Nå er jeg rett og slett forbanna på barnefar!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Makan til en...blæh....finner ikke noe ord til å beskrive ham! Han stiller i egen klasse.

 

Han har det for seg at det ikke er så viktig å fortelle noen som helst om babyen i magen...jeg er i uke 26 nå og ingen av vennene hans vet at jeg er gravid!!! Og så er det et helt kapitell om hans syn på sykdommen min...f*** altså, jeg som trodde jeg skulle få sove i natt!:-/

[Twig]

himmel og hav, er det med han`a??

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Hadde jeg bare visst det...det er visst værre for ham å gå glipp av noen timer på en fest enn at jeg får et angstanfall...

[Twig]

Unnskyld at jeg sier det, men egoistisk er det der nærmest.. glede seg over et nytt liv

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Men det har seg jo slik at det er han som kaller meg egoistisk fordi jeg ikke "lar ham" dra på fest. Hærregud...hva forventer han til svar når han faktisk spør selv om han skal dra på fest (er snakk om nå på lørdag). Selvfølgelig sier jeg nei for de siste to gangene han har dratt ut så har jeg fått angstanfall, og det vil jeg så gjerne unngå å måtte oppleve igjen (trodde jo at jeg var kvitt angsten for godt, men det var visst bare i noen måneder). Men jeg fikk jo så dårlig samvittighet for det er en innflytningsfest og det kommer en del folk han ikke har sett på lenge som han vil møte, så jeg sa til ham at vi kunne jo møtes halvveis...at han kunne dra på festen som begynner 19:30, men komme hjem ved midtnatt i stedet for å være ute hele natta. Men da sa han bare "men hva er vitsen med å dra hvis jeg må komme såpass tidlig hjem?" Hva f*** liksom? Han som jo bare MÅTTE de folka, men siden det bare dreide seg om 4 timer var det liksom ikke noe stort. Så han sutrer fordi det er så vanskelig å leve med dette...huff og huff, må komme hjem sååååå tidlig. Er jo mye værre å måtte det enn å leve med angst, ja.

 

Forbanna drittsekk!

[Twig]

Guri land, er det noen som er ego, så er det nå han.. :S

 

Litt hensyn til hverandre kan man ta..

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Hensyn? Hva er det? Ukjent ord for ham!

 

Hadde det bare vært slik at jeg kunne dra, så hadde alt vært ok, men han kan bruke sykdommen imot meg slik at jeg mister Telma og jeg ser ikke for meg at jeg blir noe friskere av å miste henne...samtidig blir jeg ikke noe friskere av å bo sammen med ham så lenge han bare rakker ned på sykdommen min. Skulle ønske noen reagerte på hvordan han oppfører seg ang. sykdommen, men de fokuserer jo bare på hvor flink pappa han er.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Så trist å høre dette Riga!!

Er dere sammen nå eller er det slutt???

Virket som om dere bodde sammen nå skjønner du..

 

Men, han kan vel ikke være så egoistisk at han bruker sykdommen for at du skal miste foreldreretten?

 

Syns faktisk han kan leve med at han kan få de timene jeg!!

 

[Twig]

Uff, det gjør det hvertfall ikke noe bedre av å rakke ned på sykdommen din.. du har ikke valgt dette

 

Kan jeg spørre hva slags angstanfall du får?

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Er slutt, men vi bor fremdeles sammen, og det er kun pga Telma...delvis fordi ingen greier tanken på å være vekk fra henne, og delvis fordi jeg ikke er i stand til å ta vare på henne alltid...skjønner ikke at det siste skal bli sett på som negativt (det blir det faktisk hos HS og på ullevålteamet), for jeg er jo klar over at når jeg er langt nede så har snulla det best hos andre, men dette blir altså sett på som ansvarsløshet og udugelig oppførsel fra min side. Og jeg som har blitt kvitt raseriutbruddene mine uten noen form for hjelp! Og jeg hadde jo også blitt kvitt angsten min uten hjelp, men den kom tilbake!:-/ (Søkte forresten om hjelp for dette i februar 2006, så kan ikke klandres for å ikke ha tatt tak i dette...gjorde jo det med engang det begynte)

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Er jo det jeg sier...jeg har til og med vist ham artikler rettet mot pårørende av psykisk syke, bl.a. denne: http://www.helsenytt.no/artikler/depresjon.htm

Han gjør jo alt det man ikke skal i følge det avsnittet som heter Grip inn!...da er det ikke rart at ting ikke blir bedre...og han var jo sånn også mens vi var sammen. (Jeg har altså både angst og depresjon)

 

