Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #1 Skrevet 13. juni 2007 Har vært på 3.UL dag. Og det har hver gang vist at det er en liten guttebaby der inne. Jer er så skuffa og lei meg. Tårene triller.. Har heldigvis noen uker igjen, for jeg gleder meg ikke til å hilse på den lille der inne.. Håper jeg klarer å forsone meg med det leeenge før fødselen, så jeg faktisk gleder meg til å få babyen ut. Bare et lite utbrudd, få satt ord på det jeg faktisk føler...
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #2 Skrevet 13. juni 2007 emmm... ? har du trodd du skulle få jente?
♥lurelure♥ Skrevet 13. juni 2007 #3 Skrevet 13. juni 2007 Hmmm.. Det høres ikke bra ut. Håper du likevel forelsker deg i barnet ditt når han kommer ut og du ser han for første gang. Er kanskje noe med det morsinstinktet som kobles inn, kan være det ordner seg da??
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #4 Skrevet 13. juni 2007 nei, har ikke trodd, bare håpet veldig at det har vært feil... HI
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #5 Skrevet 13. juni 2007 Men gjett om han gleder seg til å hilse på deg! Du er den eneste mammaen han har, han er helt avhengig av deg. Du er hans høyeste beskytter, og alt du gjør vil være det beste i hans øyne. Du blir dronningen i hans eventyrrike. Bare vent til den lille hånden hans griper om fingeren din, og ser deg i øynene, da kommer du til å forstå det store som har skjedd deg - gutt eller jente. Jeg fordømmer ikke følelsene dine, men jeg vet at du undervurderer de følelsene som snart vi oppstå når lykkeliten endelig kommer til jorden etter sin lange reise.
lemontree Skrevet 13. juni 2007 #6 Skrevet 13. juni 2007 Er det slik at du ikke har hatt så mange gutter rundt deg, og føler at "gutt" er så fremmed? For jeg skal love deg at når du har ham der, så kommer du til å se en liten person, og ikke en "gutt" - han er først og fremst NOEN, som ser opp på deg, griper etter deg og synes du er verdens beste å være med. Som søker etter deg og elsker deg uendelig. Du vil være så sjarmert når han blir så stor at han greier å gripe etter pappas skrutrekker og si "slo! slo!". Jeg har en på to, og opplevde det som noe veldig ukjent før han kom. Men han er så søt og god, han sitter og ser forelsket på pippi langstrømpe, sparker ball og kommer inntil meg og legger armene om halsen min, stryker meg på ryggen og lener hodet godt ned i halsgropen min. Nå venter jeg en jente, og føler at det er fremmed og rart, skal jeg si deg. Men skulle du ha behov for det, så snakk med noen, ikke sitt alene og ver lei deg fordi du er lei deg, og ha dårlig samvittighet. Da graver du deg bare ned i det... Lykke til!!!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #7 Skrevet 13. juni 2007 Når du har blitt kjent med babyen din vil du nok ikke ønske noe annerledes. Du vil sikkert føle at det var han som skulle komme til deg og ingen annen. Når man har født barnet sitt elsker man det uansett om det er gutt el jente, frisk el ikke... Jeg ante ikke hvor stor denne morskjærligheten faktisk er før jeg fikk mitt første barn. Selv om man ønsker seg ett kjønn og får et annet, så blir man nok like glad for barnet. Kos deg med gutten, så får du kanskje en liten jente neste gang...
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #8 Skrevet 13. juni 2007 Du er tøff også synes jeg, som tør å si det mange bare tenker! Da jeg var på UL husker jeg at jeg var livredd for at han skulle si det ble gutt, for jeg visste at jeg ville bli skuffet... hadde så lyst på jente! Så da han sa det ble jente rant tårene.. egentlig helt teit, for det viktigste er jo at barnet er friskt, men vi kan ikke hjelpe for hva vi føler heller!! Dessuten er det som de over her sier, vi aner ikke hvilken morskjærlighet som kommer til å strømme på, før vi har den lille i armene våre:-) Lykke til, og all ære til deg som er så modig! Håper du kan være like modig og oppsøke hjelp dersom dette skulle vevare!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #9 Skrevet 13. juni 2007 Har faktisk ei jente fra før... Har alltid håpet å få to like... HI
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #10 Skrevet 13. juni 2007 Av hvilken grunn? Hvis du ransaker motivene dine, vil det kanskje hjelpe følelsene dine?
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #11 Skrevet 13. juni 2007 Forrige gang håpet jeg på gutt, og at baby nr 2 skulle bli gutt... Kanskje det har noe med at jeg alltid har ønsket at jeg hadde hatt en søster selv, selv om jeg er glad i broren min, og vi har god kontakt...
