Er jeg urimelig?? Er dette normal oppførsel av besteforeldre?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn. Vi bor 10 minutt unna mine foreldre. De ser barnebarna kanskje annenhver uke, ca 2 timer hver gang (til kaffe) og da prater de mest med oss. Vi har barnevakt kanskje 2-3 ganger i året (max! 6 mnd siden sist nå) Har en 1,5 åring som har overnattet hos dem en gang (vel og greit, hun er ikke så gammel). Synes det er best om de kommer hit hver gang vi skal treffes, siden det tar litt tid å lage middag, spise, kle på ungene og kjøre dit, samt kjøre hjem til leggetid..så det blir til at de kommer hit i 1730 tiden og blir til 1900 (da ungene skal legge seg, er aldri med på kveldsstellet). Det er i hverdagen, da de reiser på hytten nesten hver helg.

Når vi er på besøk eller de kommer hit, så føler jeg at jeg må dempe ungene så de ikke bråker for min mor blir så fort "sliten" av bråket, og jeg får alltid følelsen av at hun synes det er travelt, selv med de få besøkene vi får...

Vi blir invitert på hytten en gang i blant. Når vi er der tar vi alltid stell og alt styr med ungene, det gjør vi alltid når de er på besøk også. Vel og greit, det er da våre unger...

De har aldri en eneste gang (eldste er 4 år) spurt eller tatt initiativ til å ta med ungene på noe, latt de få overnatte fordi de selv har lyst etc. Når vi en sjelden gang spør om barnevakt, så sitter jeg med et inntrykk at det helst ikke vil, men stiller opp! Så da spør vi veldig sjeldent...

 

Når min søster kommer med sine barn (3,5 og 1,5 år) på besøk og bor hos dem (hun bor i en annen by), så har min mor aldri tatt dem en morgen for at søstra mi, som tydeligvis er sliten, skal få sove ut.

 

Er jeg urimelig når jeg synes at dette er veldig lite kontakt med barnebarna? Eller er jeg for kravstor?

Jeg føler meg trist over dette. Jeg skal bli en bestemor som skal gi uttrykk for at jeg gledelig vil passe barnebarna og stille opp når det trengs, og ikke trengs

 

Huff. Er bare trist over dette jeg. Føler at vi er til bry for dem...selv om vi ser dem bare 4-5 ganger i mnd... sukk.

Hva synes dere? Jeg ser det jo bare fra mitt ståsted her...

 

Kan nevne at de jobber. mor 80%, far 100%. De er 55 og 60 år gamle.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

syns ikke du er urimelig. men de er kanskje den typen mennesker som ikke tør tilnærme seg i redsel for å gjøre feil? eller kanksje de føler at de er ferdige med småbarn og heller vil bruke tid på dem når de blir eldre og kan føre samtaler med dem?? vet ikke, vet om en mormor som hadde det sånn - syns det var dritkjedelig med småbarn, men interessant når de kunne kommunisere. nå kan jo iallefall din eldste det da ... vet ikke jeg, men må igjen påpeke at jeg skjønner du føler de ikke er engasjert. ikke mye hjelp da ...

[Anonym bruker]

De jobber jo mye, så de er sikkert slitne..men det er jo trist det ska være sånn.

Min egen mormor var litt sånn at hun ikke var så engasjert da vi var små, hun jobba en del, hadde hatt 4 barn selv. Når vi var på besøk innimellom fikk vi aldri noe godt å spise, tror jeg fikk en 10er en gang, men jeg husker det var veldig koselig å sove hos henne.

Men nå når vi er eldre er hun en kjempeungdomslig og festlig mormor, og hun er veldig intressert i olderbarna. Kansje hun fikk nok av småbarn da hun hadde barn selv og gleden kom tilbake da olderbarna kom:)

[Sinah]

Kan godt skjønne at du er litt skuffet. Du fremstiller ikke foreldrene dine som kjempeengasjerte i barnebarna. Samtidig får man kanskje ikke en så avslappet tone hvis man kun kommer på kaffebesøk?

 

Jeg har et kvarter å kjøre til mine foreldre, og drar stort sett på besøk til dem. De kommer ikke ubedt til meg, og jeg er litt sløv med å invitere dem. Grunnen er at det virker som om alle slapper bedre av når jeg kommer til dem (som i gamle dager :0). Da er jeg jo bare "hjemme", ikke "på besøk" og tonen blir mer avslappet.

Det er ikke sikkert at det gjør noen forskjell i din situasjon, men foreldre forventer nok ofte at barna kommer på besøk. Er de ikke hjemme noen helger i det hele tatt, så du slipper stresset med leggetid? Eller kanskje en gang i blant, at du kan la leggetid være leggetid...?