Potetstappe Skrevet 11. juni 2007 #1 Skrevet 11. juni 2007 Haha, BIM har blitt psykologen min de siste dagene... Blir litt flau over meg selv, for at jeg skriver her, men det er så godt å få det ut! Han ringte og spurte etter neglsaksen sin, av alle ting her i verden:P Sa det var greit at han kom innom å hentet den. jeg gikk ut da jeg så han komme, og ga han saksen. Han tok på magen og var litt rar.. Sånn lei seg rar. Så satt jeg meg ned på trappen, og han bøyde seg ned og spurte om han kunne få klemme meg. Og han klemte på sånn god måte.. Så sa han at han syns det var viktig at vi var venner. jeg sa at det er vi jo. Da sa han at han ville at vi skulle tenke oss 2 ganger om før vi sa noe til hverandre sånn at vi kunne prate godt sammen. Skikkelig rart med tanke på hvordan han var igår! Han skal jo komme hit imorgen å sette opp avtalen på barnebidrag, det avtalte vi igår.. Rart han ikke kunne vente med saksen sin til imorgen.. Hehe... Han sa også at vi kanskje kunne prate litt imorgen, men at han var trøtt å måtte hjem å legge seg nå.. Ble litt roligere inne i meg nå hvertfall, vi smilte til hverandre til og med, det er en stund siden sist!
Xenaen Skrevet 11. juni 2007 #2 Skrevet 11. juni 2007 Jaja, han kom nok ikke innom for å hente neglsaksa sånn egentlig. Så det er jo et godt tegn. Men la han nå prøve å være alene en stund da, og la han ha den tida - at du ikke er den som sitter og roper han tilbake. Jeg trur dere ender opp sammen, men ikke enda! Venner er dere nok i bunnen. Sterke lillemaven!!
Miss Elizabeth Bennet Skrevet 12. juni 2007 #3 Skrevet 12. juni 2007 Syns det er flott av vi kan bruke hverandre som psykologer, jeg. Vi trenger det jommen her vi sitter og sliter. Ikke alltid så lett for gubbene våre å ta inn over seg alt vi sliter med hele tiden. De har ofte sitt å slite med. Det er en voldsom omstilling for dem også å bli med barn. Men de takler det oftest ved å vende seg inn i seg selv, være sammen med kompiser eller se på TV. Koble av. Heia dere! Jeg håper virkelig dere blir venner igjen. Men jeg er enig i at du skal fortsette å være litt tilbakeholden. for det er riktig at du ikke skal finne deg i umoden oppførsel. Han må også bli voksen, og det har du rett til å forvente. Jeg tror det er lurt å fortsette å ta ut frustrasjonene her hos oss, og så blir du ikke så bitter og fortvilt når du skal snakke med ham. Du vet, det er ikke så lett for ham å forholde seg vennlig og rolig hvis han merker at du er bitter eller sint på ham. Jeg sier ikke at du ikke har grunner til å være sint og bitter, men det føler sikkert han også at han har, og da blir det bare vanskelig. Dere klarer sikkert å snakke rolig om tingene nå når dere har smilt til hverandre igjen. Så fortsett med å bruke BIM som psykolog, jeg tror det er kjempesunt og smart!
Nanna1976 Skrevet 12. juni 2007 #4 Skrevet 12. juni 2007 Jeg har opplevd noe av det samme med en kjæreste jeg hadde tidligere. Det er noe med når menn ikke lenger tror de har "overtaket", når de faktisk forstår at de ikke kan ta deg for gitt. Må si jeg beundrer styrken din, kjenner mange som er i dårlige forhold men som blir selv om de ikke venter barn. Du er kjempe tøff:) Stå på. La ting roe seg litt nå, så er jeg sikker på at det uansett løser seg til det beste:)
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2007 #5 Skrevet 12. juni 2007 Kjære Lillemaven. Jeg har fulgt med på innleggene dine og tenker på deg, kanskje særlig fordi jeg selv har "barn" på din alder.. Samboeren min og jeg var 21 da vi ble gravide med vår første. Selv om vi bodde sammen og hadde et aktivt sex-liv ble det et sjokk for ham da svangerskapet ble bekreftet. Da hadde vi vært sammen 2-3 år. Han stengte seg inne en hel dag og gikk i koma et par dager etter det og, så var det greit. Jeg var selvfølgelig klar som et egg( jenter er nok tidligere klar for forpliktelser), mens han kanskje så for seg studier som gikk i vasken m.m. Jeg kjøpte svangerskapsbøker og engasjere meg veldig, han var ikke der på samme måte og hadde nok vanskelig for å ta det inn over seg..Min iver ble nok i meste laget for ham. Når virkeligheten hadde seget innpå ham gikk det bra, men han var aldri den som var så ivrig til å kjenne på magen, følge med på utviklingen osv. Når barnet vårt kom stilte han derimot opp på alle måter og han har vært en veldig flink og god pappa! Det jeg vil frem til er at vi takler ting på forskjellig måte, selv om jeg ikke forsvarer umodenheten hans. Han er sikkert ikke stolt av seg selv og høres ut som om han har vanskeligheter med å si ting som de er. Er han i tillegg konfliktsky vil han nok komme med med mange rariteter for å slippe å se inn i seg selv! Jeg synes du har taklet dette veldig bra, og at du skal fortsette med å være tydelig og rolig og klar på hva du mener. Det er jo det han ikke klarer, selv om han er noen år eldre enn deg.. Du virker som ei moden og reflektert ung jente. Du skal se at det ordner seg til det beste for dere alle tre! Klem!
Caelyn Skrevet 12. juni 2007 #6 Skrevet 12. juni 2007 Har lest alle innleggene dine lillemaven og vil gi deg masse skryt! Synes du takler det hele veldig bra, flott at du bruker BIM som psykolog (uten å avsløre noe) så du kan takle situasjonene mer avslappet. Lykke til til deg, baby og pappan til baby! Stå på, synes du gjør en kjempejobb.
jentebabymom Skrevet 12. juni 2007 #7 Skrevet 12. juni 2007 jeg har også lest alle innleggene dine, kjempe fint at vi kan støtte hverandre inne her.du er kjempe flink.supert av deg! lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå