Dilemma... hva ville dere gjort??

[Vibeke28(fått to jenter)]

For noen uker siden var jeg ute å shoppet.. da gikk jeg innom en butikk jeg handler mye klær i.. Jeg ble stående å snakke med sjefen, og oppi det sa jeg at dette hadde vært en perfekt jobb for meg. Det er en stor mote butikk, og jeg er ei stor jente.. og elsker klær.. alt dette fortalte jeg jo.. Og hun ble litt interessert og ba meg legge igjen navn og nr.. sånn tilfeldig det skulle dukke opp noe... Regna vel egentlig ikke at hun kom til å ringe meg...

 

Men joda, tlf ringte i stad.. og hun lurte på om jeg ville komme til jobbintervju i morgen... iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik!

 

Dette er en fin jobb for meg, jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i en sånn butikk.. høres kanskje teit ut siden det er en butikkjobb.. men som sagt så elsker jeg klær..

 

MEN...Jenta mi er jo ikke 4 mnd enda!! Hjertet mitt snører seg sammen bare ved tanken ved å forlate henne... Hun er jo så lita...

 

Jeg har barnevakt til henne.. søsteren min vil gjerne passe henne om jeg begynner i jobb.. og det er ikke snakk om full jobb.. men maks 60%..

 

Så nå sitter jeg her og er lei meg og glad på samme måte. Jeg vet ikke engang om jeg får jobben, men hun ringte jo meg.. så det er jo positivt.. bare det å få et jobbintervju er jo ikke så lett nå heller... Er redd jeg gir fra meg en jobb jeg vil jobbe med... Men samtidig så hadde det passet så utrolig mye bedre om ett år.........

 

Huff.. at det går an å bli lei seg for et jobbintervju!

 

Hva skal jeg gjøre...?????

[Mille**]

Jeg hadde ikke gjort det, ville ikke gitt fra meg permisjonen for noen som helst jobb. Men dra på intervjuet og spør om du ikke kan starte med annen hver helg fram til barnet er blitt litt større?

[McMom med to gutter ♥♥]

Ta en ting av gangen.. Gå på intervju og hør da når de vil at du evt skal begynne og om det er snakk om fulle dager på jobb eller færre timer over flere dager. Kanskje de er ganske fleksible slik at det er lettere for deg å begynne å jobbe. Så får du heller tenke deg godt om hvis du får et tilbud. Og hvis du ikke ønsker å begynne nå, så kanskje hun beholder navnet ditt til en senere anledning som passer bedre for deg..

[Vibeke28(fått to jenter)]

Jeg jobbet ikke før jeg ble gravid.. så jeg tjener jo ikke noe penger... Åh, dette er vanskelig..

[Mille**]

Ok, men nå tenkte ikke jeg på tapte penger, mer tapt spedbarnstid. )

[Florry- m 1 stor og 1 liten]

Sjefen har sikkert forståelese for at du gjerne vil vente litt, så kanskje dere kan møtes på halvveien. Så lenge det ikke er mer enn 60%, får du jo masse tid med henne likevel..

[Gjest]

Hvis dette er en jobb du gjerne vil ha, så hadde jeg gått på intervju og snakket med sjefen om hva slags arbeidstid og hvor mye du eventuelt skal jobbe. Og spør om mulighet for tilrettelegging det første året siden du har en liten. Jobber du litt, så kan du kose deg masse sammen med den lille resten av tiden.:-) Du er jo også heldig som har kjent barnepass til minsten, så du trenger ikke bekymre deg for det. Gå på intervju og prøv å finn en løsning som blir bra for alle.:-)

[Ingen_nick_ledig]

Jeg hadde gjort det.....

[Vibeke28(fått to jenter)]

Ja jeg går på intervjuet uansett, litt respekt må man vise..

 

Jeg får bare høre hva henne har å si, så får jeg tenke over om det kan løses eller om jeg bare får be henne ha nr mitt til litt senere..

 

 

[Gjest otilie79;)]

Kan du ikke utsette mammapermen litt da? Kansje pappan kan ta fedrekvota si ei stund, eller at dere deler litt perm imellom dere?

[Vibeke28(fått to jenter)]

Ja hvorfor tror du jeg er så oppgitt da..? Jeg jobber ikke på bekostningen av babyen min.. Blir det mye jobbing så er det ikke aktuelt..=)