kan noen bestemødre svare?

[Anonym bruker]

Jeg må bare spørre, hvilke forventninger har dere når dere blir bestemor i forhold til rolle og samvær? Jeg spør fordi jeg tenker at dere jo har hatt deres tid med småbarn og at som godt voksen har en kanskje "et liv" for dere selv? Jeg mener ikke å provosere, jeg kommer forhåpentlig selv til å bli farmor og ønsker selvagt å bli godt kjent med barnebarna mine når de kommer! Allikevel, min svigermor er skuffet fordi hun ikke får passe barna annenhver helg, ha de med på ferie o.l. Vi trenger ikke så ofte barnevakt vi, vi tar gjerne imot besøk men det holder visst ikke. Da får hun jo ikke "hatt de for seg selv"...Hvor ofte synes dere at dere skal komme på besøk feks? Vi har travle uker, med full jobb og aktiviteter på ettermiddagen. Når helgen kommer orker vi faktisk ikke "storinnrykk", trist men sant. Er det for lite å ses annenhver uke når vi bor i nærheten av hverandre? Jeg vet jo ikke hva jeg vil ønske når jeg blir bestemor, kanskje jeg vil angre fullt på min gjerrighet med å låne de bort...Det er bare det at vi koser oss veldig med de selv når vi først har fri...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan.

La oss forsøke å holde dette så saklig som mulig uten å sette piggene ut.Da kan det komme noe godt ut av det.

For det første vil jeg si at det er mens ungene er små at det er godt med et bestemorfang. Det er i småbarnsperioden de knytter sterke bånd til besteforeldre. Så fort de begynner på skole og fritidsaktiviteter er det deres egne lekekamerater som er viktigst, og de vil tilbringe mest tid sammen med de.

Men har de først fått et godt forhold til besteforeldre, vil vennskapet og gleden over samvær med de fortsette langt inn i voksenalder.

Etter min mening, er det ikke nødvendigvis kvantitet, men kvalitet på samværet som teller mest.

Jeg forstår veldig godt det du sier, at det er slitsomt å gjester så hyppig. Jeg kjenner meg så godt igjen.

Det må være lov å si ifra hvis en er sliten og ønsker å slappe av uten gjester. Det gjelder for alle selvfølgelig.

Og la det være sagt at besteforeldregenerasjonen er slitne etter å ha hatt egne barn, og full jobb i mange år.

Det skal liksom være desseren å være besteforeldre.

Men det gode bestforeldre gjør, når de er sammen med sine barnebarn, er å sette av den tiden til å ha fokus på ungene og kutte andre gjøremål den tiden. Og det kan vi ,siden vi ikke har så mange gjern i ilden som foreldrene enda har.

Du vet sikkert hvordan det er når dere er sammen alle. Det er naturlig at ungene henvender seg til foreldre når de er tilstede. Besteforeldre blir litt tilskuere.

Er det andre settinger som fungerer bedre? Som besteforeldre kan tilføre noe av seg selv?

For eksempel turer i naturen. Kanskje bestefar kan lære ungene å lage seljefløyte. Lære de å spikke med kniv under trygge forhold? La de få innføring i livet i naturen og respekt for den?

Kanskje ungene vil huske sånne episoder med glede resten av livet?

Hvis du kan ha i bakhodet, at aktivitet som skaper gode minner mellom ungene og besteforeldre, har du bidratt til livskvalitet for alle.

For hvem husker akkurat det kaffebesøket, lik alle andre besøk?

Jeg vet av erfaring at det var mange ting en kunne ønske å ta med ungene på. Som en av naturlige grunner ikke rakk.

Det er utrolig mye som kan utforskes i nærområdene. Som ungene vil vokse på å ha kunnskaper om.

Hvilke områder har dine barns besteforeldre sine resurrser? ER det på friluftsliv,kultur.idrett eller andre områder. La de få virke der de er best.

Det finnes ikke noe fasitsvar. Men det er gjennom aktivitet sammen, at vennskap oppstår.

Og la for all del besteforeldrene være en naturlig del av livet deres. Det er utrolig sårende, at naboen din, vet mer om hva som foregår i livet til ungene, enn du som bestemor gjør. For eksempel at de har vært syke.

Jeg kjenner mange bestforeldre som har ulike modeller for samvær.

For eksempel er det noen som henter ungene en dag i uken i barnehagen. De henter de litt tidligere en normalt. De finner på ting sammen med ungene. Det er turer i skog og mark. Besøk på museer,barneforestillinger og lignende. Når været er dårlig lager de ting og leser for ungene. De leverer ungene etter barnetv.

Foreldrene får tid til innkjøp,(det er ikke akkurat handleturer ungene elsker), de får gjort litt husarbeid. På den måten får de mer kvalitetstid sammen med ungene i sin fritid.

Jeg har alltid hatt vondt av unger som ikke tør sove borte. Du kjenner sikkert noen du også. Det å sove over hos venner en en utrolig stor glede som sammensveuser unger.

