Hvis han ikke får viljen sin... er INGENTING greit.

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Har en gutt på 22 måneder. han er veldig koselig liten gutt, men akkurat når han blir sur, er han ikke lett å ha med å gjøre.

Han er fæl på å kaste ting, når vi sier nei, blir han rabiat.. hvis han feks. tar en ting han ikke skal ta, og vi sier han skal gi det til oss, eller sier nei, kaster han det i bakken.

hvis han skal ha drikke, og jeg ikke er rask nok, blir han skikkelig sinna, bare rister på hodet, og vil ikke ha noenting, og står som en ildflue å griner av all sin røst... selv om jeg gir han drikke, vil han ikke ha det, vil ikke ha oppmerksomhet, bare være sinna....

 

noen andre som har det slik? noen gode råd?

[Northernlights]

Jeg har begynt med små time outs. Min er snart 20 mnd.

Dvs når han oppfører seg sånn, blir han bært til et sted (fks soverommet vårt, evt senga si) for å roe seg ned. Alene.

Tar han opp når han er "snill", hvilket han blir ganske fort faktisk.

 

Fungerer veldig bra!

Nå er det jo ikke så greit for de små, når de har språket inni seg,men ikke klarer å si det de vil, så man må vise forståelse for at de har det sånn. Avleding kan virke like bra. Men jeg tyr altså til time outs om ikke noe annet virker.

[m-mamma]

Har ikke egentlig noen råd til deg, men vi sliter med noe av det samme her. Gutt på 14 mnd som blir helt rasende hvis han ikke får det han har lyst på. F eks kan det være bilnøkkelen, som han ikke kan leke med for han kan ødelegge alarmen på den. I sta SKULLE han ha kaffekoppen min. Fikk leke med den litt (tom da), men begynte å gnage på bunnen, og da måtte jeg ta den fra han. Ble rasende, la seg ned på gulvet og dunket med armer og bein. Jeg prøver å forholde meg i ro, evt fortelle at jeg skjønner at han blir sint.....ikke lett. Vet ikke hvilken fremgangsmåte man skal bruke på så små...

[Anonym bruker]

Jeg har og hatt samme "problem" med gutten vår, han er nå 19 mndr, det var verst for noen mndr siden. Jeg oppdaget at ved å fortelle han på forhånd hva som skulle skje, feks at "nå må jeg ta fra deg koppen", eller "nå skal vi det og det", og han skjønte hva jeg skulle gjøre på forhånd, gikk det bedre. Hvis han slo seg helt vrang, prøvde jeg bare å ignoere han, han fikk ligge på gulvet å hyle hvis det var det han gjorde, og han ga seg ganske raskt hvis han ikke fikk oppmerksomhet rundt det. Ikke like lett alltid, men tror det er viktig å ikke føye seg alltid når de skriker, da lærer de fort at det nytter å skrike....