lemontree Skrevet 13. juni 2007 #12 Skrevet 13. juni 2007 Jeg hadde ikke søsken i nær alder, og har ingen gode forbilder i min familie, hverken på storebror/lillesøster-forhold eller egentlig på så tette som jeg får. Alle storebrødrene i min familie er blitt veldig "glemt". Har vært veldig nervøs, og blitt veldig lei meg når jeg tenker på at min lille skulle bli redd, sjalu og føle seg avvist. Tror min samboer ble veldig sjokkert over at vi får jente nå, for han har sett veldig for seg ham selv og lillebroren - han har måttet ta en skikkelig omstilling. Har kommet fram til at enhver situasjon er ulik, vi får skape våre egne rollomodeller. Vi kan ikke overføre våre erfaringer på våre barn og tro at de skal få det likt, bare være veldig våkne for deres behov. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #13 Skrevet 13. juni 2007 Hadde det på akkurat samme viset. Håpet og trodde 100% at det skulle bli en jente, men så visste ultralyd at det blir en gutt. Var veldig glad for at alt var fint på ultralyden, men på kvelden da jeg skulle legge meg kom tårene. Å de klarte jeg IKKE å stoppe! Følte meg helt for jævlig, og hadde skikkerlig dårlig samvittighet. Men nå har jeg forsonet meg at det er en liten tøffing som kommer, i stedet for en liten prinsesse Gleder meg masse!!!! å tror uansett at når du får se det lille nurket, å får det i armene dine, så kommer du til å bli helt forelsket!! Tenk at man har ett levende lite menneske inni seg, helt utrolig spørr du meg!!
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2007 #14 Skrevet 14. juni 2007 Jeg håper det "går over" når lillemann ligger på magen... hadde mye av det samme forrige gang, og da gikk det flere uker, t.o.m mnd før det var forsoning med at det var en hun og ikke han... (Det hjalp nok ikke at veldig mange sa "så søt gutt" og hun var kledd i rosa KJOLE...) HI
Myrnia 4barnsmamma Skrevet 14. juni 2007 #15 Skrevet 14. juni 2007 hmmmmmmmm .. vanskelig for deg disse følelsene... selv har jeg to jenter og en gutt! Jeg synes jentene mine er like forskjellige som gutten er fra jentene - det viktige er at det er et lite individ som ligger i armene dine - en liten personlighet - kort sagt et lite menneske som elsker DEG over alt på jord!! Min midterste jente har like god kontakt med sin storebror som hun beundrer over alt på jord som sin lillesøster!! Jeg tror at når det kommer til stykket er ikke dette med kjønn så viktig - men som sagt at det er et lite menneske du har i armene dine og ikke en dukke :0) Men det vet du jo!! Gled deg til å bli kjent med dette lille vidunderet! For et under er det hver gang et barn blir født! Hva andre tenker eller tror om babyen er vel underordnet!!! Mange vil nok misunne deg "en av hver" - og synes du er kjempeheldig! Hvis du ikke greier å finne godfølelsen når barnet er født vil jeg råde deg til å søke hjelp og snakke om disse følelsene med helsesøster! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2007 #16 Skrevet 14. juni 2007 Takk for fine og gode svar. Skal begynne å strikke lyseblått (yndlingsfargen min) så håper jeg det hjelper på prosessen. Setter veldig stor pris på at alle som svarte hadde forståelse og ikke var fordømmende, for det er vanskelig nok som det er. Hode forteller meg jo at det ikke betyr noe, men det hjelper så lite når hjerte roper mye høyere og overdøyver fornuften.
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2007 #17 Skrevet 14. juni 2007 Jeg er overbevist om at det kommer til å gå kjempe bra Jeg er kjempe glad for å ha en lillebror Det er kjempe masse tøffe gutteklær... må bare lete litt mer enn til jentene for de er det flere av og de henger liksom alltid fremst
nikoline, prinsen og prinsessa Skrevet 14. juni 2007 #18 Skrevet 14. juni 2007 Jeg må bare inrømme at jeg selv ble litt "skuffa" når jeg hørte at det var en gutt. Jeg har ingen barn fra før av og vil ha både gutt og jente, men tror at jeg har vært så innstilt på jente de siste årene at det ble rart at det ble en gutt..jeg tror ikke at det har noe med at ikke du ønsker deg gutt, men heller det at du ikke er innstilt på det. Jeg har en ganske problematisk bror selv og jeg mener at det kan ha en del av "skylda" for at jeg ønsker meg en jente, innerst inne er jeg kansje redd for at sønnen min skal bli like problematisk som min bror. Vel selv innser jeg at dette bare er tull, og har etter hvert blitt mer og mer glad i prinsen i magen min = ) Jeg gledet meg kjempemasse til å få en liten tøffing nå = ) Det kommer du også til å gjøre = )
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2007 #19 Skrevet 14. juni 2007 Monterte vogna i dag, og har startet å strikke lyseblått... Er ihvertfall en litt bedre dag i dag enn i går. Håper det er starten på en prosess... Takk for alle svar. Det har vært til god hjelp.
Gjest Skrevet 14. juni 2007 #20 Skrevet 14. juni 2007 det går nok bra skal du se:) ønska meg inderlig en jente og trodde det var jente selv, men på ul sa de gutt og plutselig etter en stund så var det gutt jeg ville ha:) nå sier de at det kanskje er jente da.. og nå blir det feil på en måte siden jeg har vent meg til at lillegutt skal komme... så det blir spennende,men jeg tror nok det skal gå bra:) du vil nok smelte for det lille nydelige nurket ditt , kanskje tar det en uke eller tre, men du har ett hav av tid og jeg tror det vil gå kjempefint:)
Gjest Skrevet 14. juni 2007 #21 Skrevet 14. juni 2007 Uff da... Håper du virkelig kommer deg og letter litt etterhvert. Sikkert ikke lett. Jeg har aldri visst kjønnet før fødselen,så jeg vet ikke hvordan d er å gå å vite. Men uansett så kommer du til å elske den lille sjarmøren din kjempe masse!!! ;-))) Lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå