Fortvilet

[Anonym bruker]

Sitter her og er ganske fortvilet. Vi har fått en liten sønn for 2 mnd siden. Jeg er Humanetiker og vil derfor ikke døpe barnet. Barnefaren står i statskirka, men i grunnen ikke kristen. Vi har snakket om dette sammen og barnefar sier at jeg bestemmer og at det ikke spiller noen rolle for han.

 

Men nå har jeg fått kniven på strupen av hans familie, som er ganske så kristene. Dem synes det er horibelt at barnet ikke skal døpes og at det er min skyld at livslange tradisjonen med dåp i hans familie nå er ødelagt av min "syndige, hedenske tankegang" som dem kaller det.

 

Dem har fått det med seg at det er det samme for barnefaren hva vi gjør, så all skyld havner på meg. Nå hater dem meg tydligvis. Dem sier også at hvis ikke jeg lar barnet bli døpt så er det utilgivelig!

 

Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

[Solskinnsjenta]

Jeg synes det er fryktelig trist at du møter slike holdninger hos svigerfamilien din. Som kristen synes jeg det er dumt at andre kristne oppfører seg slik.

Jeg forstår at de er skuffet over at dere ikke vil døpe barnet, men skjønner også hvorfor du ikke vil det siden du er humanetiker.

 

Jeg tror du må sette deg ned sammen med barnefaren og fortelle hvordan du føler det, og at du opplever denne fordømmelsen fra hans familie.

Hvis det ikke er nøye for ham om barnet skal døpes eller ikke bør han ta den kampen med sin familie, ikke du.

 

Ønsker dere lykke til, og gratulerer med en liten gutt

[Gjest]

Stå i mot presset! Hvis du skal kunne se deg selv i øynene, er det viktig at du er tro mot deg selv. Det bør de også verdsette, for hvilken verdi har vel en dåp på grunn av tradisjon mot et bevisst syn på rett og galt? Dette er dårlig gjort av dem.

 

Selv har jeg heldigvis ikke møtt de store fordommene ennå. Vi giftet oss humanistisk i januar, og har bare hatt en liten livssynsdiskusjon med hans familie.

 

Noen tips er å fortelle at du står inne for en moral som er like sterk og god som "De ti bud". Du kan vise at du er åpen for at barnet selv får velge når det blir større. Og ikke minst vise at du respekterer deres tro og ønsker at de skal gjøre det samme. Dessuten kan en navnefest gjøres like høytidelig som en døp hvis det kan bøte på noe...

 

Jeg har en svigerinne som var sterkt involvert i kirken, men valgte å la være å døpe sine barn. Begge døtrene valgte voksendåp for å konfirmere seg i kirken.

 

Lykke til!

[Gjest]

Svigerfamilien min reagerte heldigvis ikke så sterkt, men de syntes det var synn at jeg ikke ønsket å døpe barnet pga tradisjon. Jeg er også humanetiker, og valgte derfor navnfest istedet.

 

Svigermor komenterte dette for en stund siden, at hun håpet vi valgte navnfest med det nye barnet også, da hun syntes det var en veldig fin sermoni, og en god stemning. Hun syntes det var mer tilrettelagt barna enn en dåp i kirken, med gudstjeneste.

 

Syntes det er veldig synd at du føler at svigerfamilien hater deg for ditt valg. Prøv å sitte ned med dem og forklar at det finnes andre alternativer, som er like fine som en dåp. Det viktigste er vel å feire barnet. Barnet har like stor sjanse til å bli kristent, selv om det ikke blir døpt. Lykke til.

[Gjest]

Jeg må bare si stakars deg, makan til lite tolerange mennesker du har i svigerfamilien din, håper du klarer å stå i mot presset.

