Hva mener dere?? Meningsmåling:o)

[to søte små]

Saken er:

 

To foreldre eier en gård som ligger usjenert til innerst på en vei.

De skiller av en tomt til sin 20 år gamle sønn som bygger hus der. Max 100m fra.

 

Sønnen får familie og etter tre år ønsker de å flytte for å ikke bo så tett oppi familien.

 

Foreldrene blir helt ute av seg fordi de ikke vil ha fremmede så nærme seg.

 

Er den unge familien i sin fulle rett til å flytte uten å ha dårlig samvittighet?

 

Eller burde familien bli boende, siden foreldrene tross alt ikke hadde trengt å få ukjente så tett innpå seg?

[velsignet med to]

Den unge familien må da få flytte om de ønsker det.

[Pickle]

Synes du legger opp til svaret selv.... Det blir jo altfor dumt å si at de ikke skal flytte!

[to søte små]

ok...

 

jeg prøvde å skrive det så nøytralt som jeg kunne, men saken er faktisk som jeg skreiv.

 

Vi er i ei knipe her, skjønner du, med svigers som langt på vei nekter oss å flytte....

[Pickle]

Gjør som dere vil, og skit i svigers!!!!! Det får være måte på å oppføre seg umodent og egoistisk!

[to søte små]

Ja!! Det var faktisk skjønt å høre:o)

 

Igår truet de oss med å ikke komme i blyllupet vårt (altså deres egen sønns bryllup) fordi vi har såret dem sånn!!!

 

Hare dere hørt på maken???

[@nne p@ l@nne]

Merkelig å forvente at en gutt på 20 velger tomta han ønsker å bo resten av livet?? Særlig hvis han da ikke hadde familie å barn. De får kjøpe huset av dere (til den prisen dere eventuelt blir tilbydt ved en budrunde) også får de selge det til den eller de, de ønsker skal bo der da??

[to søte små]

Ja, det var en god ide!!

 

Skal bringe den videre til min samboer:o)

[april d.]

Huff- så ubehaglig for dere! Jeg har selv en svigermor som forsøker å kontrollere sønnen sin, så jeg sympatiserer veldig med dere.

For meg virker det veldig som om de ønsker å holde sønnen sin tett ved dem selv slik at de fremdeles har kontroll på ting. Hvis han ikke underskrev en kontrakt om at han ved å akseptere huset også lovet å bo der resten av livet, så er det bare å flytte. Dere kan jo si at det er flott at de har kunnet hjelpe ham slik frem til nå, men nå har dere behov for noe mer privat og eget. Jo lengre de hatt kontroll på ham, jo verre blir det å kutte navlestrengen, men sånn får det bare bli. Dere skal i hvertfall ikke ha dårlig samvittighet for at dere flytter, for det et en sunt tegn at man ønsker å ha sitt eget liv som voksen.

De kan jo flytte hele huset eller rive det om de ikke ønsker at noen andre skal bo der. Jeg synes at han burde spørre dem om de virkelig hadde trodd at han skulle bo der så lenge de var i live, for det er i såfall ganske drøyt å bare ta for gitt.

Lykke til med løsrivelsen!

[to søte små]

Tusen takk for støttende ord!

 

De gjentar at de "tvang ham jo ikke til å bygge der" og da vi sa at det må jo være lov å forandre mening, ville de ikke høre etter.

 

De vil rett og slett ikke forstå at det er vanskelig for oss å bo så tett og mener at vi er utakknemlige, siden de gjør sitt beste for ikke å blande seg i livet vårt osv....

 

Håpløst!!!

 

Gleder meg til å få familien min for meg selv!!!

[ChriVil~stolt mamma~]

Hm..vanskelig det der. Men jeg skjønner at svigerforeldrene dine ikke vil ha fremmede å tett innpå seg også jeg da. De ville vel ikke skilt ut tomta om ikke det var til sønnen. På den andre siden forstår jeg også at dere ikke orker å bo så tett innpå dem, da det ikke er så lett med privatliv da.

 

Hva er problemet da? Hvis de ikke blander og bryr seg så kan det vel ikke være noe problem?? Kan dere ikke sette opp en hekk eller noe så det blir litt mer skjenert, og sette opp noen regler dere imellom. F.eks at de ringer før de kommer etc. Når barna begynner på skolen og sånn kan det jo være kjekt å ha besteforeldrene så nært.