Northernlights Skrevet 13. juni 2007 #1 Skrevet 13. juni 2007 Så fryktelig leit at så mange har et skikkelig dårlig forhold til sine barns besteforeldre!
*bolla pinnsvin* Skrevet 13. juni 2007 #2 Skrevet 13. juni 2007 Vel, for å si det sånn, så tror jeg det er rimelig mange her inne som kommer til å få seg et aldri så lite sjokk når de selv blir svigermødre med piss-sure svigerdøtre...
Gjest Skrevet 13. juni 2007 #3 Skrevet 13. juni 2007 Helt enig! Jeg har diskutert litt der inne tidligere, men jeg orker ikke å gjøre det lenger. Jeg føler at det er dødfødt. Når en har så forskjellige grunnleggende verdier, blir det vanskelig å diskutere.
Northernlights Skrevet 13. juni 2007 Forfatter #4 Skrevet 13. juni 2007 Jeg har muligheten til å bli både farmor og mormor, og håper da inderlig jeg får like god kontakt med begge deler barnebarn når den tid kommer..
Gjest Skrevet 13. juni 2007 #5 Skrevet 13. juni 2007 Enig med *piazava*! Det er nok en del som kommer til å få seg en trøkk, ja... Hvis de ikke har vokst seg til, da... Undere skjer av og til... Jeg får i beste fall en svigersønn, men forhåpentligvis ikke før om tidligst 20-25 år...
så var vi 4 Skrevet 13. juni 2007 #6 Skrevet 13. juni 2007 blæh gidder ikke se der inne engang, er bare surmuling.
Gjest Skrevet 13. juni 2007 #7 Skrevet 13. juni 2007 da jeg var nybakt mormor,og kom over hit,så fant jeg det forumet.. glad og fornøyd titta jeg innom,men fikk bakoversveis,hehe. kjenner meg ikke igjen i det som blir skrevet jeg da... =0)
Northernlights Skrevet 13. juni 2007 Forfatter #8 Skrevet 13. juni 2007 Det er kanskje ment som en "utblåsningsside for misfornøyde svigerdøttre" ;o) Mulig jeg misforsto litt, da jeg forsiktig titta inn,ja! hehehe
Girly *snuppa og snuppen* Skrevet 13. juni 2007 #9 Skrevet 13. juni 2007 Er aldri der inne jeg, men må si at både mine foreldre og svigers skuffer meg. De stiller veldig lite opp for oss - og det er såklart skuffende. Får jeg barnebarn noen gang så kommer jeg til å være fra meg av lykke - og stille opp for de.
Northernlights Skrevet 13. juni 2007 Forfatter #10 Skrevet 13. juni 2007 Men jeg lurer liksom litt på den der balansegangen,jeg. For lite eller for mye. Hva er liksom grensa mellom "innpåsliten oppførsel",og "stiller ikke godt nok opp"? Jeg har ingen i nærheten som mine barn kan kalle besteforeldre, og hadde tatt til takke med lite kontakt, enn med omtrent ingen, som det er nå..
Odine! Skrevet 13. juni 2007 #12 Skrevet 13. juni 2007 Jeg har vokst opp med en bestefar i live, og han var gammel og skrøpelig (og jeg var barnebarn nr25...) Vi bor langt unna alle i den eldste generasjonen, så jeg forventer meg ikke så mye. Hvis mine barn vil ha hjelp med arvingene, får de bosette seg i nærheten, og få dem før jeg er gammel og skrøpelig! ;-)
Girly *snuppa og snuppen* Skrevet 13. juni 2007 #13 Skrevet 13. juni 2007 For vår del så er dette første barnebarnet for begge sider - og de viser ikke spesielt stor interesse noen av de. Er fornøyd om de får noen bilder de kan bruke som "skrytebilder". Mine besteforeldre var skikkelige besteforeldre, som var tilstede, som leste eventyr og sang for meg. Sånne ting.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå