hve skal man be?..og svigermor og andre plageånder

[prøvekluten+3små]

vi tenker på å gifte oss til neste år..skulle egentli i år,men for d første blei jeg gravid,og for d andre så blei jeg litt matt da jeg skjønte hvor mye svigermor har tenkt å blande seg når det gjelder gjestelisten!

 

her er problemstillingen: vi vil be folk som står oss nær og som er der for oss i hverdagen,kort og godt,folk vi har kontakt med!

 

på hannes side har vi en bunch me blant annet en ego mormor på 62 som bor 3 mil unna oss,men som likevel ikke bryr seg mer om barnebarna til at hun kasnkje har sett han på 5 4 ganger i hele hannes liv. ikke har hun besøkt oss på de to plassene vi har vært samboere på i snart 7 år heller,men syns likevel vi splitter familoien ved å ikke besøke henne tilbake..så har vi tantene og onklene,som er av samme ulla,og kun kommer for egen vinnings skyld,dvs,når de er nyskjerrige og når de kan få gratis mat og drikke..

morfaren hannes med fru,er derimot kjempekoselige!

 

på min side finnes ikke lenger noen besteforeldre,men har bestisser som stiller opp,og som er mammas mann sine foreldre.har og en onkel og tante samt søskenbarn på begge sidene som jeg og har god kontakt med.

 

hvem av disse ber vi når?

vil ikke ha noe kjempebryllup,og tenkte vi kunne be noen til middag og resten til kaffen..til middags vil vi ha de nærmeste,og når da min tante og onkel står meg nærmere enn hannes..what to do? svigermor kom med verdens frekkeste kommentar her da..jeg måtte jo be likt på begge sider kunne jeg skjønne! og når jeg da la frem at siden jeg ikke har noen gjenlevende besteforeldre,kunne be tante on onkel istedet for,buser hun ut med: jammen det er da ikke vår feil at dine besteforeldre er døde!

hun mener altså man bør be likt på begge sider!så om jeg ber mine fire søskenbarn,hvilket er delvis mine omgangsvenner,så må vi og be hannes 13 som vi KANSKJE ser en gang i året? syns det er høl i hue jeg,og får ikke lenger lyst å ha noe stort bryllup i det heletatt!

 

og følgende kommentar fra henne var da vinneren i d store og hele da:

"familien er der for deg hele tida,mens venner kommer og går"

 

det var når hun mente vi burde prioritere familien over vennene våre!! HALLO! får ikke jeg feire denne dagen med venner og de som er her i hverdagen,så kan d bare være det samme..

 

nå kommer mange her til å si at det jo er vårt bryllup,og vi som bestemmer,og det er det jo,men gidder ikke ha ei stokksur svigermor på min store dag heller da,så hva gjør vi? noen med gode forslag?

[mumbo]

Her har du en enkel og grei løsning:

 

1: Vinn i Lotto

2: Be alle sammen. Snakk med de du liker.

 

 

Nei, du har min fulle sympati. Det der er ikke enkelt i det hele tatt. Lurer på om ikke det beste er å inngå litt kompromiss med svigermor og be et par "pliktgjester" også. Det er veldig uvanlig å utelate nær familie, selv om de ikke pleier å bry seg med dere til hverdags. Men å be helt likt fra begge sider blir også helt feil. Familier er ikke like store, og noen er nærmere enn andre. Det er dere som bestemmer, men det kan være lurt å ikke avvike alt for langt fra det som tradisjonelt forventes.

 

[jordbærsjokolade]

Hva sier han du skal gifte deg med da?

