Får jeg jobb noen gang??? Uff!!!

[Anonym bruker]

Jeg flyttet til Norge for 7 år siden. Giftet meg med en norsk. Jeg er 37. Jeg tok høy utdanning her, fikk bachelorgrad, men klarer ikke å finne jobb. Akkurat nå er jeg ganske deppa. Jeg vil gjerne finne en jobb relevant min utdanning, men det er ikke så lett. Og jeg vil så gjerne jobbe. Uff..........

 

Så, litt sutring: ikke jobb, ikke hus/leilighet/noe vårt (pga. manglede jobb), ikke barnehageplass til vår jente på 1 år, varmen plager meg, jeg er stor, føler meg elendig.

 

Ja, jeg vet dette går over, men akkurat nå..............

[Anonym bruker]

...hmmm, jeg må jo berømme deg for norsken din jeg da! Vet ikke hvor du kommer fra, men ser at norsken din er perfekt. Ingen feil:-)) Selvfølgelig får du jobb, men du må smøre deg med tållmodighet. Jeg skrev meldingen under, om at jeg tror alderen hindrer meg.Riktignok har jeg jobb, men ikke relatert til utdannelsen. Så vi nordmenn sliter vi også;-) Tror bare vi ikke må gi opp! Og, enn så lenge bør du kanskje ta en "b jobb", slik at du kommer i gang? Hva med dagmamma en tid, eller jobb ved siden av på kvelder/i helger når mannen din er hjemme? Mens, du søker drømmejobben...`?

OG, om du ikke allerde har gjort det så bør du ta kontakt med mange vikarbyråer. De har ofte mange gode tips, og kanskje dukker drømmejobben gjennom dem?

 

- Inntil videre, kom deg ut og gå. Man blir i bedre humør av å være i aktivitet - ute i naturen. Gled deg med at du har en frisk datter, en mann og at du selv er frisk. Ting løsner etterhvert!!

[Anonym bruker]

Hei igjen! HI her.

 

Jeg har allerede en jobb. Jeg begynte faktisk å jobbe 2 mnd. etter at jeg flyttet hit. Saken er at jeg vil gjerne få en større stilling (nå jobber jeg 40%). Jeg vil gjerne jobbe med det jeg har utdannet meg til. Man kan ikke leve av 40%, ikke sant? Også tok jeg kontakt med Adecco, Manpower, og andre byråer, der registrerte jeg meg, min CV, osv... men det hjelper lite. Jeg vet at det ordner seg, før eller senere, men jeg har så mye energi, kunnskap, erfaringer å gi.

 

Da jeg flyttet hit begynte jeg med vaskejobb, etterpå som assistent på en barneskole. Jeg er ikke akkurat lat person, liker å jobbe, men er også redd at pga. min alder jeg ikke får en sjanse for å vise hva jeg kan (lignende deg).

 

Jeg føler meg litt bedre når jeg skriver dette. Håper det ordner seg for oss begge. Hilsen

[Anonym bruker]

Hva med å starte for deg selv?

[Anonym bruker]

Jeg er også "deppa" )))))

Grunn til det at jeg har ingen jobb, selv om jeg også har en utdannelse, behersker norsk flytende (både skriftlig og muntlig) og har bodd i Norge i 9 år allerede! Og jeg vet hvorfor vi, innvandrere ikke får oss noe jobb! Fordi vi ikke er flyktninger! Vi lever ikke på sosialhjelp, vi koster ingenting for den norske stat. Derfor arbeidskontoret er veldig opptatt av å skaffe jobb først og fremst for flyktninger, og det som blir igjen (og det er nemlig ingenting) kan vi, innvandrere, ta oss.

 

[Anonym bruker]

Jeg får heller ikke jobb og jeg er norsk, med høy utdannelse. Kan jo ta noe, men ikke noe som er relevant. Det er bare så mange før meg i køen. En stilling jeg søkte på var det 97 søkere på! Det er kjempemasse! Blir helt motløs:(