jævla dritt!!!!

[Anonym bruker]

vet det kanskje ikke passer inn her, men nå er jeg så dritt lei av å leke alenemor! kællen viser ingen hentydning til å ville ta seg av guttungen! eneste som står i hue på han er jobb,game, bikja og seg selv!!! hva med meg? hva med guttungen?? han skifter kansje max en bleie om dagen, mater han aldri, koser kanskje fem min med han, viss jeg sier han skal gjøre det.

 

men ikke nok med det, men jeg må mase med han om alt for at han skal skal gjøre noe.

[Stratos med 3 barn]

Hvor gammel er babyen? Mannen min hjalp mye til fra starten, men han sa han først følte seg som skikkelig pappa etter 6 mnd. Da responderte sønnen vår skikkelig på han og han tok han med seg bort en dag alene etc Kanskje mannen din mangler litt farfølelsen doreløpig og det vil bli bedre? Ikke for at det er noen god unnskyldning

[Anonym bruker]

dette virker faktisk vanlig. slik er det her også, og flere småbarnsmødre jeg har snakket med sier de har det sånn.. tror mannfolka føler at det er mer vår baby..

[ettie]

Du får rett og slett gå fra de to et par timer, så får de litt alenetid og kan bli kjent, og pappaen vil se hvordan din hverdag er. Desom han ikke tar flaske får du trakke avgårde rett etter han har spist seg god og mett. (ta med tlf)

 

Her har pappaen tatt del i alt fra begynelsen av. Synest bare det skulle mangle. Men jeg har gått meg en tur hver kveld også slik at de får være litt alene. Og så er det viktig og ikke mase på små detaljer om hvordan de skal gjøre ting. Da føler de seg dumme og får mindre lyst til å gjøre noe neste gang.

[Anonym bruker]

Det er akkurat som jeg skulle sagt det selv. Jeg er så frustrert og det går veldig utover humøret. Jeg skjønner det ikke heller. Hvorfor vil han ikke være med å delta i å gi sønnen vår en trygg og kjærlig tilværelse? Samboer var ikke så interessert i svangerskapet heller, men jeg trodde det skulle bli bedre når sønnen vår ble født. Men nei da.... Det er jo ikke bare mitt ansvar, selv om jeg elsker å tilbringe tid sammen med gutten vår. Jeg synes det er trist, for gutten vår blir jo ikke ordentlig kjent med pappan sin. I tillegg leste jeg et sted at når det er så skjev arbeidsfordeling mellom mor og far i starten, er det mest sannsynelig at det vil fortsette videre også. Og det vil jeg ikke. Må maser her også og det er fortvilenes. Godt å høre at det ikke bare er meg som opplever dette, selv om jeg ikke ønsker noen å føle som jeg føler det nå.

[Anonym bruker]

Min mann er akkurat make. Han er aldri hjemme, bare jobber og jobber og er ute og gjor som han vil. Han skifter ca en bleie i uken... Er og drittlei og lurer hvor lenge jeg gidder dette. Kan like gjerne bli alenemor jeg for jeg er det allerede. Han hjelper jo ikke likevel..

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

godt å vite at det ikke bare er meg. Jeg har gått ut flere ganger og han passer jo på han. guttungen får jo flaske, så det er jo ikke noe problem. Jeg har snakket med han to ganger denne uka. Senest i går kveld. Jeg er dødsliten. Jeg har ungen hver eneste dag, pluss at jeg vasker og rydder hele huset alene. 3etg er mye for en person! Pluss at jeg da i tilleg lager middag til han er hjemme. Pluss at jeg prøver og trene 3 dager i uka for at jeg skal få fin figur igjen så kællen har noe og se på. Ikke gøy og føle seg fet når man er 22 år lissom. Strekkmerkene må jeg bare leve med,men ikke alt det andre. Jeg elsker selvfølgelig guttungen min, men han begynner å gå meg på nervene noen ganger, men det er jo fordi jeg har han helt alene føles det som. Og jeg vet at det ikke kommer til og endre seg.=( sambo er så opptatt av gaming på den forbanna boksen sin at jeg snart selger den.! Guttungen er ikke mer enn 2 mnd gammel, og det er jo viktig at sambo lærer han å kjenne. Hvertfall hjelpe til her hjemme. Men han skylder bare på at han er sliten og har lite overskudd.... HVa skal jeg si da????? Møkk=(

[Anonym bruker]

Syntes en bleie om dagen hørtes mye ut jeg... er kryss i taket her hvis gubben gidder såpass... og å mate henne er det sjelden han gjør. Er nok desverre sånn det er i de fleste familier, ungen er "vår jobb" (mammaene)... Det er forferdelig frustrerende, jeg vet det.

[Oi ..!]

1. Krev vaskehjelp hver annen uke. På den måten kan du ta deg av småryddingen, klesvasken, middagsmaten og kanskje støvsuge en gang innimellom i de mest brukte rommene. (Må dere ha ordentlig middag hver dag, eller kan du kanskje be sambo om å plukke opp noe lettvint på vei hjem fra jobb en gang i blant?)

 

2. Krev at han står opp med barnet én eller begge dagene i helgen slik at du kan få sovet litt. Særlig hvis det stort sett er du som gir mat på natterstid. Tar barnet deres flaske? Hvis ikke, kanskje du kan begynne å øve med ham på det slik at samboeren din kan gi ham mat en gang i ny og né? Da vil du også få kommet deg ut litt mer, og tro du meg, alenetid kan være avgjørende for hvorvidt samboeren din blir trygg på at han takler å ta seg av gutten uten din tilstedeværelse.