Jeg får det jeg kaller seperasjonsangst...jeg fikk helt hetta når han dro ut uansett hva han skulle...spesielt på fest og bandøving. Da han dro på jobb i fjor sommer så gikk det faktisk greit, men da sov jeg jo mye av tida, og hadde endelig blitt kvitt svangerskapskvalmen så det spilte vel en rolle. Men det er noen anfall som er mye værre enn andre...har jo fått dødsangst en rekke ganger, og da mister jeg kontrollen!:-/

 

Etter fødselen så blei det værre selv om antall anfall blei redusert siden han ikke dro så ofte ut for da fikk jeg angst for angsten...blei nemlig slik at rier var ikke noe særlig smertefullt i forhold til angstanfalla, og den klumpen som skjærer inni deg mens det foregår. Men han skjønte det aldri samme hvor mye jeg forklarte og sammenligna. Jeg er så såret over at han har "ødelagt" familien min og mine livsplanere fordi han ikke har brydd seg om å takle sykdommen min...han sier at det ikke er noen vits i å snakke med noen, og det selv om han har vært offer for mine ukontrollerte raseriutbrudd, og jeg har jo sagt fra dag 1 at han må snakke med noen.

[Gjest -<<-]

Hva skjer om du forteller hans venner at du er gravid?

 

Kan jo høres ut som mannen behøver en dytt på akkurat det.

[Stratos med 3 barn]

Kan du ikke heller flytte hjem til eller i nærheten av feks foreldrene dine? Hvis det er slik at det er slutt mellom deg og typen, kan du vel strengt talt ikke forvente deg stor støtte av han i årene som kommer, annet enn at han tar seg av felles barn selvfølgelig. Du må finne en måte å kunne leve alene på og ta deg av barna dine på ihvertfall 50% av tiden, også tar faren seg av de resten. I og med det er slutt, er det vel innlysende kanskje at han ikke er så interessert i å ta seg av deg lengre, om dere bor sammen nå av praktiske årsaker eller ikke.

 

Unnskyld at jeg går alle andre midt i mot, men jeg synes kanskje det er for mye å forvente av eksen din at han skal være hjemme fra fest for å ta seg av deg. Hadde det vært snakk om å ta seg av Telma er saken en annen. Må han ta seg av deg, for at det ikke skal gå utover Telma, så finn en annen løsning da vel. Dra på overnattingsbesøk eller noe. Du må ta tak i livet ditt, ikke vær så avhengig av en mann som ikke vil ha deg!

[prekæs]

Signerer stratos.

[Hjertefamilien]

Støtter det Stratos kommer med..

Så lenge det er slutt bør jo hans primære ansvarsfølelse ligge ovenfor barnet og ikke deg. Finn en annen løsning, flytt nærmere familien din eller gode venner som kan hjelpe og støtte deg.

 

Før eller siden må du vel stå på egne ben?

 

Lykke til

[Gjest]

Veldig enig med stratos (har vel sagt det samme flere ganger før...)

 

Man kan ikke styre andre menneskers liv sånn som du prøver på! Du får legge deg inn på psykiatrisk da hvis det er så ille...

[Gjest]

en annen ting er også at man ikke kan forvente at andre skal skjønne din sykdom...en ting er å vite om, men en helt annen sak er å forvente at han skal skjønne hvordan du har det OG i tillegg ta hensyn til det i sitt liv. Da forventer du alt for mye, for de fleste menn skjønner ikke kvinners normale galskap engang...

[It's all about me]

Takk Stratos, satt i sjokk da jeg leste nedover her, men ble lette da jeg leste svaret ditt.

 

Hallo Riga er det slutt så er det slutt. at dere bor sammen for barnas skyld er helt supert det, men du kan da ikke forvente at han skal sette sitt liv på pause og løpe etter din pipe for å ta seg av deg også. Du kan forvente at han ikke kommer hjem full og dårlig ovenfor datteren, men å sette innetid for han er å gå for langt.

Er du så dårlig at du ikke klarer deg selv må du heller få den hjelpen du trenger hos foreldre eller hjelpsomme venner, så kan barnefaren ta seg av Telma når det trengs. Det er henne han har forpliktelser ovenfor ikke deg.

Gurimalla, ut i fra det jeg leser her er det du som oppfører deg egoistisk ikke han. Syk eller ikke.

Sorry.

 

[Bølla med Frøa™]

Har selv slitt med angstanfall. Spesielt når jeg ble alene. Du kan klare å jobbe deg ut av det, du må bare sette deg konkrete mål.

Du må ikke henge på din samboer. Dette klarer du selv. Hvorfor tror du at du ikke klarer det? Det virker jo slik siden du må styre han.

