Er hun for lita, eller skjemmer vi bort?

[Tussi og Maja]

Maja er nå over 4 mnd. Hun sovner rundt kl 20.00 på kvelden, og sover i ett til rundt kl. 05.00 (ja, vi er heldige!). Da får hun mat i senga vår (senga hennes står like ved senga vår). Etterpå er hun ikke trøtt. Vi har prøvd å legge henne tilbake i senga si. Da ligger hun gjerne å pludrer en stund. Så blir pludringen stadig høyere, og det er tydelig at hun blir irritert. Hvis hun da ikke blir plukket opp, begynner hun å gråte.

 

Jeg har tenkt som så at hun ikke da er trøtt, og vi har stått opp. Etter halvannen til to timer er hun på nytt trøtt, og trenger en dupp.

 

Men i dag var vi på besøk til ei venninne som har to barn. Da jeg fortalte dette mente hun at vi ikke burde plukke henne opp. Hun sa at vi kunne la henne ligge å gråte litt. Hun trodde ikke at hun kom til å gråte i to timer. Men hvis hun gjorde det, ville hun i hvert fall ikke gjøre det neste morgen.

 

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Hva synes dere? Tenkte kanskje å prøve det. Men hva hvis jeg prøver det, og ikke klarer å gjennomføre det ( ikke moro å igge å høre henne gråte), så vil jo hun på en måte "vinne". Kanskje like greitt å vente?

 

Men så er det jo noe med å høre på en mer erfaren. Hun sier at de heller ikke klarte å høre på at førstemann gråt, men at de har lært litt av det til nr 2.

 

Vil gjerne høre hva dere mener. Litt kjipt å starte dagen kl 05.00 også...

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Har litt samme problem som deg, men her starter vi mellom 06 og 07. Jeg tenker som så; de har nok ikke vondt av å gråte litt. De vet at vi er rett ved og de kommer ikke til å skrike i to timer. Det er bare èn måte å lære de til dette på, og det er å prøve. Så jeg er helt for å prøve, men man må nok være konsekvent og gjennomføre det hele veien, ikke gi opp halvveis. Da blir de bare enda mere forvirra. Du kommer nok ikke til å klare å sove, men poenget de første par gangene blir jo mere å vise henne hvordan ting skal være. Hun er jo ikke sulten, så det er ikke noe galt, men nå er hun sikkert så vant til at det er sånn dagen skal starte at hun fortsetter.

 

Jeg har nok skjemt bort Mia og spretter opp ved første knyst selv om hun er i naborommet. Tenk om hun bare sovner igjen, det vet jeg jo aldri sånn som jeg holder på. Ikke rart hun er en operasanger av dimensjoner, mamma kommer jo hver gang. Må vurdere dette litt jeg også. Hadde dagen min starta 05 så hadde det ikke vært tvil, da hadde jeg gitt det et forsøk eller to :-)

[Bellen^2]

Jeg har det litt på samme måte, Sebastian trenger også en liten morgenpupp kl 05, men han ligger våken og pludrer i senga si og så sovner han etterhvert av seg selv. Det hender at han sutrer litt og da går jeg bort til han og brer på han, gir han smokken og kysser han god natt igjen. Hvis han er skikkelig vanskelig (og det er sjelden) så må jeg gjøre dette et par ganger. Jeg sover ikke selv før han har sovnet, tar gjerne en kjapp kikk oppi senga hans for å sjekke at han ikke har tullet teppet over hodet etc.

 

I begynnelsen hadde jeg litt dårlig samvittighet for å legge Sebastian igjen etter at han hadde sovet i nesten 9 timer, men jeg så kjapt at han trengte mer søvn. Selv om han nå sover fra kl 20-07/08 (med en ammepause rundt kl 05), blir han ofte trett etter en-to timer etter at vi har stått opp og må ha en morgendupp.

 

Jeg hadde nok vært skeptisk til å la henne gråte seg i søvn, men jeg hadde kanskje tenkt anderledes hvis Sebastian hadde insistert på å starte dagen kl 05. Jeg ville nok fortsette med å være konsekvent på at 05 er natt og ikke morgen og gitt henne litt mer tid til å justere det inn selv, men det er du som kjenner Maja best og vet hvordan hun vil takle det. Jeg tror det beste du kan gjøre er å kjenne etter hva mammafølelsen din sier:)

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei.

