Flere som har barn som driver en til vanvidd nå på slutten?

[Anonym bruker]

Jeg forguder mine barn, ikke missforstå, men nå skjønner min eldste at han klarer å gjøre hva han vil fordi jeg ikke klarer å løpe etter han eller være streng. Dette gjør meg så sint og jeg får voldsomme kynnere. Vet at barn, en 7 åring kanskje ikke helt skjønner konsekvenser for sine handlinger, men arg allikevel, det blir så surt å ikke kunne slappe av den siste tiden men alltid må gå å kjefte med krafige kynnere. Noe man selvfølgelig ikke har lyst til.

[jentebabymom]

smart unge da...

[Anonym bruker]

Det er jo ikke rart du blir testet ut nå, stor overgang for 7-åringen at det kommer en baby til i huset! Jeg har en 9-åring som er i opprør nå, selv om han gleder seg til å bli storebror. Han tester meg til de grader!! Jeg forsøker med å ikke gi det for stor oppmerksomhet når han gjør noe galt, men heller gi så mye positiv oppmerksomhet som mulig ellers. Det funker bra for meg.

[Anonym bruker]

Han er ikke alene, han har en lillebror på 3 som han skal krangle med hele tiden og det er der vi krasjer, han nekter å høre, mens han minste prøver iallefall. Jeg prøver å ignonere han på visse områder, men kan ikke stå å se på at han bråker med broren sin.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har prøvd tid alene med han og masse positiv oppmerksomhet. Funker til tider.

[Anonym bruker]

hehe skjønner hva du mener! Jeg har også en til på 5, men hun er ikke så opprørsk. Klart man ikke kan se på at ungene sloss eller krangler. Jeg passer på at storebror får litt ekstra oppmerksomhet utenom når lillesøster har lagt seg eller når hun er i barnehagen og før han kommer fra skolen, det tror jeg er viktig. Han er så stor at han skjønner ganske mye mer av hva som vil skje ganske snart, dessuten har han jo opplevet dette før og vet at det vil legge mye beslag på meg.

 

Ikke lett dette her. Slappe av og nyte graviditeten gjør jeg mellom kl 22 og 23 på kvelden. Har bare innsett at sånn er det.

[moly]

Kjenner godt til det problemet ja. Eg har ein gutt som blir 7 no i juni og ei jente på 3 og det verste her er at dei krangler om alt heile tida(og begge er veldig sta og veit kossen dei skal terge den andre mest mulig) Men heldigvis glimter dei til innimellom og da er dei SÅ forståelsesfulle og verdens beste venner, og veldig hjelpsomme ovenfor mammaen sin:)

[Gjest]

JEPP !!!!!

 

Hun er 2,5 år snart, og har mer temperement enn et helt lite land tilsammen....

(Skal tro hvor hun har det fra.. *rødme* *sukk* hehe...)

Jeg sier frem, hun sier tilbake... uansett hva jeg spør om/sier så skal det motsatte skje...

Hun blir rasende for den minste ting, og hyler som en stukken gris...

Naboene tror vel snart vi tar livet av ungen....

Jeg får virkelig kjørt meg nå, med en samboer som reiser mye med jobben... takker gud for at barnehagen finnes.. hehe...

 

Men, opp i det hele, så ville jeg jo ikke byttet henne vekk for alt i verden, hun er vår prinsesse, og vi lærer, og hun lærer sakte men sikkert hvordan vi skal forholde oss i forhold til regler, grensesetting, hvilke kamper som er verdt å ta, hvilke som ikke er noe vits å bruke tid på osv osv...

 

Heldigvis er personalet i barnehagen flinke til å komme med råd og innspill, og de jobber med de samme tingene som oss med barna for tiden, da spesielt dette med grenseseting, hva er lov, ikke lov osv...

Det er jo ikke bare barna som lærer, vi som foreldre lærer jo også hele tiden :-)

 

Vi kommer oss nok gjennom dette også, men at det er tøft, ABSOLUTT ! :-)

 

 

[Anonym bruker]

trodde bare det var meg, har en på 2 år som tester meg ut på alle områder. blir gal ov pipinga hennes og at hun nekter å sove om natta, i går holdt vi på fra 20.00 til 2 på natta, da ga jeg opp og la henne i senga sammen med meg og pappaen. sovnet med en gang, blir så frustrert gråter meg i søvn de gangene hun er på det værste.

[PintSizedDictator]

Hvor e pappaen henne da? Han må da vel kunne hjelpe til så du får en pause?...

 

Her i huset får ikke far bare sitte å se på at at jenten på 4,5 terger opp mamma som e hormonell og irritert...da retter eg sinnet mot ham istedenfor:P

Hun tester meg bare, det vet eg, men han e en voksen mann og burde skjønne at eg trenger en pause i ny og ne...

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

jepp, jeg har en på 18 mnd, som er så utspekuleret at det er ikke mulig til tider.

 

Han vet akkurat hva han skal gjøre for å få meg til å gå lei.

jeg syens han er altfor ung til å få raserianfall og nekte ting.. men han gjør det.

 

Han kan gå, men han nekter.. legger seg ned midt i veien og hylskriker.

jeg går snart høygravid, med bekkenløsning og prolaps i ryggen.

Det er veldig vondt å bære han ned til parkeringen.

 

Ennå vondere om han ikke vil gå noe sted, for da sparker han og er helt vil. jeg blir helt svai i ryggen.. det er helt utrolig hvor sterk en liten unge kan bli.

 

[Anonym bruker]

Utrolig godt å høre at dette vistnok er ganske vanlig, trøster meg med at det blir enklere etter fødselen og at gullungene har sine bedre dager og da er jo alt bare herlig