 

3. La sambo gjøre tingene på sin egen måte. Selv om han ikke gjør tingene på "din" måte, betyr det ikke at det han gjør er feil. Bare annerledes. (Selvfølgelig, hvis bleia ikke henger på og klærne er bak fram, er det på tide å si fra ...)

 

4. Krev (hvis han ikke jobber turnus) at sambo reiser fra jobben senest halv fem hver ettermiddag og at dere er familie fram til små'n legger seg. Hvis han har mer arbeid liggende, får han reise tilbake på jobb etter at gutten har lagt seg, eller evt. jobbe hjemmefra når gutten er sovnet.

 

5. Sett rutiner i system: Hvis en av dere steller gutten før kveldsmåltidet, bader, tar på pysj osv., er det den andres jobb å legge ham og å fly fram og tilbake fra senga hans om nødvendig, til han har funnet roen og sovnet.

 

6. Tør å reise bort! Selv om du kanskje egentlig har mest lyst til å være hjemme med samboeren og gutten, og egentlig ikke har lyst til å reise vekk, så husk at pappa'n og gutten har behov for alenetid uten din innblanding. De trenger å knytte litt flere bånd mellom seg, så hold deg unna innimellom til tross for at duhar mest lyst til å være sammen med de to du elsker høyest.

 

Dette er bare noen tips ut fra hva som har hjulpet her. Sambo har vært veldig opptatt av sønnen vår siden første øyeblikk, men han har overhodet ikke tatt del i noe som har med huset å gjøre. Når vi har skullet reise bort og være borte noen timer, eller små'n har skullet sove hos besteforeldre, er det alltid jeg som har pakket alt som har skullet være med. Gutten vår har fått mme siden han var tre uker, så det er blitt en del flaskevasking, sterilisering, klargjøring av mme-doseringer osv. Det kjentes litt urettferdig at det var jeg som sto i en halvtime hver kveld og fikset flasker - etter at jeg hadde skiftet til pysj på gutten, gitt ham kveldsmat, skiftet bleie igjen, lagt ham til å sove, løpt trapper opp og trapper ned x antall ganger for å putte på plass sutten hans til han sovnet, for så å endelig begynne å gjøre klar flasker til morgendagen - mens sambo satt i godstolen og så på TV. Jeg gjorde et par grep, som forklart ovenfor, og nå har vi det SÅ bra! Sambo føler seg tryggere på at det han gjør er riktig for sønnen vår, og jeg har gitt llitt slakk på behovet for å ha oversikt. Jeg kan godt ha oversikt over alt som skal pakkes og være med når vi skal på tur, men jeg kan fint be sambo om å hente fram det meste. Så slipper jeg å gjøre alt selv, og han får bidratt, noe som han kjenner som godt. For at han virkelig skulle få en følelse av hvordan ting er til hverdags mens han er på jobb, reiste jeg på jentetur en hel helg. Så fikk han skikkelig kjørt seg med flasker, mat, bleier, soveøkter osv. Jeg tjente veldig på det! Íkke én gang siden har han spurt "er han sulten nå?" eller "begynner han å bli trøtt nå?". Han er blitt kjent med gutten vår og vet hva han vil og hvilke behov han har.

 

Jeg tror det viktigste her er at du øver gutten deres i å ta flaske - hvis du ønsker det, selvfølgelig. Og det er ikke dermed meningen at flasken skal ta over for puppen til hverdags. Det er bare snakk om at du da kan tillate deg å være lenger borte fra far og sønn enn 2-3 timer i slengen, i tillegg til at pappa'n kommer nærmere barnet ved å gi det mat. Det var i alle fall avgjørende for hvor mye alenetid jeg hadde muligheten til å gi far og sønn her i huset. Uansett hva du bestemmer deg for - lykke til, det ordner deg sikkert

 

[Anonym bruker]

hei ja=)

 

Guttungen er 2mnd og har tatt flaske sia han blei født pga komplikasjoner. Jeg forteller aldri sambo hva han skal gjøre og hvordan han skal gjøre det, for jeg vil han skal finne ut av det selv. Jeg har snakket med han mange ganger om dette, men det synker lissom ikke inn. Og viss jeg klager for mye så bryr svigermor seg.=( Blir så irritert! Men men. Igår pælma han meg ut av huset fordi han skulle sitte og spille. Han sa han kunne ta ungen og jeg kunne dra på fest. Men var jo ikke det jeg ville. Fester ofte jeg så det er ikke noe prob. Men jeg ville sitte hjemme, spise god mat og se film sammen med han. Være en familie. Men han tok hvertfall ungen. sto opp med han i natt og til morran. =) det var jo bra. Men fortsatt er han jo bortskjemt! For ungen legger seg halv ti og sover til halv seks, så legger han seg igjen og sover til halv 8. Så han får jo søvna si. Jeg gjør jo det jeg også, men på en helt annen måte.....

 

Men takk for alle kommentarer. godt det ikke er bare meg her i verden. Men Jg begynner allerede og se forskjell så noe positivt har kommet ut ifra de råda jeg har fått fra dere.=)

 

klem HI