Sint

[Anonym bruker]

Sønnen min på 17 måneder er så sint og grinete for tiden. Alt vi gjør er galt, og han får noen voldsomme raseriutbrudd. Dette har vedvart et par måneder, og jeg husker nesten ikke mine søte blide gutt lenger. Hvor er det blitt av ham?

Ikke nok med at han er sint, han er utrolig pappadalt og avviser meg nesten totalt når pappaen er der. Går pappaen på badet f.eks, blir han helt hysterisk og står utenfor og hyler og banker på døra. Dette har også vart en stund, og jeg synes det er ganske sårt. Det er liksom takken for at jeg har hatt ham i magen i nesten 10 måneder og gitt ham mat et helt år... Kanskje er jeg barnslig, men det er ikke hyggelig når han gir meg surefjeset med engang han ser meg. Er det noen som har erfart noe lignende og hvor lenge har dette pågått? Jeg vet at jeg egentlig bare bør benytte meg av at han er pappadalt, men klarer det ikke helt. Tenk om han alltid kommer til å være sånn da. Koser jeg med pappaen blir han sint og dytter meg bort. Tror han er sjalu.

Er det noen som har noen gode råd å komme med?

 

Hilsen frustrert og trist mor

[Anonym bruker]

hei har en gutt jeg og som tidligere var ganske sinna mye. Jeg har desverre ikke noen presise løsninger, det kan være så mye som kan påvirke gutten din og hvordan han har det. Jeg anbefaler deg å ta tak i problemet sammen med helsestasjonen, kan ikke de råde deg så få de til å henvise deg videre til en pedagog. Jeg fikk pedagogisk veiledning fra avd i barnehagen der gutten min går. det har vært til utrolig hjelp for meg, greit å ha noen som er litt objektive til å sette litt ord på hva det kan være. som jeg ofte har sett siden er at vi ofte ikke forstår hva barnet vil og dermed blir ganske frustrerte. Jeg håper du lykkes med å få hjelp gjennom helsestasjon el barnehage så kan du søke etter pedagoger gjennom nett og søke hjelp hos de. Men det er noe begge dere voksne må ta tak i. Ikke bare en av dere!

[Anonym bruker]

Er det noen som har noen flere tips å komme med? Og da tenker jeg særlig i forhold til dette med at han avviser meg. Eller må dette bare gå over av seg selv? Synes det er sårt når jeg skal hente ham i barnehagen og han blir sur når han ser meg, mens alle de andre barna løper sine foreldre i møte med verdens blideste ansikt.

 

Han har blitt mye blidere i det siste, og jeg har egentlig tenkt at det er en slags reaksjon fra barnehagen at han har vært så sint hjemme, da personalet i barnehagen sier at han er veldig stille og snill der.