Gravid,20 år,ikke planlagt!Andre i samme situasjon??

[*1.gangs gravid*]

Hei. Jeg er helt ny her. Rart å skrive her at jeg er gravid! :-/ Fant det ut istad, tok en test.. Jeg er 20 år.. Det var ikke planlagt, men min egen feil siden jeg ikke fikk somlet meg til å kjøpe p-piller... Tror jeg er 2-3 uker på vei.. Rart...:-O...! Det eneste jeg kan gjøre nå er å ta abort, for jeg er verken klar for det i livet mitt eller psykisk...! Har samboer da.. Han er heller ikke klar for noe barn nå... Andre som er i samme situasjon?

Håper å høre fra deg... :-)

[Anonym bruker]

Jeg er også 20 år og ikke planlagt gravid. 7,5uker på vei og er i tvil om jeg vil beholde. Jeg vet heller ikke hvem som er faren så har en case der også...

Har ei datter på snart 3år fra før, og skal gå på skole til høsten, så jeg er skikkelig usikker på hva jeg vil og kommer til å klare. Er så forvirra og sinna på meg selv for at jeg i det hele tatt kom i denne situasjonen.

Er du helt sikker på at du vil ta abort da?

[Anonym bruker]

Jeg havnet i samme situasjon, da jeg var 18 år. Diskuterte lenge med meg selv, men viste egentlig heletiden at jeg kom til å ta abort. Jeg var ikke klar til å få noen unge, verken kariere messig, eller mentalt. Jeg er idag 26 år, har ikke angret en dag. Er igrunnen taknemelig, og tenker at det var det rette valget for meg, også med tanke på hvordan mitt forhold til den barnefaren er i dag.

 

Sitter her nå, lykkelig gift, med andremann på veg. Har en fetter som er like gammel som det barnet jeg kunne ha fått, men kopler aldri når vi er sammen at han kunne vært min.

 

Kjenn på følelsen din, er det ikke rett for deg å få barn nå, er det nok best for deg og barnet om du avslutter sv.skapet. Men vær sikker, det er en stor avgjørelse som du ikke må ta lett på.

 

Lykke til.

[*1.gangs gravid*]

Oi du og.. nei det er ikke noe særlig, når man ikke vil! :-( Er også irritert på meg selv for dette. Har du ingen aning om hvem som er faren? Hvis du er 7,5 uker på vei, kan du ikke prøve å huske tilbake? Hmm.. Men første gangen du ble gravid, hvordan kom du fram til at du vil beholde?

Nei, det er vanskelig å vite hva som er rett! Jeg kan ikke overhodet se for meg å få sette et barn til verden og være ansvarlig for det nå :-O Men samtidig......så vil jeg det......så nei jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre...syns det er kjempe skummelt..... Hva kjennes rett for deg denne gangen.....?

[*1.gangs gravid*]

Åja.. Det er jo bra for deg da :-) At du ikke har angret og alt det.. Det er nok litt verre da.. Høres jo ut som alt ordnet seg for deg :-)

Noen ganger kan det nok være best å vente med barn...

For bare et par mnd siden hadde jeg kjempelyst på barn, gikk å tenkte på det i over et halvt år, men det har forandret seg..Nå vil jeg leve livet først og konsentrere meg om meg selv før, jeg får ansvar for et annet liv

Men samtidig tror jeg at det hadde gått bra.....jeg er ganske voksen av meg, men det er jo ikke helt riktig tidspunkt.......:-/

Vanskelig....!

[Anonym bruker]

Er ikke mulig å regne seg til hvem far er. Står mellom to stk. Han ene er samboeren min og den andre er en jeg hadde en onenight stand med.Skjønne ikke hvorfor jeg måtte rote meg oppi dette. Er bare så innmari dum. Begge mulige fedrene vet om situasjonen.

