Gå til innhold

Hvordan ta opp tema "omskjaering" med en mann som selv er omskjaert...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Tenkte jeg ville ta opp dette temaet her for aa se om noen har noen gode raad--saerlig andre som er i flerkulturelle forhold. Jeg sliter litt for tiden med aa ta opp et vanskelig tema med mannen min. I dag har jeg gaatt over til "hoeygravid-status," og naa synes jeg det kan begynne aa bli paa tide aa snakke om dette sammen, og bestemme oss for hva vi gjoer...

 

Jeg er norsk, og mannen min er fra et land hvor omskjaering av gutter er vanlig. Alle menn i hans familie er omskaaret--det har imidlertid ikke noe med religion aa gjoere, kun kultur. Selv vil jeg ikke at lillegutt skal bli omskaaret--og selv om mannen min i utgangspunktet hadde regnet med at hans soenn kom til aa bli omskaaret er det ikke slik at det er noe han insisterer paa.

 

Vi har snakket med en lege som har anbefalt at vi ikke gjoer det, (men samtidig understreket at det er vaart valg), og jeg har lest en god del om temaet selv og funnet ut at med mindre noen gir meg en veldig god grunn til at vi boer gjoere det saa vil jeg ikke gaa med paa det. Det er sikkert annerledes dersom det er religioese grunner med i bildet--men for oss er det altsaa ikke det.

 

Saken er bare den at hver gang jeg forsoeker aa ta opp temaet saa spoer mannen min om vi kan ta det siden...og jeg tror faktisk at dette har noe med at han selv er omskaaret. Det kan hende jeg tar feil, men jeg lurer litt paa om han er redd for at jeg kommer til aa se paa ham som "oedelagt" eller mindreverdig i og med at jeg ikke vil at lillegutt skal bli omskaaret og han er det... At han er redd for at han kommer til aa lese noe om omskjaering som gjoer at han blir lei seg for at han selv er omskaaret...

 

Hoeres den tanken helt sproe ut? Det er bare saa rart, for vi pleier aa snakke aapent om alt mulig, og hver gang jeg forsoeker aa bringe dette temaet paa bane blir han helt "lukket." Spoer om vi ikke kan ta det senere...at han ikke orker den samtalen akkurat naa. Sier at han er glad for at jeg leser om det og gjerne vil vite hva jeg har lest, men at han ikke orker aa lese om temaet akkurat naa...

 

Men hva gjoer jeg? Naa er det ikke saa veldig lenge igjen til termin, og jeg synes vi burde bringe temaet paa bane snart og bestemme sammen hva vi gjoer. Skal jeg vente til han er klar for aa ta det opp selv, eller insistere paa at vi tar samtalen? Hvordan kan jeg ta opp dette temaet paa en god maate? Noen tips?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Akkurat samme problem var jeg redd for at jeg skulle ha også.(Men vi får jente da,så da slipper vi det)Vi pratet kjempe masse om det og jeg leste masse om det.Vi ble enige om at vi skulle gjøre det om det ble gutt. Var egentlig veldig imot det i starten, men etter at jeg hadde lest masse og pratet med legen om det, ble vi enige om det.Men jeg tror det er viktig å prate om det. Og jeg tror du må bringe det på banen... Jeg tror ikke han tenker på at du kommer til å se på han som "ødelagt", men for han er det vanlig å bli omskjært og selvfølgelig vil han at gutten sin også blir det. Det hadde sikkert vært sånn for deg også om du hadde vært mann og var omskjært og det var i kulturen deres.Men prat masse om det!!!Dere blir helt sikkert enige.

 

Masse lykke til:)

Skrevet

hm..

 

dere trenger nok en skikkelig prat på det ja. en kveld når dere har god tid, kanskje, og han ikke kan "rømme unna"?

 

Understrek at du ikke ser på ham som mindreverdig, og at du er særdeles fornøyd med din mann slik han er,

men trekk frem feks bekymring for det at gutten deres skal vokse opp i en norsk kulturell setting, der det å være omskåret er "annerledes" og kan gi grunnlag for feks mobbing etc?

 

Omskjæring av gutter er jo noe som kan gjøres også når de blir eldre, og at dersom gutten deres ønsker å gjøre som sin far, kan han bestemme det selv når han blir eldre?

 

Siden det ikke er religiøse årsaker bak, så er det vel mer snakk om tradisjon og fars selvfølelse etc. Noen mener jo det er gode hygieniske årsaker til omskjæring, men siden dere allerede har tatt runden til lege osv, bør dere jo ha dekket det meste av praktiske argumenter..

på tide å ta den følelsespraten.

 

be han om å snakke helt ærlig, fortelle alt hva han føler rundt dette, så ingenting er usagt. ikke avbryt ham eller kom med argumenter for- eller i mot, før han er helt ferdig. da slipper dere å ha ting usagt og bitre følelser liggende i bunn.

 

lykke til, håper dere finner ut av en god måte å løse dette på!

 

 

Skrevet

Jeg har et vennepar hvor han er omskåret.

De venter gutt og han skal også omskjæres. Mannen hennes sa at dette var viktig for ham og gutten da de evt bader/ dusjer sammen med andre menn.

Det er ikke pga religion, men pga tradisjon.

Tror omskjæring er et litt vanskelig tema... i allefall for oss å forstå...

Hadde mannen min vært omskjært, ville nok jeg ha omskåret en evt guttebaby jeg og. Er jo masse hygeniske grunner, problemet er vel å finne noen som kan gjøre dette skikkelig i Norge.

Tror det er viktigere enn vi kvinner forstår i allefall =)

Skrevet

Dette er HI. Det er sant at dette er et veldig komplisert tema...men det er viktig aa sette seg inn i alle sider av saken tror jeg. For eksempel den at da mannen min ble foedt paa 1970 tallet var det i hans land (USA) saa vanlig med omskjaering at 95% av guttene ble omskaaret. Dette ble ofte gjort uten at foreldrene ble spurt en gang--det var en standardrutine ved sykehusene. Naa har den statistikken falt til et sted mellom 50 og 60% paa landsbasis--bare litt over halvparten av amerikanske gutter omskjaeres, og foreldrene blir alltid spurt om de oensker at gutten blir omskaaret. Det er derfor ingen selvfoelge at gutter blir omskaaret selv om fedrene er det...

 

Legen vi snakket med var gynekologen vaar i USA. Hun mente at dette med bedret hygiene var en myte, og bekreftet ogsaa det jeg har lest om at helseorganisasjonene paa verdensbasis ikke lenger anbefaler omskjaering...inkludert helseorganisasjonene i USA.

 

Ja, det er sikkert viktig for menn, men dersom "som far som soenn" er det ENESTE argumentet for at vi boer omskjaere synes jeg ikke det er et godt nok argument. Og som sant er, vet jeg bare ikke om jeg klarer tanken paa at noen skal skjaere i mitt lille barn...jeg griner bare jeg tenker paa det. Selv med smertestillende midler er det et traumatisk inngrep--har lest medisinke studier paa at smertene ikke forsvinner selv om smertestillende blir brukt. Hvis noen gir meg et veldig godt argument for at vi boer gjoere det skal jeg revurdere saken, men uten noen god grunn tror jeg ikke jeg klarer det. Jeg er lei for det, men saann er det bare--griner bare ved tanken...

Skrevet

Ja, jeg kan som sagt ikke så mye om temaet, men forstår at det er viktig for fedrene...

Når det er sagt skal ikke venninnen min være med inn under selve inngrepet... Det vil hun ikke.

Jeg tror som sagt jeg ville gjort det, hvis far var omskåret og ville det samme for sønnen sin. Men nå er jeg (heldigvis) ikke i din situasjon. Ting blir jo fort litt vanskeligere når man undersøker ting og... flere sider og mer å ta stilling til.