Hva er vel mer naturlig ,enn å la de starte trening i å ligge borte hos besteforeldre som de føler seg trygge hos.

Andre jeg kjenner har fått den kulturelle delen. Leser bøker om et tema, for så å ta de med på turer eller teater med samme innhold.

Hvis du ser besteforeldre som resurser åpner det seg uante muligheter.

Når jeg ser meg rundt, og ser disse harmoniske familiene, tror jeg at de voksne har sterkere og bedre samliv. Det ser i alle fall slik ut.

Og jeg vet det fra mitt eget liv. Mine barn har vokst opp sånn. Med foreldre som viser at de er glad i hverandre og besteforeldre som har sluppet til med sin resurrser.

Det er fortsatt helt uvirkelig at vår eldste sønn valgte oss bort fra sine barns liv.

En bestefar jeg kjenner er blitt personlig "trener" for sitt barnebarn.

Poden hadde så mye energi,og likte fysisk aktivitet. Det gjorde bestefar også som tidligere aktiv idrettsutøver. Det er rørende å se det vennskapet mellom de to.

Når en har sønner ,får en svigerdøtre. De kan ha en helt annen familiekultur enn deg. Det finnesheldigvis flest av samme slag som deg og meg, som ønsker det beste for ungene.Men vi kan ikke gjøre annet enn vårt beste, kan vi vel?

Den største kjærlighet du kan gi dine barn, er å sette deres ønsker og behov foran deg selv. I hvertfall en gang i blant. Jeg trøster meg med at noe av barndommen sitter fast hos vår sønn. Han har et hav av gode barndomsminner!

Håper jeg har gitt noen svar du kan bruke!

Lykke til!

Hilsen en som gjerne ville vært farmor.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

PS

Jeg glemte å anbefale deg å gå inn på en side som heter Besteforeldre.no. Der finner du mange fine artikler om besteforeldrerollen. Også forskning på tema. Jeg tror det kan være nyttig å ta opp som bakgrunn for samtaler og diskusjon med dine barns besteforeldre.

[Anonym bruker]

Hei, Hi her. Med de flotte og reflekterte holdningene du viser, er det vanskelig å forstå at du ikke får slippe til som farmor. Det må da ligge noe mer bak? Jeg vil bare si at mine barns farmor har hatt barna på overnatting fra jeg sluttet å nattamme, de har vært med på et par helgeturer og farmor er meget flink til å aktivisere de. Hovedproblemet har vært og er, tiltross for at vi har tatt det opp på en saklig måte, at det er minimalt med grensesetting og for mye søtt. Ikke rart de ikke orker middag når de har spist is, vafler og frukt hele ettermiddagen. Frukt er flott altså, men...i tillegg tror jeg det gjør fysisk vondt når vi sier nei til ting, og svigermor har sagt "i mitt hus er det vi som bestemmer"! Forstår jo poenget, men når vi er der sammen med barna blir det veldig uforutsigbart for ungene når farmor overkjører oss hele tiden. Og hva med "mamma har sagt at dere ikke får mer godteri", hva er det for noe tull? Det er da ikke synd på barn som ikke får proppe seg hele kvelden når det ikke er helg engang? Eller det er da ikke synd på barn som må spise opp maten si?(vi tar ikke mye på). Jeg blir kjempesliten av hele opplegget og det har endt med at jeg er svært tilbakeholden med å ta kontakt. Veldig trist. Tror allikevel ikke barna lider under dette, men de kunne selvsagt vært mye mer sammen. Når de er ammen ,har de det flott, men vi sliter med frustrert barn lenge etterpå. Mange jeg kjenner sliter med det samme..Føler dessuten at besteforeldre på begger sider bør passe like mye(ca), og er like stresset hver gang for at farmor skal finne ut at de andre passer. Mannen lyver dersom de passer, sier at de er hos tante og onkel, det er visst bedre...Ikke lett dette her..

[Anonym bruker]

Jeg kan bare si meg enig med deg, at for mye søtsaker er ikke bra.

Akkurat det mener jeg at foreldrene bestemmer, uansett hvor ungene befinner seg.

Sånt må også besteforeldre respektere.

Særlig med bakgrund i den offentlige debatten og all informasjon om skader ved for mye sukker. Ellers mener også jeg at det godt kan være ulike regler for mange ting hos besteforeldre. Men det går mer på hopping i sofa og sånne ting.

Det viktigste ved fordeling av besøk hos besteforedre er at den ene siden ikke føler seg tilsidesatt, og bare er bra nok når mormor er for optatt. En slags reserve.

Hvis dere har god samvittighet for det, er det vel ikke nødvendig å lyve.

Hvis de oppdager det, kan det fort føre til misstillit. Husk at unger prater.

Vi kommer heller aldri til å forstå at vi ikke fikk være besteforeldre.

Det er det visst ingen andre som kjenner oss godt som forstår heller.