Med dattera mi jeg har nå fant jeg ut jeg var gravid rett etter jeg var blitt 17 og da visste jeg med ei gang at jeg ville beholde. Abort ga jeg ikke en tanke. Vet ikke hvorfor jeg tenker på det nå heller for det er en veldig egoistisk tanke for min del. Jeg dømmer for all del ikke andre for deres valg, men for min del vet jeg at jeg kommer til å angre så bittert. Men hele situasjonen jeg har rotet til er en så utrolig belastning på meg psykisk.

Det er et veldig vanskelig valg, og skjønner godt hvordan du har det. Jeg har vært i kontakt med Amathea og de er veldig greie å snakke med, så kan anbefale dem:)

Samboeren din, er abort eneste han ser som utvei? Har dere snakket sammen om det enda eller?

Å få barn, for min del, har jeg aldri angret på og jeg har klart meg fint selv om jeg bare var 17 da hun kom. Det kan til tider være veldig tøft, men hun bringer utrolig mye glede inn i livet mitt også Jeg kunne heller ikke se for meg å bli mamma, men jeg gikk inn for at dette skulle jeg klare.

 

[*1.gangs gravid*]

Skjønner...Men det går vel an å ta farskapstest? Det ordner seg vel..

Det er jo bra at du ikke har angret på det, det går som regel bra, og man har jo sine nærmeste rundt seg som støtter opp.. Høres jo ut som du blir å angre hvis du tar abort..:-/ Men man er jo nødt å tenke på hva det beste er... Så barnet også får det bra... Men du har jo klart det en gang før!!

 

Har snakket med samboeren min ja, han vil absolutt ikke ha det.

Han er veldig ung, bare 19 år, og fortsatt barnslig :-) På en god måte...

Og vi har mange planer, han jobber og tjener gode penger, og vi skal kjøpe leilighet og samtidig tenker vi på å flytte til utlandet ett år eller to..

Så noe barn for han, og for meg egentlig, er ikke en mulighet..... Vi vil begge ha det en dag når vi er klare for det, mentalt og økonomisk...

 

Så jeg tror egentlig jeg blir å ta abort... Så en dag når vi er klare, kan vi bi glade når vi får nyheten og da skal det være planlagt :-)

Jeg tenker at jeg og ungen blir å møtes senere en gang ;-) Ser ikke for meg at sjelen er der enda.... Tjah =)

 

[Anonym bruker]

Skal til england å ta farskapstest om noen uker. Koster flesk men det får nå heller være...Er ikke lov i Norge før ungen er født. Jeg tror jeg vil beholde viss det er samboeren min som er far, men viss ikke så tror jeg nok det blir abort gitt..

 

Ja det er jo viktig å føle seg klare. Det er jo et stort ansvar å få barn. Og som du sier så kan dere jo få barn senere når dere er klare for det:)

Uansett, du må ha lykke til videre:)

[*1.gangs gravid*]

Du skal det ja.. Huff dumt det er så dyrt da! Men er jo viktig å vite:)

Hm ja, du får ha lykke til videre du også

Håper det er deres... :-)

Klem

[Linn & Koffe]

Heisann. Jeg var 16 når je ble gravid.. Vi var heller ikke klare for det. Vi ville beholde det, men vi er for unge.. Vi bodde sammen hjemme hos mora mi osv.. Hadde ikke eget sted å bo, ingen av oss hadde jobb.. Ikke trodde noen jeg kunne gjort det pga kroppen min heller.. Veide 40 kg når det skjedde.. Spydde ganske ofte.. Så de tror jeg ikke hadde taklet det.. Vi tok abort, men angret litt på det etterpå. Vi vet det var til det beste.. Er du ikke klar for det, så ta heller abort.. Men hvis du bestemmer deg for at du kan klare det, så får du det til =)

[*1.gangs gravid*]

Hei du. Uff, d er dumt at d skal være sånn..:-/ Men noen ganger er d jo til d beste..som du sier :-) Kjente du noe smerte når du tok abort..?

