Den harde sannhet om å få bedre søvn!

[Anonym bruker]

Jeg har vært en skeptiker til såkalt skrikekur, men nå må jeg krype til korset og innrømme at vi til slutt gjorde dette. Vi kjørte Ferber på en 11 mnd. gammel. Det fungerte helt fantastisk, etter tre kvelder kan jeg nå legge han ned og han legger seg til å sove så og si uten å mukke. Gråt kun noen få minutter i kveld.

 

Første kvelden var selvfølgelig tøffest, men vi fulgte intuisjonen og gikk inn og trøstet da det trengtes. Jeg har ikke følt at dette har vært noe skadelig på noen måte for han. Tvert imot føler jeg dette var riktig, i og med at han nå forstår at det er natt, det er vi som bestemmer og han føler seg trygg med det. Han får massevis av kos og oppmerksomhet på dagen og er en trygg og harmonisk gutt.

 

Jeg er overbevist om at dette kan hjelpe de fleste og deler gjerne erfaringen med andre for jeg vet hvor slitsomt og frustrerende det kan være.

[Gjest]

Jeg er heldig sånn sett, for min lille skriker ikke mye, bare ligger å lager lyder i senga. Jeg ser til henne fra tid til annen, og til slutt så sovner hun. Hun hadde litt problemer i starten med å venne seg til å sove i sin egen seng. Men nå går det også som en drøm.

[Anonym bruker]

Den harde sannhet for at DU skal få det bedre ja! Tenkt på barnet istede!

 

Unnskyld tonen, men jeg syns alt for mange tenker på seg selv og ikke på det beste for barnet!

[Anonym bruker]

det er bra for deg og barnet att dere endelig kan få litt søvn....du tenker ikke bare på deg selv....

for at skal kunne være utvilt må man av og til gjøre sånn som dette..

er dere begge utvilt vil man få en mye bedre dager...

lykke til

[Anonym bruker]

JA, det er slitsomt å sove mindre...

JA jeg vet hvordan det føles.....Men er det slik at man kan forsvare metode bare fordi man vil nå målet om mer søvn? Og når det i tillegg finnes andre måter å nå målet på?

Er det greit bare det funker liksom? De små har ikke så mye valg i en sånn situasjon da.........

Jeg blir så trist av det ene innlegget etter det andre som forherliger en metode (metode....hallo det er barn det er snakk om) som til og med opphavsmannen har gått bort i fra, og som i alle fall ikke skaper sterkere tilknytning mellom foreldre og barn.

[Anonym bruker]

Hvis du siste anonyme visste hva du snakket om, så hadde du ikke sagt at opphavsmannen var gått fra metoden. Dr. Ferber holder i aller høyeste grad fast ved sin søvn-metode, altså den såkalte skrikekuren.

 

Jeg kan fortelle deg at barn er forskjellige, og har forskjellige behov. Noen vil ikke denne "kuren" passe for, andre er den helt rett for.

 

Jeg har hele tiden fått mer enn nok søvn, da jeg har en jente som er utrolig enkel å ha med å gjøre. MEN hun har slitt litt med å sove lenge nok på nettene, noe som har resultert i en misfornøyd jente. Jeg snakket med flere leger, helsesøstre, andre mødre og søvnterapeut Karin Naphaug. De anbefalte Ferbers alle som en, og da gjorde jeg det, selvom jeg gjorde det med vondt i magen. Men dette resulterte i at etter 3 døgn, (kveld en kanskje 3 kvarter med gråt, kveld 2 ett kvarter, og kveld 3 2 minutter..) hadde jeg en uthvilt og harmonisk glad jente. Var det verdt det? JA definitivt, tok hun skade av det? NEI, absolutt ikke. Jeg gjorde dette kun for hennes del, ikke for min egen, da jeg er mer enn nok uthvilt..

 

Jeg signerer med anonym da jeg sikkert kommer til å bli hudflettet fordi jeg ødelegger barnet mitt på denne måten..

[Anonym bruker]

Skrikemetoden er og blir noe herk. Det er ikke nødvendig og kan faktisk skade barnet. Men om dere vil ha barn som etter noen år lider av angst for adskillelse så er det jo greit. Hva med heller å endre rutiner slik at barnet er trøtt og fornøyd om kvelden? Er det riktig å gå fra et barn som gråter? Barns gråt er tegn på noe og bør tas på alvor. Gråten er barnets måte å snakke på. Burde ikke det taes på alvor. Jeg har selv hatt barn som etter andres mening sikkert hadde trengt Ferber fordi de i perioder har vært vanskelige å få lagt og våken om natten. Jeg har valgt og ikke bruker Ferber. Jeg har valgt å endre på rutiner på dagen, kanskje kutte ut en soveperiode, forkorte en soveperiode. Faste leggetider og faste rutiner på kvelden. Barnet kjenner igjen mønsteret og vet at når ting er slik og slik er det sovetid. Går aldri i fra et våkent barn. Jeg har fått mye pepper fra familie fordi jeg tar opp et gråtenden barn med en gang. Men bryr meg ikke. Jeg har selv satt dette barnet til verden og jeg gjorde det ikke for at barnet skulle ligge å skrike. Les litt barnepsykologi så vil en fort finne ut at skrikingen har et signal. Et barn som kanskje har behov for nærhet og trygghet blir lagt i en seng for så å bli forlatt. Ja kanskje bare for 3 minutter, med de 3 minuttenen er vår tidsomregning. Barnet har ingen begrep om at det bare er 3 minutter. Hvorfor går mamma og pappa fra meg når jeg bare vil føle nærhet og trygghet? Hvorfor går de fra meg når jeg trenger dem mest? Hvordan skal et lite barn på f.eks 1 år vite at når de 3 minuttene er over kommer mamma og pappa tilbake? Og hvorfor, når barnet kjenner igjen mamma eller pappa blir det bare lagt igjen for så igjen bli forlatt! Hva lærer det barnet? Jo, at det tryggeste i verden bare blir borte igjen og ikke kjenner barnets behov.

[monztah]

Jeg er litt enig her, Anonym 14:09. Mange virker mene at det er helt OK å la barn skrike alene for så å gå inn med noen minutts mellomrom, og så gå igjen. Jeg går heller aldri ifra jenta mi når hun skriker, instinktene mine sier meg at det er helt feil, og jeg tenker at det er en grunn til at vi har instinkter.

 

Men samtidig kan man jo bli gal av å ikke få sove! Og en gal mamma eller pappa er ingen bra mamma/pappa! Så jeg har full forståelse for at noen finner det nødvendig å prøve ut "metoder" på barnet sitt. Og siden det funker (= barnet lærer å sovne selv), konkluderer de med at dette var jo ikke farlig, det fungerer jo. Vel, jeg tror ikke det er så enkelt.

[Anonym bruker]

Jeg synes at foreldre må få gjøre det de synes er best. Vi er alle forskjellige og barna er forskjellige. Jeg synes ikke dere som er imot en eller annnen metode skal gi dårlig samvittighet til foreldre som etter nøye gjennomtenkning og råd fra helsepersonell går igjennom den metoden de tror er best. Og de gjør det nettopp fordi de tror dette er den beste løsningen. Det er tøft nok som det er, man trenger ikke ytterligere kritikk og dårlig samvittighet. Alle vet hvor vondt det gjør å høre barnet skrike. Har selv hatt kollikkbarn som ble båret og trøstet hele natten.. Da kolikken var over hadde han store problemer med å sove om natten. Han våknet annenhver time hver natt til han ble ett år. Han skrek og skrek. Ble trøstet med en gang, ammet, båret, sunget for og alt det der. Prøvde å sitte inne hos ham uten å ta ham opp, men det hjalp ikke. Han måtte bæres, og gjerne i en halvtime om gangen. Han fikk for lite søvn, og var mye forkjølet og hadde andre infeksjoner. Han spiste dårlig også. Da han var 1 år var vi klare for å prøve ferber metoden etter å ha prøvd mange mykere metoder. Etter 2 netter sov han i 12 timer i strekk!! Og vi fikk en blidere gutt, han var mye sjeldnere syk etter at han begynte å sove bedre, han spiste bedre osv. Han er en trygg unge og har overhodet ingen adskillelsesangst. Han legger seg i godt humør og ligger gjerne å snakker med seg selv og synger osv dersom han ikke får sove. Han våkner blid og fornøyd istedenfor å våkne overtrøtt og skrikende. Han får noen ganger tilbakefall med søvnforstyrrelser ved skifte av rutiner f. eks på reise eller etter at han har vært syk. Men det ordner seg somregel av seg selv igjen.

