en historie om min svigermor...

[Anonym bruker]

jaja, tenkte å dele min historie også! :-)

 

da kjæresten min og jeg ble sammen, var hun nærmest i lykkerus... skravla og skravla, og vi kom ganske så nær hverandre med en gang. det gikk ikke mange månedene før jeg ble gravid, og hun var helt i himmelen. gleda seg vilt, snakka ikke om noe annet, var helt i hundre, og planla og kjøpte klær. ville være med på andre ultralyden også, men da sa samboeren min nei... heldigvis, hehe, følte vel at det var noe nært mellom bare oss to! :-)

 

de siste ukene før terminen var hun her omtrent støtt... svingte oppom med poser med klær, pledd, you name it... styra med spesialbestilt madrass til sprinkelsenga, kjøpte kant og sengetøy til senga, styra og ordna. greit for meg, for da slapp jo vi... hun kjøpte vogn, så vi skal jo absolutt ikke klage. men det kan nesten bli litt mye... når vi var ute å åt middag og jeg bestilte biff sa hun "veldig godt stekt", ettersom jeg var gravid... før jeg rakk å si det. følte til slutt at jeg ikke greide å passe på meg selv...

 

så kom lille gutten vår (nå er han 2 år) til verden, og da begynte egentlig hele greia... første dagen på sykehuset kom hun, så på han, og putten tommelen hans i munnen, for det så ut til at han ville ha den der. hun var helt i hundre... joda, også planla mamma og svigermor å vaske og ordne hjemme hos oss, til jeg og lillegutt kom hjem. veldig godt, for samboeren jobbet masse, og hadde en del å ordne... da vi kom hjem hadde vi akkurat rukket å sette bilstolen med lillegutt i - på kjøkkengulvet - så ser vi bilen hennes komme kjørende. jeg var helt i svime, så jeg greide ikke å si noe... jeg rakk å se meg rundt i 1 etasjen før hun kom inn: ommøblert på mine pynteting, blomster/roser på ALLE bord, og ja, det var veldig hyggelig, men jeg reagerte på at hun hadde ommøblert og flytta rundt på tingene våre, som jeg hadde satt akkurat der fordi jeg rett og slett ville ha det der... joda, så kom hun inn: 3 stk saueskinn (innmari fint å sova på), vippestol (enda min mor hadde sagt dagen før at de hadde kjøpt vippestol - men svigermor hadde da kjøpt en sånn fisher price-stol med vibrering på, og mamma "bare" baby bjørn, men det var den jeg VILLE ha!!!) så jeg bytta den fra svigermor rett og slett... hun hadde også vært innom baker`n å kjøpt med seg kaker. "sett på kaffen a" sier hun til sønnen sin... hjelpes altså... hva med å respektere at jeg var sliten og bare ville kose alene med kjæreste og bebi... jeg ble til slutt skikkelig irritert... også, etter mange timer og en del besøk (!!!) av folk som stakk innom... bestemte jeg meg for å gå opp å legge meg i senga. tror dere ikke svigermor følger etter??? jepp, setter seg på sengekanten å ser på når han får pupp... bare ligger å stryker på han og sier at han er sååå lik pappaen sin... jeg hadde et helvete med sting osv, så jeg hadde virkelig hatt godt av å være litt for meg selv... og nå så jeg jo at hun hadde kjøpt nye puter til oss, ordentlige puter, for de vi hadde fra før var visst ikke bra nok. hehe, enda vi syntes de var knallgode!!! åh, jeg ble så sur og lei meg... kjæresten kom hjem å la seg med oss i senga. svigermor satt der fortsatt, helt til han sier vi skal prøve å sove litt, og at han skal lage middag... så da drar hun... endelig...

 

jeg begynner å grine, for denne dagen som jeg hadde sett så frem til, ble bare alt annet enn det jeg hadde sett for meg... huff...

 

i ukene etter, var hun fornærma, for kjæresten min sa ifra til henne. så hun turte ikke komme på besøk. helt ærlig synes jeg det var herlig... og når hun skulle komme, passet jeg på å be andre også, mine foreldre og tanter osv, sånn at de var flere... orket ikke bare henne... hun tok kontrollen over alt her... hvordan vi holdt han, hvordan han skulle sove, ha på seg, ligge, spise... ja, jeg vet ikke hva hun IKKE blandet seg borti...

 

og sånn gikk det, hun blandet seg med alt, og til slutt, etter over ett år, da klikka det for oss. mange episoder med den eldste sønnen hennes også, som fikk en sønn 6 mndr etter oss. så da var det en mnd hun bare satt hjemme å gren, å ikke ville komme til noen av oss. sønnene og mannen prøvde å snakke med henne flere ganger, men det nytta ikke. så, etter en måned med dårlig samvittighet, så ba jeg alle på grilling, og etter det har det aldri vært snakka på.

 

svigermor og jeg har et godt forhold i dag, og sønnen vår skal til og med begynne i bhg der hun jobber nå i august. de skal ikke være der samme dager, det hadde ikke gått... jeg er spent nå også, og VET hun kommer til å sjekke alt han har med seg, om det er ull og ordentlige klær. men kommenterer hun det, så sier jeg at jeg er mor selv, og greier helt fint å tenke hva lillegutt skal ha på seg... uten hennes hjelp... av og til må jeg be henne roe seg ned, hun tar helt av til tider, men heldigvis greier jeg å si ifra nå. kjenner det er noe som ulmer av og til, men det får bare være... sikkert fordi vi aldri har snakket om det som skar seg så innmari i fjor sommer...

 

svigermødre er noe for seg selv, heldigvis... men jeg er bevisst på at jeg ikke skal bli en sånn svigermor når den tid kommer. det tør jeg påstå... :-)

 

lykke til med deres svigermødre, føler vi er mange som "sliter" med dem i perioder...

 

og når sant skal sies, så var det en periode jeg tenkte "vi to skal aldri snakke sammen mer..." - men det har gått over... :-)