Du gjemmer deg bak sykdommen din i stede for å ta tak og jobbe med deg selv. Du skyller på han fordi han drar på fest.

Slutt å stikk hode i sanden med 1000 unskyldinger. Og tenk på det at det er bare DU som kan endre DEG! Ingen andre.

Jeg vet det ikke er lett, men jeg klarte det uten noe som helst hjelp fra noen.

Han kan aldri forstå dine anfall med mindre han får det selv. Han kan respektere det, men aldri forstå. Men blir du noe friskere om han er hjemme hos deg hele tiden?

Sett opp en liste om hva du er redd for når han reiser ut. Bruk logisk tankegang om det egentlig er noe og være redd for. Nå har du jo tid til å forbrede deg før lørdagen. Har du noen gang tenkt på hva du gir han? Har du tenkt på at det faktisk er ganske slitsomt å bo sammen med deg når du får slike anfall? Det sliter ikke bare på deg skjønner du. Alle blir berørt av slike anfall! Jeg sleit ut x-en min til han nesten var psykisk syk selv.

Bestem deg for å bli mester over deg selv. Sett deg mål. Ta små skritt og litt etter litt vil du se at det fungerer. For noen år siden turde jeg ikke reise på butikken alene en gang. Nå har jeg et mye bedre liv selv om jeg fortsatt kan kjenne angsten. Når jeg merker det setter jeg meg rolig ned og tenker: Hva er det værste som kan skje? Som regel er det bagateller og jeg tar ikke større risiko jeg en andre som er alene hjemme/går alene på butikken.

Du har jo Hippiesnulla og spiren som burde gjøre deg sterk. To små som er best tjent med at mamma tar grep og kontroll over eget liv. En sterk mamma som står på egene ben, ikke pappas ben!

Dette er ikke ment som kritik til deg. VET det er vondt og vanskelig, men det er mulig. Du sitter med muligheten, du sitter med nøkkelen. Om du ikke helt klarer å kvitte deg med angsten så lær deg og kontrolere den, litt om litt.

 

[Gjest]

Jeg kan ikke si noe annet enn at hvis du virkelig er sånn som du fremstår på denne siden, må du være en av de mest egoistiske menneskene jeg har vært borti...

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Kan du ikke slutte å hetse henne ? Du har jo allerede sagt din mening om Riga i så og si alle innleggene hennes. Regner med at hun har fått med seg nå at du syns hun er en stor dust egoist.

[Stratos med 3 barn]

Oi. Var sikker på jeg kom til å få en masse kjeft jeg nå. Takker for at jeg ikke var den eneste som så det på den måten

[It's all about me]

Jeg synes dette var et godt eksempel på å ville ha både pose og sekk.

Det er slutt men barnefaren skal gjøre de ting som forventes av en kjæreste når det passer mamman.

Er det mulig sier jeg.

Nå får iallfall jeg sikkert skikkelig ps, men iallfall, jeg tror nok at å komme seg ut av dette forholdet er det beste som har skjedd den mannen på lenge. Han har min fulle sympati.

[(S)TinkerBelle <3]

Enig med stratos, så klart. Har nok sagt det før også.

 

Saken er at mitt i en depresjon og et anfall så er man den mest egoistiske personen i verden. Vi ser dette, x'n til Riga ser dette men Riga selv kan ikke se skogen for bare trær. I hennes verden er det bare angsten og henne selv som teller. Synd, men sant. DU MÅ VÅKNE OPP! Du kan ikke forvente noe som helst av han du bor sammen med da dere ikke er sammen. Og tilrettelegging, å bli sydd puter under armene på, aldri være alene osv fører ikke noe godt med seg. Jeg synes derimot x'n din er tøff som tør sette foten ned. Kudos til han.

 

Og at du er spesielt redd når han er på fest og bandøvning kan bunne ut i sjalusi? Ikke sant?

 

Det er kanskje på tide for deg å snakke med barn som har vokst opp med kronisk depressive foreldere... og enten ta tak i problemet ditt, og ikke gi meg en unnskyldning om at du har prøvd. Det er ikke SÅ vanskelig å få hjelp om du virkelig vil. Jeg fikk psykriatrisk sykepleier på dagen jeg, når jeg fikk diganosen fødselsdepresjon. Selvom det bare er ett lite tilbud i det store så er det noen å snakke med...

[Gjest]

Hetse? Hun har jo tydeligvis ingen selvinnsikt, og trenger de hintene hun kan få....

Syns mer synd på barnefaren som blir hengt ut her støtt og stadig. Stakkars fyr...