[prøvekluten+3små]

han står jo naturligvis litt mellom barken og veden kan du si,men han vil heller ikek be de allesammen,og tenker da spesielt på søskenbarna som vi aldri ser,og som det er utrolig mange av..blir fort dyrt det om alle de skal komme med følge...noen kameler er jeg fullt klar over at vi må svelge,ja,slik som denne mormoren,men vil ikke lage fest og be bare for at ingen skal bli sure heller..vil jo at det skal være vår fest,med de folka vi har lyst til skal være der..er jo trossalt både vår dag og vi som betaler..og,i mitt stille sinn så vil jeg prioritere vennene våre fremfor de søskenbarna..vil IKKE sitte i mitt eget bryllup å vite at jeg har unlatt noen jeg egentli ville hatt der,til fordel for et søskenbarn eller to som vi aldri ser..

[Kystrøya]

Vi har bedt de vi ønsker å ha sammen med oss på vår dag, både slekt og venner. Min samboer har valgt å ikke be en av sine onkler og et søskenbarn. Hans bestemor har reagert på dette, men da sa samboeren min til henne at det er vårt bryllup, vi som bestemmer hvem som er invitert, og at han har sine grunner for ikke å invitere disse menneskene (det er hennes sønn og barnebarn som ikke er invitert). Dersom hun synes dette er så forferdelig så får hun bare drite i å komme. Skal ikke ha sure mennesker på bryllupsdagen vår.

 

Det samme hadde jeg kommet til å sagt til svigermoren din.

[prøvekluten+3små]

så bra!

vil heller ikke at noen ska sitte der å være sure,men om man skulle ta hensyn til alle de som kunne bli sure for et eller anna,så ble d plutselig mye mere mas ja!

syns det er litt frekt åsså jeg,...legge seg så oppi noe vi bestemmer og skal betale for!

[prøvekluten+3små]

kunne skjønt det om de hadde sponsa bryllupet litt,men de har ikke kommet med forslag om et rødt øre,så egentli bør de vel bare holde kjeften

[sommerfuglene]

Ja dette er tusenkronersspørsmålet... Kan si litt om det vi gjorde... Eg har mange søskenbarn der dei fleste er eldre enn meg og som eg ser kvart 5. år. Min mann har færre søskenbarn (6, der eine var hans forlover). Alle desse er ca på samme alder og delvis i omgangskrets/treffer dei ved ulike anledninger, så for oss blei det naturlig å be alle hans med følge, og berre to av mine (som er på samme alder). Trur ingen reagerte på det. Eg ville råda deg til å heller be alle til kaffi siden du også skal ha kaffigjester. Har også ei veninne der søskenbarna som ikkje var til middag, serverte middag og var kaffigjest etterpå! Ikkje ein løsning eg ville valt, men dog...

 

Besteforeldre ville eg hatt med uansett, der kjem den kamelen inn i bildet. Så rådet mitt er: Gi litt, og ta litt. Svelg nokon kameler, og stå på din rett som brud og arrangør på resten!

 

Lykke til! Dagen blir fantastisk, gled deg!!

[Anonym bruker]

Helt seriøst: blir svigermor sur, er ikke det mitt problem.

 

Jeg ville aldri latt noen andre styre hvordan jeg skal gjøre ting på min bryllupsdag.

 

Neg er ikke ego, kynisk eller kald, vil aller helst at alle skal ha det bra. Men jeg kar rett og slett ikke andre fortelle meg hvordan noe skal være, når de trengt tatt ikke har noe med det.

[Arb.ledig husmor]

Vi har valgt å ha et ungt bryllup der vi ber søskenbarn/venner til middag, og kanskje noen onkler/tanter t kaffi. Eg e venninne m alle de kusinene mine eg skal be, så om noen reagerer på det, sier eg bare at eg ber de som venner, ikkje som slekt. Ellers ska eg ha mine besteforeldre der (om de orke da), og sambo ber sin ene som han har igjen...(men som ikkje kommer). SAmbo har heller nesten ikkje noe slekt som han har kontakt med, så for at det skal bli rettferdig måtte vi dele det opp litt..

[♥Snulder]

Vi har ikke diskutert gjestelista med noen vi ;=) Vi ber dem vi vil ha med oss på festen, enkelt og greit.

