Flere enn meg som gruer seg?

[¤ my precious ¤]

Jeg gruer meg veldig til at barnefaren skal begynne ha junior. Ikke pga kontakten mellom far og barn, men pga den nye dama til barenfar.

 

Kan godt hende at hun er hyggelig og flink, men jeg blir dårlig av tanken på henne. Dårlig av tanken på at hun ska kose på MITT barn.

 

Barnefaren(34 år) ble sammen med henne da jeg var 3 måneder på vei, bare 1 uke etter at jeg flyttet ut. Hun er en av hans unge ansatte(20 år), jeg hilste på henne flere ganger mens barnefar og jeg var sammen. Hun visste at vi var sammen og at vi ventet barn, og like herlig la hun seg etter han. Og dum som han er, så ble han smigret av oppmerksomheten hennes. ÆSJ!

 

Er det flere enn meg som gruer seg til å levere bebisen til far og stemor?

[så var vi 4]

Nei, jeg gleder meg for det meste til Martin får ett mer stabilt samvær med faren. Nå bor, så vidt jeg vet, ikke faren og kjæresten sammen men det antar jeg endrer seg fort. Men jeg skjønner tankegangen din, det er litt besk ettersmak når det har foregått sånn som du beskriver.

[Fisk med CV]

Jepp, kan ikke si jeg gleder meg, skjønner tankegangen din.

 

Men, er jo desverre bare slik ting er.

 

Lille har uansett bare en mamma, så man får vel bare heve seg over det som har skjedd til nå og nyte fritiden når den tid kommer *

 

 

[Anonym bruker]

Er bare innom på "besøk":) Altså, ingen alenemor...

Skjønner deg godt, jeg! Ikke lett når det er gjort sånn som dette... Men dersom hun har gjort det en gang, kan det jo hende hun gjør det igjen.. og da sitter jo barnefar der med skjegget fullt av postkasse, hehe.

 

Utover det kan det jo hende hun er ei kjekk jente med bebisen? Håper det iallefall... Og uansett har bebisen bare en mamma, og den kan aldri erstattes! Husk det!!