 

Er litt enig i at det er viktig å være konsekvent for at det skal fungere. Her har vi gått for metoden med å være stille og rolige når hun våkner i fem tida. Vi snakker ikke med henne. Tar henne bare rolig opp av senga og lar henne få mat. Rugger henne litt mens jeg sitter med henne. Når hun er ferdig med å spise så er det rett tilbake i senga. Så ligger hun rolig og pludrer noen ganger litt før hun sovner. Men her er det foreløpig ikke grining. Men hvem vet kanskje det kommer også.

En annen ting er at vi har det helt mørkt. Jeg slår ikke på lyset og rullegardinen er nede. Så hun ikke våkner mere opp.

Er helt enig med deg i at 5 er tidlig å starte dagen. Mathilde er jo ikke i seng før mellom halv ti og ti. Det kan også være grunnen til at hun ikke har problemer med å sovne igjen.

Men det blir jo hva du som mamma har lyst til å gjøre da. Men jeg tror du vil bli overrasket over at det kanskje ikke blir så mye skriking. Hos oss har nok overgangen vært lettere siden både jeg og pappan har tatt henne både med legging og om natten. Her i gården plukker vi henne opp når hun hylskriker. Men om hun bare sutrer/smågriner litt venter vi noen minutter. Ofte har hun roet seg ned helt av seg selv og sovnet. Det tenker jeg er ett godt tegn for da klarer hun å finne roen selv uten at vi må bære henne rundt.

[Två små trollungar]

Amanda har også prøvd seg på å starte dagen litt tidligere (en natt ville hun opp kl 3...LITT tidlig syntes jeg). Jeg har konsekvent nektet å ta henne opp før kl. 6 (hun har fått pupp, men ikke noe lek!). Før kl 6 har jeg bestemt at det er natt! Noen ganger har jeg mer eller mindre suttet ved siden av sengen hennes i halvannen time, før hun enten sovnet på nytt igjen eller at klokken vært 6 og det har vært morgen... Jeg har ikke pratet med henne eller gitt noen respons når hun prøvd å prate med meg, bare sagt at hun må sove litt til og kanskje sunget en vuggevise. Så lenge jeg har vært der og kost litt med henne i sengen har hun ikke skriket noe særlig heller. Hvis hun hadde hylskriket hadde jeg nok tatt henne opp og forsøkt roe henne inne i soverommet. Vi har hatt det helt mørkt og prøvd å være konsekvente. Det har vært veldig vanskelig noen ganger, og jeg har følt meg skikkelig slem! Men nå virker det som at hun har skjønnt at hun ikke kommer opp før 6 og prøver ikke på det lenger. Så det har gitt resultat!

 

Nå får vi bare se om det gir like godt resultat å venne henne av med å våkne annenhver time når vi skal få litt hjelp til dette av mine foreldrer i St Hans...

[Tussi og Maja]

Da har vi i to netter prøvd dette. Vi hadde bestemt oss for at det ikke var morgen kl. 05.00. Natt til i går våknet hun til vanlig tid kl 05.00, fikk mat, og ble lagt tilbake i senga. Hun lå våken og pludret en stund,og begynte etter hvert å små-kjefte litt. Men til slutt sovnet hun (etter en liten time) uten at det ble noe skrik og gråt. Da sov hun helt til halv åtte. Gjett om mamma og pappa var fornøyd! I tillegg sov hun masse på dagen i går.

 

I morges våknet hun imidlertid ikke før seks (så lenge har hun ikke sovet på flere uker). Jeg ga henne mat, og prøvde å legge henne ned igjen. Men etter en times tid ga vi opp. Så jeg tror nok også at vi må si at 06.00 er ok, slik som dere gjør Linda. Og klokka seks er jo helt ok tidspunkt å stå opp på. Så hvis det fortsetter slik, er jeg super-fornøyd!

 

 

[Bellen^2]

Så bra at Maja har skjøvet morgenen en time frem! Det er stor forskjelle mellom å starte dagen kl 05 og 06. Kan jo være hun etterhvert finner ut at det er deilig å sove til kl 07, eller kanskje hun er et A-menneske som trives med å starte dagen tidlig. Så lenge både du og Maja er enige så er jo det det viktigste:)

[Samsyn, Camilla og Therese]

så bra at dere har klart å forsyve morgenen med en time! Den timen er kjempedeilig!!

Krysser fingrene for at hun fortsetter med det