Potetstappe Skrevet 11. juni 2007 #1 Skrevet 11. juni 2007 Hele dagen idag har jeg prøvd å ikke tenke på han, og hver gang jeg har gjort det har jeg greid å vinkle tankene inn på noe annet. Han ringte istad for å spørre hvordan det gikk da jeg har kynnere som de på sykehuset mente snart ville gå over til ekte rier, siden jeg også har begynt å blø... Da jeg sa det gikk fint, hadde jo han fått svar på det han ville, og vi sa hadet. Skikkelig merkelig. Følte meg helt rar etterpå, rart å ikke spørre når han kom hjem osv. Og rart å høre han kalle meg navnet mitt, har bare blitt kalt gullet de siste 2 årene... Jeg er hos foreldrene mine inatt, i tilfelle baby skal komme.Med en gang de gikk å la seg nå begynte jeg å gråte.. Jeg savner han så masse! Jeg vil så gjerne ringe å spørre om han kan sove her sammen med meg, i tilfelle noe skjer. Vet jo etter å ha bodd sammen at han ikke våkner når tlf ringer.. Men vet jo innerst inne at det ikke bare er fordi jeg er redd fødselen skal starte at jeg vil ha han her... Vet jo så godt at jeg burde la han være nå, og la han se at jeg klarer meg. Kanskje det er det som må til for at han skal våkne.... Men fa*n altså! Hvordan gjør man det?? Hvordan kommer man seg videre egentlig... Jeg føler meg så utrolig tom inne i meg nå... Har bare lyst å legge meg ned å hyle! Men det hjelper ingenting å gjøre det... At livet mitt skulle bli så her!!!
HulaHula Skrevet 11. juni 2007 #2 Skrevet 11. juni 2007 Oj mye på en gang da ( Vet d e tøft, men vist du klare vise han at du klare dæ å at du ikke mase, kan d som du sir hende han våkne opp.. Synd du må ta d så langt, men vær sterk å hold ut.. Kan hende ting skjer allerede når dn lille e kommet.. For da vil han nok bare være hos dåkker ) Tenk på dn lille nu, vet d e vanskelig å ondt, men tenk på d fine som kommer me dn lille.. Æ syns d va kjempe fint at æ hadde så mye tid me lille jenta mi da ho kom.. Bare æ å ho.. D va så fint ) Du må bare være sterk å kjempe.. Va d meninga at han skulle me på fødselen?
Potetstappe Skrevet 11. juni 2007 Forfatter #3 Skrevet 11. juni 2007 Tusen takk for svar:-) Ja det er meningen at han skal det. Jeg vil veldig gjerne ha han der, men på en annen side er jeg så fryktelig redd for at flødselen skal starte, at jeg ringer og ikke får tak i han. Kommer til å bli utrolig skuffa da! Har fått forklart han dette, og han har lovet at han skal ta telefonen uansett når jeg ringer... Men vet jo av erfaring av at han ikke hører den, med mindre vi kopler den til sånn at han får strøm når det ringer eller noe.. Hehe..
HulaHula Skrevet 11. juni 2007 #4 Skrevet 11. juni 2007 ) Syns nesten du skal ringe han når d skjer nåkka, men ikke før d.. For uansett for en drittsekk han e, så e d jo hannes baby oxo.. Svare han ikke, så ja , da har du prøvd.. D vil nok gjøre enda mer vondt, men nu som han e klar over at nåkka kan være på gang, bør han være extra på vakt.. Å vise d sæ at han ikke bryr sæ, ja så har du gjort d rette valg ovenfor han.. Men prøv å ta d me ro for din å babyen sin del.. Ikke tenk så mye negativt for du har så mye fint i vente ) Har du tenkt på andre å ha me vist du ikke får kontakt me han?
Idun<3tosmå<3 Skrevet 11. juni 2007 #5 Skrevet 11. juni 2007 Det er vel ikke så rart at du føler deg tom, det var jo ikke fordi du ikke var glad i ham lenger du ba han gå.... Men prøv å tenk på alle de vonde stundene du har ventet og ikke visst noe, og bekymret deg pga han! Og de gangene du har følt deg tilsidesatt og bortprioritert! Kanskje det hjelper litt, for nå slipper du jo det! Det er sikkert ikke så mye av det vi sier som hjelper på tristheten din, men håper noe av det som blir sagt hjelper deg å være sterk! Ønsker deg lykke til med fødselen i allefall! Og håper alt ordner seg til det beste på en eller annen måte, det fortjener du virkelig:)
Potetstappe Skrevet 11. juni 2007 Forfatter #6 Skrevet 11. juni 2007 Ja, mamma skal være med uansett. Så det er jeg veldig glad for! Hun har vært helt utrolig de siste dagene, akkurat som den nye psykologen min; BIM...
HulaHula Skrevet 11. juni 2007 #7 Skrevet 11. juni 2007 Så fint at ho blir med.. Hadde oxo mamma me på første fødselen min.. Men va jo da for at bestevenninna mi egentlig skulle me.. Men ho døde da æ va 6 mnda på vei.. Så godt å ha me mamma )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå