Stygge tanker, fyfy!!

[Anonym bruker]

Har nettopp hatt besøk av barnefar i noen dager..

Jeg som ikke ville mer, fordi vi passer ikke sammen.

Egentlig har jeg ergret meg over han veldig lenger, måten han snakker på, vi har lite til felles.

 

Men han er veldig flink med barnet vårt.

Og de siste dagene følte jeg nesten vi var en familie.

OG- det verste er. En kveld kom han inn på rommet mitt i boxeren for å spørre om noe.

 

Og da han hadde gått ut igjen, så ble jeg så utrolig kåt! Nesten sånn at jeg ville ha han i senga!!

 

Dette er sååå fælt, jeg skal ikke tenke sånn!

Mååå bare være anonym nå altså!

[Gjest]

hehe.. vanskelig å komme helt over når man er tvunget til å ha kontakt..og spesielt hvis han er der så mye.. kanskje det var det han ville skulle skje?

[Anonym bruker]

Ja tror nok at han vil at det skal skje.

 

Det rare er at det er jeg som hele tiden ikke har brydd meg om han, overhodet! Han er ikke min type, det fant jeg ut etter at alt hadde gått fort og gæli:)

 

Men det var så utrolig avslappende da han var på besøk, for han tok seg så veldig mye av junior.

 

Flere som har opplevd dette?

Tenker plutselig så masse på han, men har ikke villet vita av han hele tiden.

 

Trenger noen kloke råd her tror jeg:)

[Hannemor]

Ikke min type? Hvorfor det? Er ofte der ting ligger, at man har bestemt seg for hva som er ens "type". Han skal se slik og sånn ut, være slik og sånn og ha slik og sånn klesstil

Kan skje sette mer fokus på hva det er hvem han du liker, i stede for hva du ikke liker.

[Anonym bruker]

Ja det kan du godt si.

Han er bråkjekk, tenker ikke før han prater, har munndiare, og snakker i klisjeer hele tiden.

 

Jeg vet at det ikke vil funke fordi jeg må hele tiden dempe han for å kunne være med han. Det er jo ikke bra for han i det hele tatt. Og på grunn av at han er så "mye" så får ikke jeg fram den personen jeg er.

 

Det er så rart, for jeg liker han godt når han ikke snakker. Så fort han åpner munnen igjen så blir jeg lei av han.

Og det kan vel ikke være noe godt tegn?

 

Jeg kan tenke meg til å ligge å holde rundt han i senga. Men jeg kan ikke tenke meg til å ligge der og prate med han, hehe!

 

Vi ler ikke av det samme heller. Jeg har jo lyst på en som syns jeg er morsom, eller hvertfall oppfatter poenget i det jeg forteller.

 

Hva syns dere?

Men han var så god avlastning.... Men er kanskje ikke nok å bygge på?

 

[FrøkenSprøken]

Er ikke så rart at det føles slik da. Hvis man har det trivelig sammen kan man lett få litt følelser for hverandre igjen.

 

Det skjer hver gang vi har gjort noe spesielt hyggelig sammen her i gården.

(Vært borte på en weekendtur e.l.)

 

Tror det er helt normalt, og ikke noe å bekymre seg over. Og ang. kåthet? Vil du gifte deg med alle menn du kan tenje deg å ha sex med?

 

Nei, tror nok du kan ta det helt med ro:)

Finn ut hva du egentlig vil, og det virker det jo som om du vet. Hvis du blir sliten av fyren, høres det ikke ut som om dere har en fremtid sammen;)

 

 

 

Her kan det virke som om vi holder på å bli sammen igjen, men jeg er som deg, redd for at jeg "lurer" meg selv til å tro at det kunne ha funket...

 

Lykke til!