Gå til innhold

Spørr her inne jeg,hvor dere sier ting rett fra levra..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært sammen med sambo i 3 år,en sønn på 8 mnd..Forlovet oss på nyttårsaften i år,JEG fridde da han aldri så ut som å gidde gjøre det..

Tro om han aldri gjorde det for at han egentlig ikke ville(?)

Uansett,spurte igår kveld om når vi ev skulle gifte oss,og når han ville,,,Han sa han ikke visste om han ville gifte seg...

jaha,hva skal jeg tro nå da..???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ærlig?

Du har antakelig hintet og mast om gifting lenge. Han følte seg antakelig presset til å si ja til frieriet, og satset på at du ville roet deg når du hadde fått ringen på fingeren.

 

Betyr det at han ikke er glad i deg? Nei, antakelig ikke.

Skrevet

Tja,han sa at han ville forlove seg,og ble vell enig om det i jula,men jeg fridde på nyttårsaften..

 

Men jeg mener,han sier han vil leve m meg resten av livet...Og plutselig si nå at han ikke vet om han vil gifte seg...

Ja,veldig sårende kan du si..

Skrevet

Det skjønner jeg. Men noen menn er trege (her snakker jeg av erfaring). Kanskje han synes det blir litt for mye litt for fort?

Skrevet

Hvorfor er det egentlig sårende? Jeg er helt anti-gifting selv, tanken på å være gift blir helt feil og kjennes som et enormt nederlag. (Så jeg lar aktivt være å tenke på det, siden vi etter femten år likevel gifta oss av reint praktiske/økonomiske årsaker.) Jeg hadde jo tenkt å leve med denne mannen uansett, men ville ikke gifte meg - har aldri ønsket å være gift, feire bryllup, tenke brudekjoler eller noe i den gata. Jeg er neppe den eneste.

Skrevet

Kanskje jeg som tenker teit... Poenget er bare at han sier han vill gifte seg engang,og da han sa at han ikke visste om han ville det,følte jeg at han var usikker på meg..Altså at han vil gifte seg,bare ikke med meg...

Kansje jeg som tenker for mye!!

Skrevet

Ok, da stiller saken seg jo muligens annerledes - jeg har aldri sagt at jeg ville gifte meg. Men det kan jo også hende at han ikke har måttet tenke hardt på det før, og at det ikke føltes så rett likevel - ikke pga deg, men pga den offentlige bindinga.

Skrevet

Hehe, jeg har det akkurat slik.. Vi har vært sammen i 15 år og er ikke gift. Orker ikke tanken på å være brud for en dag, kunne rett og slett ikke ramle meg inn! Men det spørs om vi smyger oss til byfogden el noe, bare for å få papirene i orden!

Skrevet

Nemlig hemmelig - det gjorde vi for noen år sida, skaffet oss ETT papir for å spare oss sjøl for å slippe å skaffe en masse andre.

Skrevet

Skjønner deg veldig godt jeg. Trodde også jeg skulle bli gift en gang og det ville jeg bli med samboeren min. Trodde at han også ville det samme. Heldigvis fridde jeg aldri, for jeg tror at hadde jeg gjort det så hadde jeg antagelig for alltid lurt på om han egentlig ville eller bare sa ja fordi han 'måtte'. Hadde han sagt nei så hadde jeg nok måttet gå min vei. Men det er sårt nok som det er nå, vi har jo snakket en del om det, han vet VELDIG godt at jeg vil gifte meg, likevel vil han ikke. Aner ikke hvorfor jeg, men tror jeg har klart å slå meg til ro med det omsider (nesten hvertfall...) En grunn hos ham som jeg vet er at han synes det er dumt å bruke så mye penger på en dag, han tjener ikke så bra og vil heller bruke pengene på hobby. Jeg har sagt at vi gjerne kunne dratt på tinghuset, men da får jeg høre at jeg alltid kommer til å føle at jeg er snytt for et ordentlig bryllup. Så jeg har gitt opp ja.

 

Vet ikke hva din samboer mener jeg, men dere har jo et lite barn og det tar tid å komme tilbake til hverdagen igjen. Som jeg ser det har du to valg, gi han mer tid og ikke pese mer med det, eller presse på og risikere at han stikker. En annen ting jeg har funnet ut er at jeg ikke vil gifte meg med en som ikke er helt sikker på om han vil gifte seg med meg. Da kan det liksågodt være. Det er en stor sorg at jeg aldri blir gift, kommer nok aldri til å klare å slutte å tenke på det, men tror jeg skal klare å leve med det.

 

Håper du finner ut av det etterhvert.

 

Skrevet

I mitt hode er man forlovet fordi man skal gifte seg. Om min samboer hadde sagt det til meg hadde jeg reagert kraftig. Men så syns jeg det er lurt å ha en samtale om hva slags standpunkt man har i forhold til ekteskap og om den man er sammen med kunne tenke seg å gifte seg med deg på sikt. Vi snakket om det rimelig tidlig. Vi er ikke forlovet men vi er enige om at vi skal forlove oss og gifte oss, men ikke når. Vi er også helt enige om at en forlovelse er noe man inngår for å gifte seg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...