Vi har ikke gjort dette KUN for vår egen del, men også for barnet vårt, for han trengte søvn. Og det måtte læres.

[Anonym bruker]

Glemte å si at vår er 2,5 år nå, og er trygg, sunn og frisk med gode soverutiner selv på reiser. Tror aldri vi hadde oppnådd dette uten hjelp av denne metoden.

[Anonym bruker]

HI igjen

 

Ja, her har jeg selvfølgelig fått endel blandede reaksjoner, som forventet. Mitt poeng med dette innlegget er å gi litt motivasjon til andre som sliter med søvn, og som har prøvd alt som er å prøve av milde metoder - tro meg, jeg har gjort det jeg kan, ammet i søvn, osv med det eneste resultat å bli helt utslitt. Saken er at sønnen vår aldri har kunnet legge seg fornøyd i sengen og sovne selv uten protester. Han er bare ikke den typen baby, og vi er vel alle klar over at babyer kan være svært ulike.

 

Jeg synes det er så synd med alle her inne som er så voldsomt i mot å sette litt grenser for barna, det gjelder også når de skal sove. Det gjør at mange ikke tør å prøve denne metoden, som har vært fantastisk for oss. Ser man til anerkjente helsesøstre, som f.eks. Nina Misvær, så anbefales metoden av veldig mange. Dette har vært gjort i alle år, i så fall er vel de fleste av oss skadet. Nei, for noe tøys altså.

 

Jeg vet om ei som har en sønn som fortsatt sover på foreldresoverommet, han er seks år og har en seng ved siden av moren. Sånn kan det gå når barnet får bestemme, spørsmålet er også om de har godt av det?

 

Vi får hele tiden høre at gutten vår er veldig blid og kosete, han har ikke tatt noe skade av dette og jeg blir skikkelig provosert av de som uttaler seg veldig negativt om metoden uten å ha prøvd den selv - hvordan kan dere se hvordan vår gutt har reagert på dette?

 

Sorry, det ble langt, men ønsket mitt var å avdramatisere metoden litt til hjelp for andre slitne og fortvilte foreldre.

[Anonym bruker]

en ting å gjøre d mot ettåringer, men tenk dæm som utsett babyen sine mot, helt ned i 8 uke alderen, d kalle æ barne mishandling....

 

får ondt i hjerte mitt av å tenke på d...

[Anonym bruker]

Vil bare dele min erfaring, og tanker i forhold til innleget... Jeg har også hatt en baby som har gråtet seg i søvn de første 7 mnd... Og hun har ikke blitt lagt i senga for å sovne, siden hun da ble helt hysterisk! Jeg bærte henne de første 4 mnd i søvn, fordi hun da roet seg såpass at hun kunne sovne.. De neste 3 månedene trillet jeg henne i søvn i vogna, for så å flytte henne over i senga. Hun våknet også annenhver time om natta i perioder. Tror j prøvde d meste...Vi var utslitte begge to (j og babyen)..så noe måtte vi gjøre!

La henne i senga og lot hun skrike til hun sovna, men gikk jo selvfølgelig inn mange ganger for å si at j var der. Og tredje kvelden sovnet hun etter få minutter!!! Det har hun fortsatt med, og sover natten igjennom når jeg sluttet å ta henne opp av senga når hun gråt.

Selvfølgelig var det helt grusomt. Men jeg mener bestemt at vi har det begge mye bedre nå.. Hun har forandret seg fra å være hyperaktiv til å bli normalt aktiv, og hun er mye mer fornøyd. Det skyldes bare pga søvn..Dessuten vil jo søvnmangel føre til dårlig samspill m andre barn senere (som igjen fører til dårlig selvbilde), dårlig matlyst, dårligere utvikling og mye mer. I dag vet vi også at en 6 mnd gammel baby gjerne skriker for å få oppmerksomhet/ selskap, og ikke nødvendigvis fordi det føler seg forlatt. Så jeg mener også at dette handler om å sette grenser, og ikke minst trygghet og rutiner for barnet. Som hovedinnlegger er jeg også overbevist om at dette var riktig for oss.

Til slutt vil jeg understreke at jeg IKKE mener at dette bør gjøres på barn under 5-6 mnd, pga den nye tilværelsen utenfor magen og tillit/ mistillit til omverdenen.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med anonym over.. og dersom man undersøker litt, så ser man at mannen bak Ferber-metoden sier at dette er en metode på barn fra 6måneder og oppover..

min gutt er 6 uker nå, og Ferber-metoden er foreløpig helt uaktuell for oss, jeg tar ham ikke opp med en gang han gråter, prøver først å snakke til ham, gi ham smokken, og stryke ham over hodet, da roer han seg fort, menbegynner han å gråte igjen eller ikke sovner er det å få ligge i armene til han gjør det...

jeg er helt for Ferber-metoden, og ville gjerne brukt dette hvis d er behov for d når han blir gammel nok... fri oppdragelse er et konsept jeg er helt imot, også når d gjelder søvn.. som dere sier, søvn må læres, både når d gjelder døgnrytme, og d å lære å sovne selv... det er ikke jeg som blir nødt til å gå å legge meg sammen med sønnen min når han er 6 år fordi han aldri har lært å sovne selv...

[<3 Felicia og Jonathan <3]

denne metoden annbefales ikke å ta i bruk før barnet er minst 6mndr!!! jeg kommer nok aldri til å ta den i bruk.. heller enig med noen oppover her om å endre på kvelds rutiner så barnet skjønner at det er natten. og gjøre dette fra et tidlig stadie

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

hærreguud..må da være lov til å synes metoden er bra...

 

D er jo til d beste for begge parter at de får sove vel? D er noen få netter med gråt, men hva gjør vel d? Barn over 6 mnd tåler å gråte en stund uten at tilliten til foreldrene blir mindre...

og d er ikke lett å få en baby til å skjønne at d er natt før den er ca 6 mnd heller.. 6 mnd uten god søvn er mye for begge..

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Lar dere aldri ungene gråte???? seriøst?? da skaper dere avhengige unger da..bjørnetjeneste heter d om ungene blir tatt opp hver gang de gråter... mamma/pappadalter vil de bli.... mener ikke å la en liten bebbi hylgråte i flere timer, men 10 minutter for ett barn på5-6 mnd er bare sunt,,hei hei..bare kjeft ivei på meg...sier bare d jeg mener jeg...tillitsforholdet svekkes ikke og de får ikke angst selv om de gråter i noen minutter...bøøø

[Anonym bruker]

Hehe, bra skrevet Mamma'n til Guri-Elise Helt enig! Har lenge vært skeptisk, men trur lillemann her i huset blir mer utrygg av å ikke få sover og av å ha trøtte foreldre. Noen er så himla fanatiske, jeg ønsker kun å hjelpe sønnen min. Får ondt av at han ikke klarer å finne roen selv, så dersom det funker har vi jo gjort han en kjempetjeneste! Men jeg skal holde han i hånden

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Hehe:) Ja, tuppa mi gråter. Er bare 6 uker, men jeg går jo ikke ifra henne i flere timer liksom...

3 minutter og er d ikke stille da, så må jeg jo gå inn en liten tur å se til henne, stryke litt og kose litt og så roer hun seg gradvis:) Og d er så godt å se at hu får sove. Ho er helt utslitt og overtrøtt stakkar, hveeer eneste kveld

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

nei lar aldri martine gråte. sutre og kjefte ja men ikke gråte. blir tatt opp med en gang og ja jeg får nok en mammadalt men heller det.

vi er jo forskjellige....

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

http://www.babyverden.no/templates/Article____4362.aspx

 

 

 

dette er link til ferber metoden:)