Trenger å få luftet mitt hjerte litt

[Anonym bruker]

Hei!

Sitter å har det veldig vanskelig for tiden. Trenger å få luftet hjerte mitt litt.

 

Min kjære snille samboer jobbet for mangen år siden(5-6) år siden for en bedrift der alle ansatte ble dømt. Hva det var kan være det samme, han har ikke skadet noen.

 

Dette skjedde lenge før jeg traff ham. Nå etter mangen år i soningskø og han traff meg er jeg gravid og på selveste bursdagene hans fikk han innkalling for å sone resten av domme. Han har hele tiden vært åpen med meg om dette.

 

Det lille men er at vi ikke er gift og derfor regner de ikke meg som hans nærmeste pårørende.

 

I tillegg har jeg 8 uker igjen til termin og han må sone alt fra ca 20 dager til 2 mnd. Kommer ann på om han etter søknad kommer ut før tiden som alle andre. han skal ikke inn før om 3 uker.

 

d.v.s sansynligheten er stor at han er vekke når jeg skal i fødsel og han som har gledet seg sånn.

 

Jeg ser at han har det ondt nå, dette da jeg har bekkenløsning og har vært mye syk i svangerskapet og at han selv vet at det ikke er sikkert at han kan være tilstede når den lille er født.

 

Siden jeg ikke er hans nærmeste pårørende får han ikke permisjon til å delta under fødselen heller og dette er heller ikke noe de tar hensyn til når de kaller folk inn til soning.

 

vil ikke lesse mine bekymringer på han, da jeg ser han har det tungt nok som det er. Vi har snakket et del om det, men han sover mindre om natten og er rastløs. jeg forstår at dette ikke er lett for han, når han har gått de siste mnd og gledet seg stort til dette.

 

sitter her litt rådvill og måtte bare få luftet meg litt. Må jo begynne å planlegge litt andreledes nå.

 

jeg håper dere forstår at jeg singnere denne med anonym for hans del.

[Anonym bruker]

huff, ikke grei den der situasjonen..men kan dere ikke gifte dere da..nå??? bare sånn på et kontor og ta festen og selve bryllupet siden??

[Anonym bruker]

Kanskje du kan ta kontakt med foreningen for fangers pårørende? www.ffp.no

Synes det hørtes merkverdig ut at dere må være gift for at du skal være pårørende...

[Anonym bruker]

det hjelper ikke, de tar ikke hensyn til fødsel i forbindelse med permisjonsøknad om vi hadde vært gift eller ikke.

 

jeg sitter her og tårene triller, søkand om permisjon må sendes inn i god tid i forveien. det eneste man kan få permisjon på kort varsel er hvis nærmeste familie er alvorlig syk eller dødsfall.

 

begynner å bli redd for hele fødselen nå, hvordan skal jeg klare meg uten han. Han er verdens snilleste menneske og ikke minst under fødslene kommer jeg til å ligge der å tenke på ham som ikke får være tilstede og oppleve dette med meg.

 

det er det eneste han har snakke om de to siste mnd at han gleder seg sånn til denne dagen.

[Gjest]

det er kanskje litt dumt det jeg skal si nå, men jeg blir så fryktelig lei meg når jeg leser dette. :(

MEN dere rekker jo å gifte dere hvis han ikke skal inn før om 3 uker. og da blir jo du hans nærmeste pårørende og da får han kanskje prem.

Kanskje et frytelig dumt forslag, men jeg ville ha prøvd det hvis jeg hadde vært i den situasjonen. :( begynner å grine litt også jeg.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at du har min fulle støtte og sympati. Jeg er i nesten samme situasjon selv (samboeren min må inn å sone 2mnd pga fartsovertredelse osv, men ikke no mer alvorlig). Han (og jeg) har hatt dette hengende over hodet lenge, og det er utrolig slitsomt. Han har ikke fått innkalling enda (men regner med at det skjer snart). Jeg syntes det høres ut som samboeren din har vært i en urimelig lang soningskø? Kan ikke fatte at de kan putte folk inn etter 6 år. Får samboeren sin del bikker det 2 år snart.. helt villt! Som om det ikke er straff nok å ha det hengende over hodet i så lang tid. Ikke mistforstå meg, tungt kriminelle som har gjort noe alvorlig må jo selvfølgelig straffes, men 2 år i kø pga å kjøre (altfor) fort er helt idiotisk. Syns de kan se på det med litt medmenneskelighet når partneren er gravid. Jeg sender deg en STOOOOOR trøsteklem, føler virkelig med deg. Også jeg må signere anonym her av samme grunn som hi.

[Anonym bruker]

off, for en vannskelig situasjon det der er...

har selv hatt en nær en som måtte sone(stefar) men blir jo ikke det samme som deg, men vet alikevel på EN måte hvordan savnet kan påvirke en og hvor frustrerende det er å ikke kunne ha han på en sååå viktig begivenhet... dagene etter fødsel blir nok ikke lett den heller..

 

får helt vondt av deg...

 

kan nok ikke gi deg noen råd eller noe som helst, men.. jeg skal i hvertfall tenke på deg/dere og håper dere klarer å finne en løsning på et vis...

[Anonym bruker]

Jeg har ringt rundt til både kirke og byfogn, men ingen har tid.

 

jeg har snakket med fengslet i dag for ham, han orket ikke. de gir ikke permisjon i forbindelse med fødsel, selv om vi har gjort klar alle papirer for erkjenning av farskap etc. Og at han i min journal står oppført som far til barnet. de tar rett og slett ikke hensyn til dette. uansett om vi hadde vært gift eller ikke. hadde det skjedd noe alvorlig med barnet under fødselen eller etter. la oss si at det måtte ligge i kuvøse og man ikke viste om det ville gå bra ville han fått permisjon. men uansett, det ser ut som jeg må klare meg selv under fødselen og de første dagene etter.

 

 

 

 

[Gjest]

nei da vet jeg ikke! men det er da fryktelig dårlig gjort!!!!!!

[Anonym bruker]

Det virker ikke som om domstolen og de som har med straffegjennomføringe forstår at man ønsker å komme videre med livet sitt. At man ønsker å komme igang med et familie liv og få et stabilt familieforhold til å fungere.

 

da hjelper det ikke akkurat å ha en dame full i hormoner og det ikke er lenge igjen til fødselen når noe slikt havner i postkassen.

 

vi er jo selvfølgelig glad begge to for at saken endelig skal komme ut av verden og jeg er selvfølgelig glad på hans vegner at han endelig skal få bli ferdig med fortiden hans. For jeg ser det henger over ham.

 

Så det er vel ikke lett å være noen av oss, jeg prøver så godt jeg kan å styre hormonene mine, men det er ikke lett. Trenge ikke å gjøre det vanskeligere for han en nødvendig.

 

Vi er heldigvis åpen med hverandre og har snakket en god del om dette. Men prøver å gjøre masse sammen slik at vi ikke tenker for mye på dette.

 

Dette har da medført at mye må gjøres å komme på plass tidligere siden jeg har bekkenløsning og det kan ikke være lett for ham å gå rundt meg hele tiden heller, magen vokser og han blir jo påmindt dette hver gang han ser meg.

 

I går spurte han om det var greit at han var med noen kompiser etter jobb på båttur, bare for å komme seg litt vekk og tenke på andre ting. Håper han koser seg i kveld og klare å slappe av litt, for jeg ser han blir lei seg når han ser på magen min.

 

trenger vel kansje denne kvelden aleine jeg også, få sotert tankene litt. Få ut de hormonelle tårene uten at han skal få enda mere å tenke på.

 

 

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

huff, jeg skjønner det ikke er lett! Utorlig dumt at man ikke kan få være med på fødselen og gå rett inn i soning etter.

håper virkelig det ordner seg og at han får masse tid med lille.

 

Stor trøste klem fra meg

[LRMG]

Skjønner at dette er veldig leit for dere begge.

 

Det høres jo ut til at det ikke er noen vei utenom. Så da burde dere kanskje diskutere litt hvordan dere kan gjøre det beste ut av situasjonen. Har du en annen person du stoler på som du vil ha med deg på fødselen? Venninne, søster, mor osv. Kanskje på tide å se seg om etter en backup-løsning?

 

Og kanskje også høre med mannen din om han for eksempel ville synes det var hyggelig om deler av fødselen ble filmet, låne et videokamera eller et fotoapparat. Kanskje har du mulighet til å snakke med ham litt på telefonen mellom slagene osv.

 

Uff - dette ble jo en urimelig hard tilleggsstraff for dere begge! Sender en trøsteklem til dere begge to!

[Bdancer]

Jeg ville giftet meg "sånn bare på papiret" hvis jeg var deg. Dere har jo knapp tid, og vet ikke hvor lang tid sånne ting tar.

[Bdancer]

Synes dette var veldig rart!!

Det er jo hans eget barn som blir født, det må han jo få lov til å være med på!

[Anonym bruker]

De tar ikke hensyn til dette, har vi fått klar bedskjed om. Da det ikke er noen som er syk. hadde barnet jeg bærer blitt alvorlig sykt, hadde vi snakket om andre boller. Jeg snakket lenge med en dame, og det var klar tale. Hun kan ikke noe for at reglene er slik, og brukte god tid i telefonen og forklarte alt vi lurte på.

 

Vi er forlovet, men hadde tenkt å gifte oss kansje i løpet av neste år. dette da da det kom barn i år og andre i nær familie skal gifte seg. pluss at det ventes flere smårollinger i løpet av året.