Tror jeg er unormal jeg!

[Katja]

Jeg sendte junior på ferie en uke da han var 6 måneder.

Begge ungene mine har vært på overnatting hos besteforeldre fra de var små.

Junior var en uke i Syden med besteforeldrene da han var 2 år.

Begge var i Syden med besteforeldrene en hel uke i sommer.

Ungene mine overnatter hos besteforeldre, tanter og onkler støtt og stadig, og har gjort det siden de var små.

Og nå overnatter de hos venner titt og ofte.

 

Og det rare er: jeg har aldri gjort meg noe av det!

Klart jeg savner de, men ikke sånn at jeg holder på å gå i oppløsning. Jeg er heller ikke redd for de, stoler på at de blir passet godt på og har det bra.

MEN jeg er jo like glad i ungene mine jeg som dere, ser bare ikke noe galt i at de er hos andre, når de koser seg og har det helt topp.

Er jeg unormal?

 

[Gjest]

Nei, ikke unormal i mine øyne. Bare heldig! :-)

[Gjest Sekretøsa]

Nei, ikke i mine øyne.

Jeg har ikke gjort det samme som deg, men det er fordi jeg ikke har hatt "behovet", men når snuppa har vært borte, så har jeg heller ikke trodd at hun ikke har hatt det bra..

Men nå er hun jo annenhver uke hos faren, og da blir kanskje "barnevaktbehovet" litt annerledes...

[trebarnsmamma?]

Reagerer ikke barna på å være borte så mye når de er så små? Den ene venninnen min var borte en langhelg fra minien sin på 1 år nå, og han var grinete i flere dager etterpå og hadde grått masse mens de var borte :-/

[Katja]

Nei, de har aldri reagert, bestandig vært blide og fornøyde når de har vært borte. Og det vet jeg, for svigermor (som har de mest) ville sagt det hvis hun merket at de var misfornøyde.

Tror det er fordi de er vant til det, at de ikke blir sure/grinete.

De ser jo på det med å overnatte borte, som noe helt vanlig.

[Gjest irismor]

Snuppa var 2 mnd første gangen hun var med svigers på fjellet.

Så i mine øyne er du ikke unormal, vi er bare veldig heldige som har muligheten til å få litt fri innimellom.

[Katja]

Takk for det, Kakao.

Føler oss heldige også. Er omgitt av folk som forguder ungene våre, og som mer enn gjerne vil låne de. Vi er bortskjemte på det område.

Og vi er sååå glade for at ungene våre får så tette bånd til slekten sin, det syns jeg er gull verdt.

[trompetisten]

Skulle ønsket jeg kunne byttet... tja.. ca halvparten med deg, og følt meg heldig Ville ikke hatt det støtt og stadig, men en gang i blant ;-)

 

Så kos deg, og nyt familie, venner, barn og deg selv! :-D

 

Tror barn som blir trygge på omgivelsene sine (også besteforeldre, familie og venner) reagerer på en annen måte, enn barn som sjelden er borte fra foreldrene sine.... Og selvsagt personligheten til barnet

Uten at det ene er mer riktig enn det andre.

 

 

[trebarnsmamma?]

Vel, litt spesielt at man mener at barnet må trenes opp til å overnatte borte før det har fylt 1 år synes jeg, men etter hvert er det en gave både for besteforeldrene og barnebarnet at de kan være sammen uten foreldrene av og til selvfølgelig.

[trompetisten]

;-)

[2005&2010]

Du er heldig som har slik mulighet, er nok godt å ha litt "fri" iblant.

Jeg har ikke vært borte fra jenta vår noen gang, såklart noen timer her og der, men ikke overnatting, pga ingen kan ha hun på overnatting. Men hvis det skulle skje engang, så blir jeg nok sååå bekymra. Slik det er idag, så hadde ikke jeg klart det.

Men hadde hun vært borte en del fra hun var liten, så hadde jeg nok ikke hatt problemer med det..

[2005&2010]

Og nei, jeg synes du ikke er unormal, er nok mere jeg som er det..hehe

[Katja]

Sant det, mammatittei.

Er nok noe både barn og foreldre må vennes til

Også må man kunne stole helt på at ungene har det bra, og blir tatt godt vare på.

[Katja]

Irismor, hehe, du er verre enn meg til og med du, 2 måneder!

 

Ja, vi er kjempeheldige, vi setter stor pris på det, og nyter det.