Nyfødt baby og deprimert!!!!HJELP

[Leetha]

Desverre har jeg nå fått de samme følelsene som sist, jeg føler svært lite for den lille gutten min på snart 3 uker. Hadde det samme sist med storebror også, men hadde virkelig trodd jeg skulle slippe det nå. sist varte det i 3-4 måneder før det hele lettet.

Det som gjør meg deppa er skrikingen, lillegutt blir fort urolig etter amming, og vil stort sett henge i puppen hele dagen og halve natten, det er det eneste stedet som roer han uansett. selv om han har vondt i magen roer han seg ved puppen...og da får han mer vondt i magen for magen hans får jo aldri fred siden han henger i puppen hele tiden!!

Han har gått opp 550 g på 1,5 uke......

Får heller INGEN tid sammen med storebror, så dette plager meg. Har null morsfølelse for lillegutt, hadde det på sykehuset, men det er forsvunnet.

Er svært vanskelig å få han til å sove for seg selv også, jeg kan amme han i søvn og legge han forsiktig fra meg...pling...lysvåken..urolig..skriker...så noen ganger har jeg sittet 3 timer i strekk med han med pupp for jeg makter ikke alt styret nå.

 

også får jeg dårlig samvitighet fordi jeg tenker som jeg gjør. jeg kan tenke: jeg blir aldri så glad i deg som med storebror etc.

 

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, har nevnt ammingen og sovingen for helsesøster men hu sier bare: han trenger det vel da, og slik er det.

 

nå begynner han å skrike igjen....fikk han til å sove halv time i vogga....

 

langt dette, men trenger å få det ut et sted, og kan noen komme med råd???

[Gjest]

høres ut som du har en begynnende fødselsdepresjon og det kan du få hjlep til å overleve best hos en psykolog. snakk med fastlegen din og spørr om videre hjelp, det blir ikke sett på som tull )

 

lykke til videre!

 

(hadde forresten og puppebarn og vet hvor slitsomt det er, men lot henne henge i puppen så mye hun ville og prøvde og kose meg med det. selv om det var utrolig vanskleig til tider!)

 

klem ))

[mammat2goll]

Har ingen råd å komme med, men sender over en go klem!

 

Kanskje du kan snakke med helsestasjonen, de burde ha noen gode råd til en fortvilt mamma....masse lykke til vennen!

[Gjest]

vil forresten skrive at jeg selv har sliti med masse deprisjoner oppgjennom årene og det eneste som har hjulpet meg er noen å snakke med. så jeghar gått til psykolog i mange år, noe erioder ofte og noen sjelnere. for meg er det viktig å få tømt alle tankene ut til noen som ikke dømmer meg utifra hvordan personen kjenner meg. og heller gir meg råd og hjelp til å rydde opp i tankene mine! husk det er ingen skam å be om hjelp ))

 

lykke til!

[72-modell]

Har selv ingen erfaring med dette, men kanskje det kan være en trøst at skrikingen går over etterhvert. Men jeg anbefaler deg å snakke med noen, og også få litt hjelp (barnevakt), så du kan slappe av litt. Lykke til.

[Gjest]

Snakk med helsestasjonen eller fastlegen de kan og har plikt til å hjelpe deg med dette.

Vil bare minne deg på at følelsene du sitter inne med er helt vanlige, det er veldig mange som opplever de første mnd sånn.

 

Og be om avlastning så du får sovet eller gjort noe annet koslig du har lyst til:)