Hm..jeg har time neste onsdag...tror jeg blir å gjennomføre...får se.....

[Totetteskatter + baby 2015]

hei! Jeg kan godt fortelle deg litt om meg og hvordan det var når jeg fant ut jeg var gravid. Jeg er også 20 år nå, og hadde gått på pillen men ble gravid selvom. Jeg har samboer, og har vært sammen med han i ca 2 1/2 år nå.. og vi har det kjempe fint! Jeg går forsatt på vgs, og har et år igjen med påbygg som jeg nå går på frem til jul. Vi ville jo selvfølgelig at jeg skullebli ferdig med utdannelsen min først (han jobber i oljen). Men sånn ble det da ikke.. har fått laget et opplegg med skolen, at jeg kan gå frem til jul! (termin i januar). Så alt er mulig, og vi er kjempe glade for vi beholdte barnet, selvom vi var litt usikre..! Dette var litt om meg, håper det kanskje hjelper litt:)

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men har vært det. Jeg ble plutselig og helt uventet gravid da jeg var 20 år, i dag er jeg 25. Jeg og kjæresten min(som fortsatt er den samme) bestemte oss forholdsvis kjapt for at å beholde barnet ikke var et alternativ.

 

Den gangen så jeg / vi det som det eneste riktige alternativ. I ettertid har jeg tenkt mye på dette, og har hele tiden hatt negative følelser knyttet til at det endte som det gjorde den gangen, men det var bare slik det måtte bli.

 

I løpet av disse fem årene, fra den gangen og frem til nå, har jeg og kjæresten min gjort ferdig hver vår utdannelse, og vi har nå akkurat bestemt oss for å prøve å bli gravide. Nå er vi klare for det.

 

Selv om jeg har angret mange ganger, og følt meg veldig slem og egoistisk som valgte som jeg gjorde tror jeg det var det riktige, men på den annen side, så tror jeg at vi hadde klart det fint om vi hadde valgt å få en baby den gangen.

 

Det er ikke et enkelt valg, jeg synes du og kjæresten din skal gjøre det dere synes er mest riktig for dere i den situasjon dere er i.

 

 

[hmmm?]

jeg fant ut for noen uker siden at jeg var gravid.... FOR ET SJOKK DET VAR!!!!! men jeg var aldri i tvil om at jeg kom til å beholde det, jeg går fremdeles på skole og vet at det kommer til å bli tøft fremover.... Men både jeg og samboeren er enige om at abort ikke er et alternativ.. det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt men for meg var det dete som var det riktige... Nå etter å ha gått gravid i litt over en måned har jeg begynt å glede meg til den lille spiren skal bli større man må ikke bare tenke på hvor tungt det blir om man får en unge men også de positive stundene som kommer... Men jeg ville ha snakket med samboeren din og fortalt hvordan tingene ligger an og spurt hva han vil.... er ikke noe lett valg å ta men det må tas. enten er det ja eler nei kan liksom ikke si kanskje, desverre

 

lykke til videre. håper alt går bra må gjerne fortelle hva du bestemte deg for til slutt

[Supertea]

Jeg har også vært i samme situasjon. Var 17 år og uten utdannelse, bodde på en bitteliten hybel og tjente 3000 kr i måneden. Var absolutt ikke klar for et barn mentalt sett heller. Følte meg veldig sikker på hva jeg ville, og tok abort. Jeg har aldri angret. Det har hendt jeg har tenkt litt på at jeg kunne vært mor, at jeg kunne hatt et barn. Men det har ikke vært et savn eller gjort vondt i det hele tatt.

 

I dag er jeg veldig glad for at jeg gav meg selv muligheten til å leve litt mer og bli voksen før jeg fikk barn. Er nå 25 og venter mitt første, og føler meg virkelig klar. Har blitt mer og mer moden for barn det siste året, så dette barnet er virkelig både velkomment og ønsket.