom til å bli navnløs i flere uker, men så bare kom det til meg når jeg så ham. Et navn jeg overhode ikke tenkt på før, men som bare måtte bli hans navn, og heldigvis var min mann enig. Så dermed er det bestemt, han skal hete Andreas :-) Og han var, som alt ble lagt ut her, 4440g og 54 cm lang og 36 cm om hode. Og ble født 04.41. Vi har funnet ut at 4 må være et lykketall for ham ;-)

 

Så nå er vi hjemme og koser oss, var utrolig deilig å komme hjem igjen (uten mage!!!) og brødrene er SÅ stolte over lillebroren sin, passer på ham og må bort og klappe og susse på ham hele tiden :-) Er ganske trøtt da for han er litt urolig enda om natten, men nå begynner det å gå seg til, må nok bare venne meg til babylyder igjen.

 

Så det var min fødselshistorie. En riktig drømmefødsel frem til pressetiden, den var ikke fult så god, men ellers gikk det det strålende, kun 3 timer på sykehuset før han var ute, og det med helt overlevbare rier. Er i storform siden det gikk så lett, ingen plager etterpå eller noe, så jeg har vært kjempeheldig!

[Gjest_1001]

Gratulerer med prinsen da ;-)

[Gjest]

grattis med prinsen )

[mammmamia **]

Snuffs..! Gratulerer så mye!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Blir helt babysyk av å lese dette jeg, håper dere koser dere fantastisk mye!

[Gjest]

ÅÅÅÅ Alva...sitter med tårer i øynene.....gratulerer en gang til...masse lykkeønskninger fra meg og håper du får en fin tid fremover...klem

[Gjest]

Takk skal dere ha! :-)

[Dotten]

For en lang og fin fødselshistorie/-opplevelse Gratulerer så masse nok en gang med gutten, og kos dere sammen alle 5

 

Lykke til!

[Gjest]

Gratulerer med gutten og takk for at du ville dele din flotte historie med oss. Det er sånn vi liker dem!

[Gjest]

hva heter gutten?

[Gjest]

Andreas :-)

[suseduse]

åhh, så bra deilig å høre sånne fødselshistorier og, gjør at jeg gradvis blir mere og mere klar for en til

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Snufs... så utrolig koselig!!! Gratulerer sååååå mye med den lille prinsen =) Kos dere alle sammen!!!!

 

 

stooor varm klem fra

[Gjest]

Ja jeg fikk en drømmefødsel, var utrolig heldig :-)

[Meesah og HattiFnattene♡]

Så flott:-) Gratulerer MASSE til deg:-)

[wicca]

Gratulerer så masse

Så flinke vi har vært hihi

 

Kose dere masse!

 

Klem

[yasmina]

Gratulerer med lille Andreas, kjempe flott navn, et av mine favoritter.

 

Flott historie, ble helt roert og for foerste gang siden mini ble fodt for 1 aar siden ble jeg misunnelig..... Hoertes ut som en flott opplevelse !!!

 

Kos dere masse !!!

[På vei igjen <3]

Gtatulerer med den lille skatten!

Ble helt rørt av å lese historien din

[Pappas fultreffer :)]

Nå har jeg lyst på en baby til også

 

Gratulerer så masse med lille gullet

[La Perla]

Ååå. så koselig, Alva!!!

*SNUFS*!!

 

Gratulerer kjempemasse med lille, nydelige Andreas!

 

[Mille**]

Gratulerer så mye med prinsen og en flott fødsel. Kjempefint navn han har fått. Kos dere masse med hverandre. )

[adelia*termin 18/10*]

Gratulerer så mye med gutten:)

[Thula]

Gratulerer nok en gang!!! Flott fødselshistorie, det høres ut som en skikkelig drømmefødsel.. Jeg synes det ble et flott navn som passet godt sammen med brødrenes, og så er det jo et tidløst navn som aldri går av moten. Ønsker dere en strålende barseltid, kjenner det skrangler godt i eggstokkene mine her nå etter å ha lest rapporten din

[Twintipp og himmelblå]

Gratulerer Alva! Levde meg så inn i fødselshistorien din her, hi hi...

 

Kose deg masse med lille Andreas og ikke minst som 3 barns mor:o)!

 

 

Klem fra oss

[Gemini77]

Får nesten tårer i øynene.. Nydelig fødselshistorie! Gratulerer så mye med gutten, og kos dere masse!!!!!!!!!!!!!

[Stor_smil]

Åhhh... så flott historie Kjempefint skrevet Gratulerer så mye med Andreas, ja, ingen tvil om ar 4 må være lykketallet :)Kose dere masse i tiden fremover ! Klem fra