Jeg er personlig kristen, men ser ikke poenget i barnedåpen, jeg er en såkalt frikirke kristen, og der bruker vi barnevelsingnelse. En vakker og fin sermoni/tradisjon synnes jeg, dåpen blir da opp til barnet selv da det bblir stor nok til å valget. Jeg synnes den alternative navnesermonien i hummanetisk forbund er veldig vakker å, er jo en markering og en fest for babyen det å, synnes etter som det er din overbevisning at humanismen som er riktig, at du skal gå for en slik sermoni. Så får du håpe at Gud griper inn i hjertene til svigerfamilien din og mykner de. kjenner jeg blir veldig provosert av de, lykke

, lykke til med valget ditt.

[Sissy-mams]

Vel, -nå har du fått en del råd om å "stå på ditt". Så legger jeg inn et råd som kanskje kan vise en litt annen vinkel.

 

Dersom det ikke har noe å si for deg og mannen din, hvilken rolle spiller det da for dere å faktisk døpe barnet? Bortsett fra at dere "taper" en slags kamp (hvis det er det du føler), kan kanskje de i mannen din sin familie som ser for seg de verste endetidstraumer (stakkars mennesker!) for et elsket barnebarn, tantebarn etc. få igjen nattesøvnen? At det betyr så mye for dem at de så og si truer dere til å døpe barnet, sier jo en del... Hva kan det på sikt bety for forholdet deres til din manns familie om dere døper/ikke døper? Tenk nøye igjennom dette, for det kan kanskje ha mer å si for fremtiden for barnet enn allverdens meninger om hvordan man skal sikre seg for ettertidens eventualiteter religiøst sett.

 

En liten bisetning: Jeg synes vel at mannen din er temmelig feig her. Å overlate hele problemet til deg er temmelig lettvint. Så skal han lure seg unna en evt. familiefeide? Slik familien hans reagerer virker det på meg som om de har inntrykk av at det er du som er "problemet". Huff og huff!

[Gjest -<<-]

Be dem drite og dra.

 

Manipulative og utpressende fanatikere er vel ikkeno' å samle på, enten de er slekta eller ikke.

[Anonym bruker]

Sissy-mams- Det spiller ingen rolle for min mann. Men det spiller stor rolle for meg. Jeg er Humanetiker- så dåp for meg er like unaturlig som å melde barnet inn i en moske og omskjære han.

Er bare så fortvilet over at min svigerfamilie ikke skjønner det..

Og ja, min mann er utrolig feig. Han sier han ikke vil "blandes inn i dette"

Huff, skulle ønske det var litt mer tak i han. Det er tross alt hans familie

 

[Anonym bruker]

Si til dem at bibelen ikke støtter barnedåp....hihi..for det gjør den nemlig ikke! alle i bibelen døpte seg som voksne.når di selv var modne for avgjørelsen om va di skulle være. Jesus som framtsår som fulkommen i bibelen døpte seg ikke før han var voksen! å det står også i bibelen at man må forstå... en baby gjør da ikke det!!!ikke la deg presse!

[Anonym bruker]

sissy-mams....

 

hva gjør det? hvorfor skal denne kvinnen stå i en kirke å lyve å si hun skal oppdra barnet kristent? hun er ikke av den troen, tydligvis ikke mannen hennes heller.

 

jeg og ble møtt av mistro fordi jeg er den første i min familie som ikke døper (bestemor har fem barn, som igjen har 3barn hver som igjen har voksne barn, med barn igjen så familien er stoooor)

 

men de godtok det, jeg overså kommentarene (skjønner at det er litt mer ekstremt det du gjennomgår HI) inviterte dem på kaffe og kake, og barna har nå en egen navnedag, ingen sermoni eller noe, bare en markering som vi alltid vil huske.

 

jeg syns det er fryktelig synd at slike "fanatiske" mennesker skal lage slik misnøye.. spesielt innen sin egen familie. de burde godta at andre har andre meinger, og respektere mor og fars ønske om å la barnet velge sin egen religion, om det i det hele tatt ønsker det.

 

lykke til HI, det ser ut som om du kan komme til å møte noen konflikter fremover, så stå på! ikke gi deg! håper bare de vil kunne se ting litt mindre firkantet en dag..