Lykke til i allefall =)

Skrevet

Ser ut som om jeg har et litt annet syn på saken enn de andre innleggerne ..

Hvorfor må du diskutere det allerede nå og nærmest "mase" om det?

(Sorry uttrykket, men det er slik mannen min kaller det hvis jeg prøver å ta opp ting han sier vi skal prate om sener, flere ganger - ikke styggt ment!!!)

Du har informert deg om saken, du har din mening, du har brakt temaet på banen. Nå synes jeg nesten du skal bare vente til mannen din er klar til å prate om det! Det kan jo ha forskjellige årsaker at han vil vente med den samtalen?

Forstå meg rett, det er viktig å prate sammen i god tid, særlig om så viktige ting.

Men i og med siden det er noe du vil at det ikke skal skje, men du vet ikke om han ønsker at det skal gjøres - Da er det vel best å vente til han er klar å prate om det?

Skrevet

Hvorfor skal dere gjennomføre et unyttig og unødvedig inngrep på gutten? Det dere gjør er jo bare å gi gutten smerte noen dager og en mulig mobbeårsak (Hvis dere bor i norge)

Skrevet

Anonym--dette er HI. Les traaden foer du svarer. Dette var aldri ment som en "for eller imot" traad. Spoersmaalet er kun hvordan jeg boer ta dette opp med mannen min--ikke et oenske om grunner til at vi boer eller ikke boer gjoere det. Det er det denne traaden handler om. Og naar man har andre kulturer aa ta hensyn til er det ikke saa "svart paa hvitt" som det der...

Skrevet

Jeg skjønner godt at du ikke vil at gutten skal omskjæres. Jeg ville ha valgt som deg. Jeg synes også det virker som om mannen din i utgangspunktet er enig, eller ihvertfall ikke har så mye i mot det.

 

Men som Mamma til 2 skriver, mennene har ofte litt behov for å tenke igjennom tingene på egen hånd, til de er klare selv, liksom. Og hvis vi maser, så låser de seg bare helt.

 

Hehe. Jeg testet det på mannen min akkurat nå. Jeg sa: Det er så mange her som anbefaler at man skal si til mannen sin : "Vi må snakke om det". Da ble han helt matt i blikket, og begynte å skjelve over hele kroppen. På fleip selvfølgelig, men poenget var klart. De får helt panikk av den derre snakkingen vår.

 

Vet du hva mannen min sa? Han sa: "Ta han med på en actionfilm på kino, og etterpå har han så dårlig samvittighet at han går med på hva som helst." :D

 

Han vet helt sikkert at han burde komme med et svar, men så lenge du spør ham hele tiden, føler han ikke at han er fri til å gi et ærlig svar. Han henger liksom fast i usikkerheten. Menn flest er ikke som vi, som kan snakke oss frem til en løsning. De må tenke seg frem til den.

 

Det kan være mange årsaker til at han ikke vil svare. Kanskje han ikke vet det selv engang. Men det er stor sannsynlighet for at han vil lande på din side, om du lar han få tid. Og jeg regner med at han allerede vet godt at det ikke er fordi du synes at det er noe galt med ham, siden han er omskåret. Det har du sikkert allerede gjort klart for ham. Hvis ikke, kan du gjøre ham oppmerksom på det samtidig som du sikrer at han skjønner at du ikke har tenkt å mase. Da frir du ham opp til å svare. Gir du ham frihet til å gruble litt selv, vil han komme gladere tilbake, og mer tilbøyelig til å se ting fra din side.

