Har lest mange innlegg her nå og........

[JuneOgSpireNr4*høygravid*]

Det er trist å lese om alle konfliktene mellom stebarn og steforeldre.

Vi er langt fra noe perfekt familie,men

jeg har vært utrolig heldig..

Jeg er gift med ny mann, og vi hadde 2 barn hver da vi møttes.

Nå har vi en felles sønn og et barn til underveis. Har et godt forhold til mine stegutter, og et bra forhold med

biomor, bedre enn min mann fakisk, men det eneste vi har med hverandre å gjøre er barna , ikke ellers.

Jeg betrakter alle barna som en del av hjemmet her, og jeg kaller guttene til mannen min også for "gutta mine" .

Mulig det høres ut som en solskinns historie, men ville bare si at

det går an å ha det bra som stemor..Er blitt veldig glad i de 2 gutta mine jeg da..De kan være skikkelig rampete , men det kan jaggu mine

egne barn også.

Håper dere som sliter får en ordning på det til slutt.Lykke til :-)

 

[ana baroma]

Jeg blir også litt lei meg når jeg ser så mye trøbbel voksne greier å skape for seg selv. Men Jeg tror nok at hos de aller, aller fleste fungerer ting helt greit. Litt støv i krokene er det vel gjerne, men her inne får man nok se mange ekstreme sider. I tillegg tror jeg det er lett å bli påvirket i negativ retning for enkelte ved å være for mye her inne:)

 

Godt å se at det fungerer fint hos noen iallefall!

[Anonym bruker]

Er enig med at det er trist når voksen konfliker går utover barn. Det er totalt forkastelig, uakseptabelt og tragisk...men tror nok at det er lettere for enkelte å fungere i rollen. Noen blir tatt imot med åpne armer og akseptert som stemødre. Mens andre blir sett på som verdens største søppelkasse av biomor. Og mottar null forståelse, null respekt, null høffelighet og må tåle mye dritt fra biomor for å ikke la det gå utover stebarn. Tror ikke dere som har en oppegående og fantastisk biomor, vet hvor stort helvete det er å måtte leve med en som er et mareritt og som kun har et ønske i livet, nemmelig å ødlegge ditt. Dere tror kanskje ikke slike biomødre eksisterer og at en sak alltid har to sider(så du må ha gjort noe selv også..). Men dessverre så er det ikke alltid sånn...

 

Men når det er sagt skal man aldri la frustrasjon gå utover barnet. I enkelte tilfeller burde man nok gå fra forholdet, når man ikke klarer mer og det begynner å gå utover et uskyldig barn.

[ana baroma]

Jo, jeg vet at de eksisterer, vet om et par av den arten selv... Og jeg synes det er like ille at en mamma ikke vet å oppføre seg som at en stemor ikke gjør det, bare så det er sagt. Jeg er ekstremt heldig, men det betyr ikke at ingen av oss har spist noen kameler for å komme dit hvor vi er. Men kamelflokken er sånn noenlunde likt fordelt mellom alle de voksne involverte.

 

[*-*]

Vi har det også veldig fint sammen alle sammen. Mye går lettere når man ikke bruke for mye tid til å bekymre seg over alle mulige kommende konflikter - og når de nye konstellasjonene er godt etablert og respektert av alle parter.

Vi var på skoleavslutning i går med to sett foreldrepar og barna var strålende fornøyd (selv om de iblant blir litt forvirret med så mange 'foreldre' på en gang å henvende seg til, hehe).

Vi er helt fine venner med mor og hennes kjærste, men omgåes ikke så mye utenom overleveringer og barna. Men er det selskaper eller fester hvor det naturlig at vi er alle så er ikke det noe problem.

 

Jeg har fått en kjempefin familie som jeg er veldig glad for. Jeg har ikke barn selv, men hvis noen spør er stebarna mine veldig opptatt av at jeg har jo dem:).

Vi ser også at barna koser seg i de nye familiene sine, og de virker trygge og glade. Men så klart er det mye utfordringer både for dem og for oss, mye som skal gåes opp og mye koordinering. Man blir sliten i blant, både voksne og barn. Men likevel er jeg ganske sikker på at vi går i pluss alle sammen når alt kommer til alt! Barna har skilte, men lykkelige foreldre og tilsammen fire gode omsorgspersoner. Jeg har verdens beste kjærste som er nettopp den han er fordi han også er pappa, jeg får være med på to flotte barn og min familie har fått nye barnebarn og søksenbarn som de er veldig glad i.

 

[Castho]

Det er godt å høre litt "solskinnshistorier" her inne også. Jeg også har vært veldig heldig. Kom inn i livet til samboeren, datteren hans og hennes mor da de endelig hadde sluttet å krangle og var helt over hverandre. I dag har datteren til samboeren min 2 hjem, og 2 foreldre og 2 steforeldre som er glad i henne alle sammen og vi fungerer veldig godt sammen vi 4 voksne. Det er jo alltids jobb, men jeg opplever at tenker man på barnets beste så går det meste. Samboer sin datter er storesøster til en gutt på mors side og gleder seg veldig til å bli storesøster på fars side. Det er jo trygt for meg også på en måte, for jeg VET hvordan far min samboer blir til lillegutt siden jeg ser han med datteren sin.

[Ønderkåver]

Så godt å endelig se et positivt innlegg om stebarn her. Blir rent deprimert av endel tråder her inne. Stemødre som er mer glad i bikkja enn i stebarna, og som helst hadde sett at mannen kutta ut samvær med sine barn, og som jubler hver gang de er ute av huset... Velger man en partner med barn, så må man bare godta "hele pakka" eller velge en mann uten barn fra før.... Har selv tre egne barn og to stebarn, og de går heldigvis kjempegodt overnes. Biomor er litt tafatt og stakkarslig, men hun gjør i det minste ikke noe for å ødelegge for oss:)