Er det ingen som bekymrer seg for om alt er bra??

[Anonym bruker]

Jeg er så redd at alt ikke skal stå bra til..

Var ikke såå bekymret første gangen,men nå tenker jeg på det hele tiden.

Har vært på UL 3 ganger(siste i uke 32) og alt ser bra ut,men klarer liksom ikke slå meg til ro med det.Slitsomt!!

Hvordan er det med dere? Er dere bekymret?

[Prinsesse 22.07.07]

Huff ja.................mer enn du aner..........

Har født tre friske barn fra før.

Men denne gangen er jeg livredd for at noe skal være galt.

Har vært på fire ul til nå. skal på en til. Pga baby er liten.

Er jo ingen selvfølge å få friske barn og jeg vet at jeg er heldig som har tre friske.

Prøver å ikke tenke så mye....Veldig lett... nei.

Sier ikke så mye om det til sambo,vil ikke uroe han også.

Bare gleder meg til alt er over og jeg ks

an få holde lille jenta mi i armene..........

Da skal jeg slappe av.

[gravida78]

Jooo! Tenker mye på det, spesielt med tanke på at jeg drakk alkohol før jeg visste at jeg var gravid var vel ca. 7 uker på vei da jeg oppdaget det, nå er jeg 36 + 5. Tvi tvi!

[Piipii]

Samme her, har bare vært på en ultralyd jeg da. Skulle gjerne vært på en til, men man får jo ikke det:(

 

Jeg også tenker på det av samme grunn som "gravida78"

Var sånn forrige gang jeg var gravid også jeg da, litt paranoid kan man si, hehe.

 

Men liker ikke når jeg ikke selv har kontrollen likosm. Detter er noe man skal ha inne i seg i ni mnd uten å se eller ha kontroll over.

 

Har lyst til å komme på en ultralyd til jeg

[Anonym bruker]

Det er nok ikkje berre du som er bekymra.

 

Er innimellom so bekymra at eg lurer på om

det er helsigt for nurket. Eg har berre vore på ein ul. Barnet er aktivt og veks godt, so slik sett er det ikkje noko som tilseier at ting ikkje er ok, men ein veit aldri.

Me får kryssa armar og føter og be om at alt går bra med oss sjølve og den vetle.

[lemontree]

åååå joda! Kan bli helt matt av det... Jeg klarer ikke forestille meg hva jeg gjør om barnet ikke er friskt, det høres grusomt ut, men jeg tenker jo sånn... Er vi stere nok sammen, og hver for oss, til å ta imot et sykt barn...? Vet jo at man elsker et barn som er "sykt" like høyt som ett som er "friskt", det er jo ikke det det handler om, det er bare det å ikke vite, og håpe så veldig at alt er bra...

 

I stad spiste jeg en nektarin, og oppdaget at steinen hadde delt seg og var muggen inni... Svelget biten i forfjamselsen. Kan bli helt satt ut og forestiller meg de værste tingene av sånt. Skrekscenariene blomstrer. Må bare feie det vekk, tenke langt fremover...

[PintSizedDictator]

Nope...

Med mindre eg plutselig får kraftige smerter, styrtblødning eller ikke kjenner liv så bekymrer eg meg ikke:)

[lemontree]

Bra!

[Anonym bruker]

Eg har tenkt litt på dette eg dei siste dagane......før i tida.....vart det fødd fleire born med "sjukdommar" da? Enn no...liksom.....? Dei tok ikkje halvparten av forholdsreglane me tek i dag......både når det gjel mat&drikke og livsstil elles? Andre som har tenkt slik? .....Kanskje eg tenkjer slik for ikkje å bekymra meg so mykje?!......anyway....anyone....?

[Anonym bruker]

Hvis man skal gå å tenke på det hele tiden blir man jo smågæærn! Nei, jeg distanserer meg fra sånne tanker jeg.. funker fint det. Gjør egentlig det med andre ting som er vonde å tenke på også. Øhmm, det finnes vel egentlig et ord for sånne som meg...