Jenta mi ble slått i dag.

[somm@r]

Vi var på barnehagefest til han på 4 i dag. Alle ungene var md og de koste seg og lekte. Først kom jenta mi og sa at X erta og var ekle med de andre. Hun gikk på avdeling med han i fjor, går på skolen nå. Jeg sa at han nok bare hadde lyst til å leke med de.

Plutselig hører vi et brøl og hun kommer hylende mot meg med munnen full av blod. Hun hikster og sier at X slo henne med en pinne. Jeg ga fint beskjed til foreldrene og de prøvde febrilsk å irrettesette han. Faren hans så på leppa hennes siden han var leke. Alt så bra ut.

 

Når jeg nå er kommet hjem, irriterer jeg meg litt. Dette er en gutt som konstant er stygg med de andre. En gang så jeg han kaste en stor lastebil helt umotivert i hodet på en liten gutt. Begge ungene våre er redde for han og prøver å unngå han. Ser ut til at de tar han i barnehagen, men det funker ikke helt.

 

Er litt irritert på meg selv også at jeg reagerer sånn. Jeg er lærer og møter støtt sånne som han på skolen. Ofte ligger det mye bak og ungene kan ofte ikke lastes.En blir like glad i disse elevene som de andre Likevel føler jeg avsky for denne gutten som lager så mye kvalm rundt seg. Skulle tro jeg visste bedre.

 

Måtte bare øse ut av meg. Hun har det greit nå, men vil ikke på flere fester i barnehagen så lenge han er der. Hun gruer seg til han begynner på skolen.

 

[Nummer 3 kom i november :)]

Huff da, stakars jenta di... Jeg er mor til en nydelig 4-åring som kan være utagerende mot andre barn, jeg syntes det er helt for jævlig at han er slik, men vi finner ikke helt den rette måten å "takle" han på... Han har nettopp begynnt i bhg og storkoser seg der... Han er ikke slik at han gjør det hele tiden, men det kan skje ganske ofte...

 

Vi forstår ikke hvorfor han er slik, det er INGENTING voldelig i hjemmet... Men det var en større gutt som var slik mot han da han var yngre, kanskje det er det???

 

 

Uansett så vilo jeg bare si : Vææær så snill, prøv å stenge ute de følelsene, heller sitt med barna neste gang de er sammen og lek med dem, vær med dem å løse konflikter o.s.v hvis foreldrene hans ikke gjør det... Dette er en ny metode vi prøver oss på, og det funker kjempe bra så langt... Får aldri slappet av damen hehe... Ikke snakk negativt med datteren din om han, prøv heller å si at... hmmm, yja... Han er litt "tullete" og vet nok ikke helt hvordan han skal leke med andre barn.

 

Får helt vondt i hjertet mitt når jeg hører om slike ting som dette jeg... I vårt tilfelle (vet jo ikke hvordan foreldrene hans er ,men...) Så blir jeg minst like lei meg, om ikke mer enn moren til det barbnet som er blitt slått... Jeg er så opptatt av at han ikke skal være slik at jeg tar det som et kraftig nederlag... Det er svært ofte jeg sitter gråtene i stolen når han er i seng...

 

Klem fra ei like fortvilet mor som deg

[Nummer 3 kom i november :)]

Dytt....

[Nummer 3 kom i november :)]

Dytt igjen...

[1kar&1møy&meg™]

Å "I know best" jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver får tårer i øynene. Har en gutt som er helt lik din og det er fint at du setter ord på hva en mor som har barnet på andre siden føler. Vi blir fort stemplet som de som ikke har kontroll på barnet sitt. Men tro meg vi prøver alt hva foreldre kan for å få barna på rett kjøl!

[Nummer 3 kom i november :)]

Så godt å høre at jeg ikke er alene... Føler meg virkelig alene til tider... Hvor gammel er gullet ditt?

[LivetErEnLek]

Det er ikke lett å være forelder, men jeg tør påstå at det er mye værre for de foreldrene som har barn som slår enn de som blir slått (snakker ikke om mobbing). Jeg er førskolelærer og har gang på gang sett hvor fortvilte foreldre kan bli når barna deres er utagerende og jeg prøver så godt det lar seg gjøre å formidle til dem at det ikke trenger å ha noe å gjøre med hjemmemiljøet. Det er ofte en opplest sannhet at dersom ungene slår, så må det være noe feil hjemme, og slik er det absolutt ikke!

 

For enkelte barn er det ikke like lett som for de fleste å innordne seg, finne sin plass og følge de spillereglene som vi alle ellers innordner oss etter. Hva dette skyldes, er helt individuelt. For noen er det miljøet, for noen er det en diagnose, og for de aller fleste, så er det rett og slett det at de enda ikke har forstått hvordan ting henger sammen. Og da er det så sørgelig å se hvordan samfunnet møter disse ungene. For blir man møtt med en holdning fra andre barn og voksne om at man er slem, så blir det ofte tilslutt desverre slik.

