Hei, noen her som har hatt angsanfall fra innimellom?

[Puncky med nr tre i magen]

Hva gjør du for å komme deg igjennom og sove etterpå? Jeg får angstanfall innimellom nå for tiden (lang historie, men mye usikkerhet i forhold til fremtid og inntekt osv...). Har du noen tips som gjør at anfallet skal gå over og at det helst ikke skal få komme eller ta overtak?

[Babyfacepsycho]

Er jo egentlig vanskelig og svare på hva som kan hjelpe. Kommer jo mye ann på hva anfallene kommer av det. Må jo se på grunnen til anfallene for og klare og finne ut hvordan man skal undvike dem.

Men hva med og sette seg ned sammen med sin kjære og bare holde godt runt hverandre og virkelig føle seg trygg. =)

[Puncky med nr tre i magen]

Takk for det. Problemet skyldes litt feilstyrt økonomi og mye store forandringer på noen få mnd. Jeg vet det sikkert vil ordne seg i løpet av august, men fordi det ikke er 100 prosent sikkert ennå, får jeg litt hetta innimellom. Det er fryktelig ubehagelig gitt. Derfor er jeg våken nå, selv om jeg må opp kl seks...

[Babyfacepsycho]

Been there and done that, for og si det sånn.

Skal hilse fra gubben min og si at han pleier og tenke at det finnes alltid noen som har det verre. Det pleier og hjelpe han mye sier han.

Eller så kan du jo gå og ta deg et glass vann og gå og legge deg og tenke på noe possitivt. Tenke på hvor fint det kommer til og bli når alt ordner seg. Eller tenk på en hendelse som du husker med et smil. =)

God natt.

 

Hilsen Kai og Marie. =)

[Puncky med nr tre i magen]

Tusen takk dere to. Nå skal jeg komme meg i seng, jeg må opp tidlig i morgen. Så skal jeg tenke på hvor flott alt blir når alt ordner seg jeg ) God natt

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Har slitt med angst i halvanna år, og har ingen tips annet enn at det ikke er så gunstig å være i et forhold der den andre partneren skjeller deg ut for å være syk...

[mamma39]

HEI.

 

Prøv og få kontroll på pusten din, og pust rolig.

Du kan også prøve og heve og senke skuldrene rolig samtidigt.

 

Og prøv og tenk på noe posetttivt.

 

Klem

[*Rutletutt*]

Uff - ikke noe kjekt å ha det sånn. Har slitt endel med det samme selv - uten at jeg helt vet hvorfor....slitsomt når en ikke vet HVA som gjør det. Blir bare veldig urolig i kroppen og hjertet banker så hardt og fort at det føles som om det skal sprenge....kjenner det i magen også. Har heldigvis ikke hatt det sånn på en stund nå - av og til når jeg tenker på fødselen som nærmer seg får jeg det sånn....men da vet jeg i det minste hva det skyldes.

 

Samboeren min og mamma har hjulpet meg masse. Samboeren min vet at når jeg har det sånn trenger jeg å føle meg trygg. Da ligger han å stryker på meg og snakker med meg til jeg sovner - sånn at jeg skal klare å slappe av og tenke på noe annet. Det å prøve hardt å vri tankene inn på noe spesifikt hjelper ofte syns jeg - ikke alltid like lett å få det til. Av og til er det bar som om hjernen blir tatt over av angsten og jeg ikke klarer å komme meg ut av det - men noen ganger klarer jeg å styre tankene over hvor jeg vil ha de - og da bruker det å gå bra. Lage små historier i hodet som jeg prøver å følge for eks - ikke la tankene vandre som de vil..

Har hatt mange sene telefoner til mamma også når jeg har hatt det sånn...

 

Av legen fikk jeg en lett innsovingsmedisin - det hjelper i de verste periodene. Klarer jeg først å sovne, så går det greit.

Når jeg har det som verst klarer jeg bare å sitte i sengen og skjelve...det er helt pyton, og blir så fryktelig sliten av det....

[Gjest]

Har hatt panikkangstanfall en gang i hele mitt liv og det er det verste jeg noensinne har vært med på.

Håper jeg aldri opplever det igjen:/

[lillyvanilly]

Det aller viktigste er at du ikke må kjempe i mot anfallene. Ikke gjør andre ting for å unngå det, det blir unnvikelsesmanøvrer. Når du kjenner deg uvel, så sett deg ned å kjenn på det. Tenk hva er det som skjer nå? Er du svimmel? Kommer du til å besvime? Hva skjer da, hvis du besvimer? Osv osv. Tenker du langt nok på hva som sker og hva som er det verste som kan skje så kommer du frem til at det ikke er farlig. Ingen har hittil dødd av angstanfall, ingen har blitt kvalt og psykologen min sier til og med at han har aldri opplevd noen besvime. det er bare veldig veldig ubehagelig. Lag deg en avslapningsteknikk, dersom du sliter med pusten. Pust lagsomt inn igjennom nesa, hold mens du teller til ti og pust langsomt ut igjen igjennom munnen. Prøv Yoga, sett på en avslappende sang. Jeg har selv hatt panikkangst i over to år og vet hvor jævlig det er. Jeg må ta Cipralex pga det. I begynnelsen var det så ille at jeg måtte ta Sobril også hver dag, men de ble jeg nesten avhengig av, så jeg slutta. Har prøvd ¨å slutte på cipralex også, men var tydeligvis ikke klar for da fikk jeg kraftige tilbakefall. er veldig kjedelig, siden jeg vet at det er bare psyken som kontrollerer det. Lykke til og god bedring!

[2005&2010]

Jeg fikk mye angstanfall, før jeg begynte med antidepressive, for min del så var det det beste jeg har gjort. Etter jeg begynte så har jeg bare hatt det to ganger, og det med i sammenheng med alkohol, så jeg har sluttet helt å ta meg noe.

 

Når jeg hadde anfall, så lærte jeg meg pusteteknikker, dra pusten langt inn, og puste rolig ut. Jeg har en kjempegod samboer og som hjalp meg gjennom anfallene. Et tips jeg fikk, var å puste inn i armhulen til sambo eller mannen din, pga der er det et stoff mannen slipper ut, som virker beroligende, men det hjalp ikke på meg ;o)

 

For at jeg skulle sovne når jeg hadde de anfallene har jeg ingen tips. jeg fikk en kvart beroligende av min mor, og det hjalp meg.

 

Jeg fikk angstanfall i sammenheng med bussturer, møte andre mennesker, og har noe som heter panikkangst, da bare skjer det, helt uten grunn, bare griper tak i meg, kan tilogmed sitte i sofaen og få et, men som jeg skrev over. Har ingen problemer med det nå, kanskje medisin hadde hjulpet deg og??