Lyst på unge med min barndomsvenn..

[Vrimle]

Jeg og min beste venn fra barndommen har siden vi var små snakket om den dagen vi skulle bli foreldre sammen. Nå er det slik at jeg deler leilighet med han som venn. Vi har aldri hatt noe forhold eller slike følelser for hverandre, er bare perlevenner..

 

I det siste har vi fantasert om en unge sammen, må dette forbli en drøm eller kan vi sette den til virkelighet?

 

Jeg vet at han vil være der for meg og ungen alltid! Bare lurer på om det blir dumt så lenge vi ikke er kjærester..?

[Tommage♀♂]

Hva med når en av dere får kjæreste da? Dere kommer jo antakelig ikke til å bo sammen for alltid...

Det blir jo ikke verre enn for andre skilsmissebarn, men i denne situasjonen legger dere jo opp til en potensiell traumatisk opplevelse for barnet

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Om dere begge er klar for det, uten at den ene feks får forhåpninger om noe mer: go for it! Men dere må være helt klare på dette med ærlighet og åpenhet, hele veien. En slik ordning må jo være tusen ganger bedre enn at hver av dere får barn med "tilfeldige" partnere som stikker når forelskelsen dabber av. Og vær obs på at eget kjærlighetsliv nok kan stå litt "på vent" mens dere prøver/blir gravide/i småbarnsperioden.

 

Vil også ha en slik venn. :-P

[AneB]

Ja, det syns jeg blir for dumt. Syns faktisk det er en helt idiotisk idè for å være helt ærlig.

 

Og jeg er helt sikker på at i en sånn setting, en av dere har, eller kommer til å få følelser for den andre.

[Yo&La+spire]

Synes dette høres ut om dere får det til å fungere:) men det krever nok endel (følelsesmessige) forberedelser. Hva om den ene blir forelsket? Hva når dere får kjæreste?

 

[Vrimle]

Vi tenker det at vi uansett alltid kommer til å bo i nærheten av hverandre, så dette er ikke mer ille enn alle de rundt om kring som flytter fra hverandre og finner seg nye samboere.

 

Dessuten stoler vi fullt og helt på hverandre, så vet at han alltid vil være der for meg og et evt. barn:)

 

Virker det egoistisk overfor barnet om vi gjør dette?

[Tommage♀♂]

Ja, det synes jeg

[AneB]

Alle som får barn er egoistiske, syns jeg. Man får jo barnet kun for sin egen skyld som oftest.

Men dette syns jeg er litt over kanten egoistisk.

 

Og selv om dere tenker nå at dere alltid kommer til å bo i nærheten av hverandre så kommer kanskje ting til å forandre seg.

Tenkt om drømmemannen din dukker opp og bor på andre kanten av landet, eller om han får en jobb han ikke kan si nei til i Afghanistan, liksom...

 

Jeg sier det fordi jeg VET at ting endres!! Sitter i Bergen, pappen til snuppa i narvik, og det er virkelig vondt på vegne av barnet.

Og egoistiske handlinger av oss som foreldre som gjør at det er sånn.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hva når dere ligger me hverandre, det funker ikke og dere må gjøre det flere ganger for at en spire skal sitte.

 

Hva om du eller han får følelser for hverandre da?

Har noen av dere kjærester eller noe nå?

Hva gjør at dere ikke er kjærester men allikevel vil ha ansvaret for et barn sammen?

 

Dere må svare på mange spm overfor hverandre.

 

Bl.a: Hva skal vi si til barnet vårt?

Hvordan reagerer barnet?

Hvordan unngå konflikter?

Er dere enige i oppdragelsen av et barn?

 

Hva me penger?

Skal du være "alenemor" og få alle pengene som en alenemor får og han må betale bidrag? Eller skal han få det?

 

 

Jeg ønsker dere lykke til, men tenk grundig igjennom ting først.

Det er ikke bare-bare..

Men, det er DERES valg! =)

[Maisie]

Selv om dere deler hus/leilighet (fikk ikke helt med meg hva) nå, så betyr jo ikke det at dere kommer til å gjøre det hele tiden. Barnet vil da nesten automatisk få to familier, bli pendlerbarn eller noe. Sier ikke at dere ikke skal gjøre det. Men dere bør tenke dere godt om først, og være sikker på at barnet får det best mulig mtp bosted og familieforhold.

[Tuttalutta]

Jeg ser på profilen din at du er født i 1988. Jeg ble gravid som 19-åring, og det vil jeg ikke anbefale deg. Det har gått helt fint med meg, men så var jeg samboer med barnefaren også. Men anbefaler ingen å gå inn for å bli gravide når de er så unge.

 

Dersom dere hadde vært 40 år og barnøse begge to, kunne jeg skjønt tankegangen deres, men når du er så ung klarer jeg ikke det. Vær så snill og ikke sett deg i en sånn situasjon - det er ikke bare bare å dele ansvaret med en mann du ikke er sammen med.

[Cala75]

Dette var en meget merkelig tankegang. Hvor gamle er dere? Er det ingen av dere som har et ønske om å innlede forhorhold til andre parter på sikt?

 

Hva med økonomien? Dersom han skal betale barnebidrag, så blir jo det f.eks. litt av en start for han i f.eks. innledning av et forhold med en annen dame.

 

Mitt svar avhenger egentlig mye av alderen deres. Er dere 40+ har vært i noen forhold og har samlet en god del livserfaring, så kanskje.

Er dere derimot unge med lite livserfaring, så syns jeg ideen er rett og slett tåpelig og hårreisende.

[Stratos med 3 barn]

Å bli alenemor med vilje hadde jeg ikke villet ønske for meg selv eller mitt barn. Selv om barenfaren stiller mye opp, så kommer dere vel ikke til å fortsette å bo sammen, men etterhvert finne dere kjærester?

[Gjest]

Siden dere er så unge vil jeg råde dere til å vente 5 år og se om dere fremdeles vil det samme..

Dette høres ut som romantiske ungpike fantasier.

[Gjest]

Nei, nei og atter nei...

 

Du er jo altfor ung og....

[Me myself and I]

Du er jo ung, tenkt på den fremtiden du har. mye av den vil du miste om du får en unge nå!! Det vet jeg alt om. Dere er jo bare venner..

 

 

[Nickeguri]

Ja, det blir for dumt. Men hvis ingen av dere har barn om 20 år, får dere heller vurdere det.

[Mille**]

Hadde dere vært 40 + og enda ikke fått barn, så hadde det kanskje vært en ide, men med tanke på alderen deres så syns jeg det høres ut som det rene vannvidd!

[hjelpesmega]

Du er jo bare ungjenta jo. Ikke sett deg selv i en slik situasjon. Om fem år ser du GARANTERT helt annerledes på ting!