 

Så min oppfordring til dere alle er å møte ALLE barn med en holdning om at de er flott mennesker og verdifulle, alle på hver sin måte.

[Nummer 3 kom i november :)]

Tusen takk Stella Polaris ( Snufser litt)

 

Skulle sånn ønske at alle var som deg.

 

Klem

[Nummer 3 kom i november :)]

Er du der melkebaren?

[somm@r]

Det er sånn i dette tilfellet at de ikke tar han slik vi rundt skulle ønske. Det blir sjelden noen konsekvens for hans handlinger. Da dette hendte i går, sto bare faren og så på mens moren prøvde å roe han ned. Det var visst mer synd på han enn på jenta vår. Vi har rett og slett sett oss lei av denne ungen. Han er svært voldelig til tider og alle barna mine er redd for han. Vi har prøvd i det lengste å unnskylde han, men de lærer jo av egen erfaring. Det som gjør vondt, oppsøker de ikke mer. Jeg har selv prøvd å være ekstra hyggelig og oppmerksom mot gutten ,uten resultat.

Det er tydelig at han trenger mer hjelp enn det han får nå. Broren han er en helt annen type som fungerer fint sosialt. Jeg synes veldig synd på foreldrene, men mener at det bør gjøre mer enn det de gjør nå. Pappan bør komme mer inn i bildet og sette grenser.

Så jeg klandrer i grunnen ikke gutten, men mener at nok er nok. Hvor lenge skal han få terrorisere en hel barnehage? Det beste er om han kan få mye hjelp nå, slik at han kan opprette gode relasjoner med andre så fort som mulig. Ellers tror jeg bare problemet øker.

[eva luna]

Har du tenkt på at kanskje foreldrene har prøvd alt av reaksjonsmuligheter? At de føler seg like oppgitt som du gjør? Hvis du er så ivrig etter å få gjort noe med dette så anbefaler jeg deg å ta det opp med barnehagen og ikke dib.

[Nummer 3 kom i november :)]

Hvordan ønsker du at de skal "ta" ham da?

[♥Snulder]

Det skulle gjerne jeg likt og visst også.... Vi har en gutt som kan bli ganske så fysisk innimellom... Og jeg kan love at han blir "tatt" både av meg og pappan..... Synes det er helt tragisk at man skal bli stemplet som "problem-foresatte" pga at ungene ikke er A4. Betyr det at hvis jeg ser ett barn som er stille og beskjedent, så kan jeg sette ut rykter om at ungen sikkert er så redd for å gjøre noe ut av seg pga at barnet sikkert blir undertrykt hjemme??

[Vipsenmamma]

Jeg kan love deg at hadde et annet barn slått jenta mi så hun hadde blod i hele ansiktet eller munnen hadde jeg "tatt" ham så det hadde hørtes over hele bhg. Og det samme beskjeden hadde foreldrene fått.

Et barn som er stille og beskjedent plager ikke mitt barn så det blir noe helt annet.

Kan jeg spørre hva dere gjør og hvorfor det tydeligvis ikke hjelper?

 

Til HI jeg hadde reagert som deg.

[Nummer 3 kom i november :)]

Du virker ikke mye god du...

[Vipsenmamma]

Jeg ønsker å beskytte barnet mitt fra å bli slått til blods. Synes du det er rart? Isåfall er det du som ikke er helt god.

[Nummer 3 kom i november :)]

Hehe, finnes ikke rart... Men... Les innlegget jeg skrev her... Vi prøver mye forskjellig, som sagt så ble han slått da han var yngre av en større gutt... Ofte... Tror nok at det og en blanding av det stella polaris er med å gjør han slik... Vi tror vi har funnet en metode som hjelper (Det skrev jeg også) Måten du skriver på gjør at det blir litt sårt? Forstår du det?

[Lillefy]

Vi har det samme problemet med en i vår bhg, og jeg syns synd på mamman og pappan hans,-de er jo så fortvilte stakkars. Veldig gode og kjærlige foreldre så vidt jeg kan se.Jeg kan godt forstå at det føles sårt, når man prøver alt man kan... .

 

Men hør her. Hvor lenge skal jeg lage unnskyldninger for ham? Hvor lenge skal jeg si: det er helt ok at mine barn er redde for å være i bhg, når han er der? Hvor lenge skal jeg si til mine barn at "han mente det ikke (o.l), når de kommer hjem med kloremerker som setter arr, blåflekker og bitemerker??

Greit nok at det er fortvilende å ha et barn man ikke kan "få styr på", men hva skal JEG gjøre?? Ta barna mine ut av bhg, eller fortsette å sende de inn i krigssonen dag etter dag å la de "klare seg selv"???? jeg forstår at det er et barn vi snakker om , men MINE barn er også barn, og forstår helt ærlig ikke hvorfor vi voksne krever at de skal oppføre seg ordentlig mens han kan banke "livshiten" ut av dem daglig uten at det skjer mer enn at han blir sittende i en stol.

 

Dette er en tap-tap situasjon for alle.Ingen tvil om det. Men det må forventes at vi med barn som blir slått også får lyst til å lufte ut en gang iblandt!

[♥Snulder]

Vipsenmamma: Går du løs på en 4 åring så det høres over hele barnehagen??? Det er jo voksent! Selvfølgelig ønsker man å beskytte ungene sine, men hvis du som voksen høvler over en småtass, så kan jeg love deg at du kun skaper større problemer. De fleste unger gyver ikke løs på andre kun på faen, de utagerer som regel i frustrasjon over noe. Ofte er de blitt ertet eller tatt fra noe av en annen unge. Problemet oppstår i at barnet reagerer på den som akkurat der og da er i nærheten. Mulig det er ditt barn som står nærmest og får unngjelde selv om hun/han ikke har gjort eller sagt noe. Det er vel det som er forskjell på oss og barn.... de ser ikke situasjonen i helhet, og reagerer uadekvat. Som forelder til ett barn som har slått ett annet barn, så er det MIN og BARNEHAGEPERSONALET som skal gå inn i situasjonen og straffe! Vi tar ham vekk, forklarer, ber ham be om unnskyldning, og gir konsekvenser hvis det ikke stopper. DU som forelder til ett "offer" kan fortelle mitt barn at å slå ikke er lov osv. Men du står ikke og skriker til ungen min.... Gjør du det foran de andre barna så viser du bare at det er lov å være ufin tilbake.

[♥Snulder]

Hvis ditt barn er redd for å gå i barnehagen pga andre unger, så bør nok personalet følge opp situasjonen langt bedre enn de gjør. Å si at ungene skal "ordne opp selv" er kun en fortrengning av problemet.

Men hva synes du er en god løsning? Ønsker du at det andre barnet skal utestenges fra barnehagen?

[nati, knotten & lille karamell]

Hvorfor ble deres lille gutt slått av en eldre gutt ofte?! Hvorfor grep ingen inn og forhindret dette?

[Nummer 3 kom i november :)]

sELVFØLGELIG GREP VI INN, DEN ANDRE GUTTEN VAR IKKE MER ENN 3,5 år gammel (caps locken...) Han sluttet til slutt, gjør det en sjelden gang enda men... Han roet seg skikkelig da han ble eldre... Ikke vet jeg... Forguder sønnen min jeg, og vi prøver alle slags metoder... Desverre siden han er slik han er er det mange dømmende foreldre og barn som utnytter dette og gjør han til syndebukk til og med når det iukke er han som har gjort noe... Det gjør ikke akkurat saken lettere... Han bløir enda verre når alt går imot han til og m,ed når han er snill... Det vi har gjort i det siste er at vi er der han er, hjelper og veileder han til å løse problemer skikkelig... Det funker men det tar laaaang tid

[somm@r]

Hei igjen. Jeg fortsåt godt at det må være grusomt å være foreldre når et barn oppfører seg sånn. Og som pedagog jobber jeg ofte med problemadferd og er veldig glad i disse elevene. De sliter ofte og klarer ikke å danne gode relasjoner med jevnaldrende. Men her er et tilfelle som bare blir verre og verre. Og ja, jeg har tatt det opp ved hver foreldresamtale i barnehagen. Ungene mine har vært redde for han i 2 år nå, og han blir bare mer og mer voldelig. Han får tydelig ikke det han trenger av de voksne rundt seg, om det er foreldrene eller bhg som feiler, hvet jeg ikke.

Jeg vet også at han ikke får den oppfølgen han trenger hjemme, det er ikke noe jeg tror , men vet. Jeg synes jeg da må få lov til å uttrykke litt håpløshet når dette problemet bare blir større og større. Jeg får også et forklaringsproblem til mine barn. Vi skal ikke slå, men X klarer bare ikke å la være så da er det greit. Mente ikke å trampe noen på tærne, vet at mange sliter. Men her er det en gutt med klare behov som ikke får den hjelpen han trenger. Og det går desverre ut over andre barn rundt han. Er det greit? Skal ikke mine barn også få føle seg trygge i barnehagen?

[somm@r]

Jeg har tatt dette opp med barnehagen flere ganger og det har andre foreldre gjort også. Foreldrene vil ikke være med på at det er et problem, barn er jo slik sier de. Er helt klar over at dib ikke kan hjelpe meg. Men dette er en skravleside der en kan ta opp det en vil og i dag hadde jeg behov for å ta opp dette. Det var ikke ment som noe angrep på foreldre til barn med adferdsvansker, bare et hjertesukk med utgangspunkt i dette tilfellet. Det finnes mange flotte foreldre der ute som sliter med barna sine. All ære til dem som prøver å gjøre noe med det.

[Nummer 3 kom i november :)]

Det vrer nesten som om alt svkter her, eller? Både foreldrene og de ansatte desverre... Jeg mener at barnehagen skal være et tryggt sted for alle barn, desverre finnes det dårlige og gode barnehager... Kanskje din er elendig på akkurat dette?