Er jeg urimelig som blir skuffet over dette?? (ang. besteforeldre)

[Anonym bruker]

Jeg har to barn. Vi bor 10 minutt unna mine foreldre. De ser barnebarna kanskje annenhver uke, ca 2 timer hver gang (til kaffe) og da prater de mest med oss. Vi har barnevakt kanskje 2-3 ganger i året (max! 6 mnd siden sist nå) Har en 1,5 åring som har overnattet hos dem en gang (vel og greit, hun er ikke så gammel). Synes det er best om de kommer hit hver gang vi skal treffes, siden det tar litt tid å lage middag, spise, kle på ungene og kjøre dit, samt kjøre hjem til leggetid..så det blir til at de kommer hit i 1730 tiden og blir til 1900 (da ungene skal legge seg, er aldri med på kveldsstellet). Det er i hverdagen, da de reiser på hytten nesten hver helg.

Når vi er på besøk eller de kommer hit, så føler jeg at jeg må dempe ungene så de ikke bråker for min mor blir så fort "sliten" av bråket, og jeg får alltid følelsen av at hun synes det er travelt, selv med de få besøkene vi får...

Vi blir invitert på hytten en gang i blant. Når vi er der tar vi alltid stell og alt styr med ungene, det gjør vi alltid når de er på besøk også. Vel og greit, det er da våre unger...

De har aldri en eneste gang (eldste er 4 år) spurt eller tatt initiativ til å ta med ungene på noe, latt de få overnatte fordi de selv har lyst etc. Når vi en sjelden gang spør om barnevakt, så sitter jeg med et inntrykk at det helst ikke vil, men stiller opp! Så da spør vi veldig sjeldent...

 

Når min søster kommer med sine barn (3,5 og 1,5 år) på besøk og bor hos dem (hun bor i en annen by), så har min mor aldri tatt dem en morgen for at søstra mi, som tydeligvis er sliten, skal få sove ut.

 

Er jeg urimelig når jeg synes at dette er veldig lite kontakt med barnebarna? Eller er jeg for kravstor?

Jeg føler meg trist over dette. Jeg skal bli en bestemor som skal gi uttrykk for at jeg gledelig vil passe barnebarna og stille opp når det trengs, og ikke trengs

 

Huff. Er bare trist over dette jeg. Føler at vi er til bry for dem...selv om vi ser dem bare 4-5 ganger i mnd... sukk.

Hva synes dere? Jeg ser det jo bare fra mitt ståsted her...

 

Kan nevne at de jobber. mor 80%, far 100%. De er 55 og 60 år gamle.

[Gjest]

Skjønner deg godt, man føler seg nok skuffet da...

 

Kan vel legge til at jeg iløpet av hele min barndom ble passet 2 ganger av mine besteforeldre..... OG det var det... De ba meg aldri med noe sted eller noe... SÅ, noen er vel bare ikke villig, dessverre...

[Anonym bruker]

Mine besteforeldre på pappas side hadde med meg og broren min myyyye da vi var små. (de er gått bort begge to nå, men har masse minner fra de).

 

Mine andre besteforeldre hadde vi mye problemer med..Var aldri med de, også røyka de, og vi var/er veldig allergisk, og de ville heller ikke slukke røyken når vi var der. Også favoriserte de noen andre mer enn oss.. Veldig synd.

Mamma har mange søsken, mens pappa er enebarn.. Kanskje noe med det?

 

Men uasett så syns jeg det var lite de passet unga, og gamle er de jo ikke.. Så om de hadde tatt med barnebarna til hytte en gang, det syns jeg de skulle.

 

Moren min vil gjerne ha med seg mi på 1 år til hytta.. men jeg syns hun er liten enda.. også er det jo greit at hun hadde fått sove over der en gang først.. Ser ikke ut til at det blir noe av enda..Hun har vært der noen ganger på dagen da. Henter henne til seg, også når jeg jobber litt. Så er fornøyd med de da.

 

Svigermor/far har enda ikke spurt om å låne henne en dag engang.. Men det er jo forsåvidt greit.. Men synd de ikke kan ta seg av henne litt uten at andre (familie) er tilstede.. Da skal de være "de beste besteforeldre" . Men når vi er alene med de, så snakker de litt til henne.. og det er det.

[Anonym bruker]

Du har grunn til å være skuffet. Foreldrene dine er nok under gjennomsnittet for hvor engasjert man er i barnebarn. Men jeg tror ikke det er så sjelden at besteforeldre er så lite engasjerte i barnebarna sine. Besteforeldre som er "egoister" bør tenke seg litt om. Kontakten med barnebarna etableres i barneårene og ikke den dagen de selv er pensjonister og barnebarna kanskje er vant med å ikke tilbringe tid sammen med dem. Ja, de kjenner dem kanskje knapt.

Den beste bestemoren jeg vet om, fortalte meg om bakgrunnen for at hun er så involvert i alle sine barnebarn. Hun hadde selv besteforeldre som var ytterst fraværende da hun var barn. Dette var på den tiden når barn skulle være mest til pynt og verden var på de voksnes premisser. Så da hun var barn bestemte hun seg for å bli en bra bestemor for sine barnebarn.

Tror ikke det er så mye du kan gjøre med dine foreldre. Tilbring heller tid med familie og venner som er oppriktig interessert i barnet. Det vil dere ha mye mer utbytte av. Når det gjelder barnepass finn andre med barn i samme alder, så kan dere byttelåne barn og samtidig være barnevakt for hverandre.