[Maud]

Jeg ville sagt til svigermor at hun ikke får bestemme, eller rettere sagt bedt mannen om å si det. Når det er sagt, synes jeg det er rart å be morfar og ikke mormor. Sannsynligvis kommer ikke mormor i det hele tatt. Da slipper dere å ha henne der og dere slipper sure miner over å ha utelatt henne.

 

Vi valgte bort familie (slekt) for å kunne ha flere venner der. Det betyr at vi kun inviterte våre foreldre og våre søsken. Mannen min har flere søsken enn meg og alle har partner, mens min ene søster er alene. Jeg inviterte mammas onkel og tante fordi de er som besteforeldre for meg. Vet at svigermor mumlet litt om det, men hun ble overhørt. Pappa syntes det var veldig rart at hans søsken ikke skulle inviteres, men det hørte vi heller ikke på. For oss var det viktig å ha dem der som er viktige for oss og ikke de som er viktige for foreldrene våre. Jeg tror ting er endret fra forrige generasjon - familie er mindre viktig for mange av oss og det er vanskelig for foreldregenerasjonen å forstå.

[Anonym bruker]

Vi inviterte de gjestene VI ønsket å invitere. Ingen av oss hadde med besteforeldre. Han har "en million" tanter og onkler. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å invitere alle istedenfor å utelate ett par stykker.

Vi inviterte noen av mine søskenbarn for de omgås vi, både som familie og som venner. Resten blei ikke invitert. Jeg har f.eks en tanta og onkel som er skilt. Onkelen er mammas bror,han har ny samboer. Jeg informerte dermed om at det var min tante som var viktig for meg så den nye fikk kun invitasjon om det var greit for henne. De fikk ingen diskusjonsmulighet. Og så var det masse venner. Det var for meg nesten vanskeligere. Noen venner var en selvfølge å invitere, men så er det jo sånn at har du invitert den ene så må du invitere den andre. Tror vi endte opp med å ha 4 gjester vi i utgangspunktet ikke ville ha invitert. Det er også en tidligere som anbefaler å invitere ett par stykker for "fredens skyld" da blir alle glad

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Syns det virker rart å be kun besteforeldre på en side.

Du må jo få be hvem du vil da. Betaler hun noe for bryllupet, så bør du kanskje høre på henne litt også. Vi ba kun nære venner og familie i vårt brylupp. Hadde kun en kusine der, men hun er jeg sammen med ellers også. Mannen hadde forresten en kusine der også, men det var hans eneste kusine. Hvis vi skulle bedt alle mine kusiner og fettere ville det blitt alt for mange. Vi valgte heller å be venner, fordi har vi mer med dem å gjøre. Skulle gjerne bedt mange, men det koster penger å gifte seg. For oss var det viktigst å ha de nærmeste, og det er ikke alltid familie. Kan du ikke ta en prat med svigermor å fortelle henne hva du ønsker.

[Anonym bruker]

Opplevde litt av det samme da vi gifta oss. Svigermor hadde store planer for hvem vi skulle be og ikke, og hun blir superlett fornærmet. Men vi gav klar beskjed om at dette var vår dag! Likevel tok vi med noen få av de hun ville ha med,selv om det ikke føltes naturlig. Heldigvis takket de nei, det var vel ikke naturlig for dem heller... Når dagen kom gikk hun rundt og var fornærmet for at hun ikke ble midtpunktet, men siden har hun mange ganger minnet oss på den gode talen hun holdt... Du får prøve å distansere deg fra det, selv om det ikke er lett.Det er deres dag, ikke hennes. Ikke la deg tråkke på! Be de dere to har lyst til, inngå kompromiss om de det er minst ille å ha med, og si bare at det fungerer ikke likt i deres slekt. Og ikke minst, få din kommende mann på banen. Det er nok lettere for henne å høre på han. Bare vær helt enige om hva han skal/kan si på forhånd, så han er tydelig nok. Vår dag ble helt super, selv om det var mye styr underveis! Lykke til!