Gjest Skrevet 12. juni 2007 #1 Skrevet 12. juni 2007 marcus skrek å skrek,han ville ikke ha mat,han roa seg ikke med kos,han hadde fått ny bleie, og jeg visste han var dødstrett.. han roa seg IKKE i det hele tatt,uansett hva jeg gjorde.. rett før tårene spratt ut her.. men nå ligger han i vogna å halvsover..puh... er skremmende at man kan bli så irritert... *sliten*
kaur *har født!* Skrevet 12. juni 2007 #2 Skrevet 12. juni 2007 Uff da. Det er ikke greit, alltid. Nå fortjener du en liten pause for å ta deg inn litt :-)
Mamma'n til A&L&J! :) Skrevet 12. juni 2007 #3 Skrevet 12. juni 2007 Ja, kjenner den følelsen.... Enkelte dager er ikke så lette! Men greit å få roa seg og kosa dem skikkelig etterpå da!! :-)
Gjest Skrevet 12. juni 2007 #4 Skrevet 12. juni 2007 ja..jeg hadde så jævlig lyst å skrike å banne å slå i veggen.... nå håper jeg han sover en liten stund...
Duracellgirl*prøver* Skrevet 12. juni 2007 #5 Skrevet 12. juni 2007 Frustrerte fruer er ut... frustrerte mødre passer bedre:) Du er flink kine.. bare konsentrer deg om å holde roen for da roer han seg raskere også.. sier seg selv at en opprørt mamma også fører til en opprørt sønn... jeg er klar over hvor vanskelig det kan være noen ganger... men det aller beste er å bare være rolig.. legge han i vogna og la han skrike av seg litt... som regel sovner de fort da. (min sønn hadde brokk uten at vi visste det når han var et par mnd gammel..... skal love deg vi var utslitte noen ganger ja.. skrikinga ville jo ingen ende ta.. men man lærer så lenge man lever)
Gjest Skrevet 12. juni 2007 #6 Skrevet 12. juni 2007 huff da,stakkars lille gutten.. nei jeg kan tenke meg det var slitsomt.. stakkars de som har kolikk barn da.. herregud.. nja,syns ikke jeg er så flink avogtil,vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre når han ikke vil roe seg..
Duracellgirl*prøver* Skrevet 12. juni 2007 #7 Skrevet 12. juni 2007 Joda det viktigste er bare å holde roen egentlig.. men det er vanskelig til tider. Om bleie er sjekka,han ikke vil ha mat og ikke er varm/kald og heller ikke vil kose så kan det hende han har vondt i magen eller noe annet sted.. prøv å stryk han over magen og over pannen og ned mot nesen. Om han ikke roer seg allikevel så legg han i vippestolen og sett på støvsugeren et par meter ifra han.. la støvsugeren stå å gå en stund... det var det som reddet oss i brokktiden. mange setter ungene ved siden av vaskemaskina også eller tørketrommelen... det er den jevne lyden som de roer seg av... er vant med jevne lyder fra magen din.
Gjest Skrevet 12. juni 2007 #8 Skrevet 12. juni 2007 ja jeg får prøve det om han er likedan når han våkner.. men nå sover han heldigvis!! bank i bordet.. hehe
Gjest Skrevet 12. juni 2007 #10 Skrevet 12. juni 2007 åååååååååå,.....nå er han våken igjen.. hvor dan er det mulig å sove så lite???? herregud... jeg blir så sliten i hodet nå..
NyBaby2007 Skrevet 12. juni 2007 #11 Skrevet 12. juni 2007 Kan jo hende han har vondt i magen eller det er varmt for han, noe som plager han kanskje.
Circe Skrevet 12. juni 2007 #12 Skrevet 12. juni 2007 Hei snuppa Er det varmt hos dere?? Tobias har også sovet lite på dagen nå. men de 2 siste dagene har det vært bedre. men han har vært ille å få i seng på kvelden nå. Men det er sant som de sier her. prøv å hold hodet kaldt. Helt utrolig hva disse små merker. legg han heller ned hvis du ikke klarer. pust inn litt frisk luft og begynn igjen.. hehe.. Er ikke stort å gjøre desverre. Men jeg er ganske vant med den skrikingen jeg nå da. så det er sikkert litt lettere. Selv om det er sjelden han skriker nå.. hehe..
liin Skrevet 12. juni 2007 #13 Skrevet 12. juni 2007 Min Datter fikk den (u)vanen at hun måtte skrike noen timer før hun kunne sovne om kveldene. Jeg husker også dette med at jeg ble så rasende at....ja, kunne nestn slått i veggen jeg også. Hun var jo trøtt, det var jo bare å sove. Trøsten er liten. Huaker st jeg brukte å gå fram og tilbake på gangen og telle skritt/runder. Det er ikke så ille når man vugger samtidig som man fokuserer litt bort fra skrikingen. Det værste var at jeg følte meg så svart innvendig etterpå; jeg måtte da være verdens verste mor som kunne bli så sint på et lite uskyldig barn. Men følelsene var jo der likevel; kanskje greit å erkjenne det, og jobbe med dem. Vi er jo bare mennesker. Men skulle det bli for ille, ikke nøl med å få litt hjelp; bestemor, tante, venninne. Det går jo som regel bra. Og det blir jo som regel bedre etterhvert. Lykke til, i alle fall.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå