Sint mamma! og intresserte barn=)

[Brenda med 2 ute]

Igår var jeg og samboern min og badet i oslofjorden, det var deilig. Hade ikke fått hoppet ordntlig uti ennå før ei lita jente kom bort til oss. Hun lurte på om vi kunne hjelpe henne og finne sandalen til broren hennes. Han hade stått i synkesanden som hun sa og skon hade løssnet og sunket. Nå var mamma så sint at de måtte få hjelp med og finne den. Jeg syntes jo synd på dem da og hjalp så godt jeg kunne, samboern min svømmte bort til plassen der det skal ha skjedd og begynnte og lete. Jenta var helt ødelagt stakkarn. Hun ropte på meg at jeg også måtte skyndte meg bort og hjelpe jeg også. Jeg sa at jeg var påvei.

Stor som bare den nå og føttene gjorde vondt pga blåskjell og annet diverse som lå på bunn. Fikk lagt meg ned i vannet i hvertfall og begynte reisen frem til samboer som letet. Magen skrapet i sjøbunn og jeg følte meg lekker der jeg lå og prøvde og røre meg fremover. Etter en stund sa jeg at vi ikke finner sandalen desverre og at det er sånt som skjer. Man mister ting, det er ikke hele verden. Det syntes ikke jenta som sa at vi måtte lete mer for ellers blev mamma så sint. Jeg spurte broren hennes om han hade lov til og bruke skorne i vannet? Ja, det hade han. Da sa jeg at det er sånt som skjer og at mamma må slappe av litt.

Jeg snakket med dem en stund til da og de bestemte seg for og gå opp til moren sin igjen.

Mamman var sikkert sint, men at man blir sint for sånne ting at barna må spørre fremmede om hjelp? Mamman skulle vel tenkt etter om de skoene er verdt så mye og kansje tenkt på det før man sender ned en 6 åring i vannet med gjørme, da får man ta det og gå videre.

 

Rett etter jeg reist meg opp av vannet er det en annen jente som skriker til meg. Er du gravid?! Ja, sa jeg. Oj, sa hun og pilte bort til meg og la hånden på magen min. Skal du på sykehuset idag? Nei, sa jeg det er mange uker igjen før jeg må det. Ja for da reiser du in og promper ut hele greia sa hun med stor inlevelse. Nei, det er jo ikke der den kommer ut sa jeg. Nei, for det er det ikke sa hun bestemt og pekte mellom beina på seg selv og sa. -Der kommer den ut. Hahahaha sa hun og svømte videre.

 

Hehe jepp de barna de barna

[Miss RM]

Hmmm, vet liksom ikke hva man skal si om denne sinte mammaen. Stakkars barn som er så redde for å miste en sandal! Som du sier så er det sånt man må regne med, det er ikke verdens undergang...

 

Promper ut hele ungen ja, tenk om det hadde vært så enkelt, hehe..

[Fabelaktiv]

Stakkars (til de første barna)

 

og

 

hehe (til det siste barnet)

 

dattra mi (3 år) spør stadig: Har bebi'n kommet ut nå?

[kaur *har født!*]

Ikke greit med sinna mamma'er...

 

Jeg blir alltid så engstelig når ungene prøver å få tak i badeballer som blåser vekk ut på dypet. Da har jeg sagt at de bare må la den være. Det er mye greiere å kjøpe ny badeball enn nytt barn... (litt ekstremt sagt kanskje, men...)

Dermed sto minsten i går og kasta ut badeballen for å se om den fløyt langt vekk.... ;-)