 

Menn er rare. Men de er veldig søte også. Så lenge en klarer å skjønne seg på dem. ;)

 

Skrevet

Du har et godt poeng, Mamma til 2-snart. Bare haaper at han er klar til aa snakke om det i god tid foer foeselen--jeg begynner vel aa bli litt utaalmodig... Grunnen til at jeg vil snakke om det i saapass god tid er vel i tilfelle babyen skulle komme tidlig og det skulle dukke opp en god grunn til at vi boer gjoere det--en grunn jeg ennaa ikke har funnet. DERSOM vi skulle gjoere det (noe jeg paa naavaerende tidspunkt ikke ser noen god grunn til) vil jeg i tilfelle at det skal bli gjort kort tid etter foedselen. Og da er det viktig at vi tar en god diskusjon paa det i den naermeste fremtid. Men det kan jo hende han vil ta det opp selv i loepet av de naermeste ukene...har ennaa 5-6 uker igjen til termin. Kan jo vente litt til...

Skrevet

Hei

 

Jeg hadde samme problemet som du. Jeg var i ett fler kultureltforhold, der han er muslim. Og vi startet med at jeg ikke ville og han ville at gutten skulle omskjæres. Det var aldri noe gøy tema å diskutere. Han mente at det var pga hygienen, men jeg mente det var religion og kultur. Jeg mente at dette burde avklares på forhånd. Men det er fryktelig vanskelig, og har dessverre ikke noe råd å komme med om hvordan du enklest kan får dette til. Bare ikke gi deg før du har fått en avklaring på hva resultates skal bli. Menn får ofte panikk når noe slikt skal diskuteres mye enklere for oss kvinner. Er liksom mannens stolthet. Tror bare du må få frem hvor mye det betyr for deg å komme til enighet før fødsel. Min sønn er i dag 16 og han sa han var glad for han ikke er det, da dette er mest vanlig blandt de norske. Og jeg veit han og hans far har diskutert dette, noe som vi ble enige om de skulle gjøre når han ble så stor at han forstod det. Han valgte da å ikke få utført noen omskjæring. Så jeg ønsker deg bare lykke til.

 

Skrevet

synes det var et vanskelig spørsmål, men tror nok du bør ta det opp så snart som mulig. vil jo være litt dumt om han lever i den tro at det er helt i orden for deg når det er ganske tydelig at du ikke vil.

er grunnen til at han ikke orker å diskutere det at han er så sterkt for det at han gruer seg til diskusjonen (fordi han bare MÅ "vinne")

 

kjenner på meg at jeg ville prøvd meg så snart som mulig, er ikke koseli å gå rundt å fundere på slikt...

Skrevet

En tanke slår meg, vet ikke om det kan ha noe å si men: kan det være at han føler at han må "holde tradisjonen vedlike" at han eg. er enig med deg men føler at han burde gå for omskjæring av familiære årsaker, som spm. fra sin familie eller noe sånt? Jeg bare tenker at det kan være en årsak til at han utsetter denne samtalen, det virker jo som han er "føyelig" i forhold til dine meninger om dette. Det ville vel ikke vært unaturlig at han føler et visst press fra familen kanskje? Vet ikke, bare et tanke-tips fra meg.

 

 

Skrevet

Jeg er redd jeg ikke har noen gode råd å gi deg. Det eneste jeg vil si, er at jeg har lest forskning som tyder på at det er mindre livmorhalskreft hos kvinner i land der menn omskjæres. Teorien er at det kommer av at mennene har lettere for å holde litj'karen rein når den er uten forhud.

Så det finnes faktisk et argument til _for_ omskjæring av menn, annet enn at det er religion/tradisjon.

Skrevet

Vi venter gutt og han skal omskjæres (faren er det). Men det er en god grunn til at jeg vil det:

 

DET ER MYE MER RENSLIG

SJANSEN FOR SEKSUELT OVERFØRT SYKDOMER ER MINDRE

OVER 60% MINDRE SJANSE FOR Å FÅ HIV/AIDS

 

For dere som ikke tror på dette kan dere sjekke WHO og UNAIDS sine anbefalinger.

 

Men du må selvfølgelig velge selv hva du vil gjøre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...