Trenger litt trøst og "pep-talk" nå....

[Gjest]

Nå kan jeg antagelig starte fødseln om jeg vil, men jeg tør ikke :-( Har dere hørt om større pyse?

 

Våknet mange ganger i natt av rier og i dag tidelig kom det endel gjevnt med 6-10 min mellom, skikkelig vonde for det meste, men korte da (akkurat som i begynnelsen av de to første fødslene, varer bare i 6-30 sekunder), men så dabbet det litt av. Har kjent meg mer og mer nervøs de siste dagene, det hjalp ikke på å få babyen estimert til å veie 4,5 kg heller på fredag... Siden jeg var så mye våken i natt pga småriene ville jeg sove litt ekstra og duppet faktisk av en liten time før jeg våknet av en nye temmelig vond rie. Gikk vel en 7-8 min så kom en til og plutselig fikk jeg bare panikk. Fullstendig. Gikk ned i stuen og det ble ikke bedre av å finne to edderkopper hengende i taket. Fikk ringt min mann på mobilen (jobber 5 min gangavstand unna) og han lovet å komme med en gang. Kastet meg rundt halsen på ham og bare gråt og gråt og hikstet og hikstet og skalv over hele kroppen og gjentok at jeg tør ikke å føde likevel, jeg vil ikke. Fatter ikke hva som skjedde, bare fikk helt panikk, og så sist fødsel som gikk så utrolig fint da, første var fæl ja, men sist var jo en drømmefødsel...

 

Fikk da roet meg ned til sist, har hatt noen få korte rier etter det, men ikke noe system i det, tror det dabber helt av nå, men jeg tror også jeg kan få riene tilbake om jeg bare vil. Da det dabbet av før jeg fikk panikk tidligere i dag forsøkte jeg nemlig det trikset med å "knipe" litt i brystvortene, gjorde det bare i noen sekunder og vips fikk jeg en rie rett etterpå, prøvde det 4 ganger og fikk rie rett etterpå alle gangene. Men nå tør jeg bare ikke å prøve igjen :-( Vil jo bli ferdig med fødselen og få ungen ut, men jeg tør bare ikke! Uff, føler meg som verdens største pyse nå og fatter ikke hva som går av meg, dette er totalt ulikt meg. Noen som har noen trøstende ord eller kjenner seg igjen?

[Fraggelhysa!]

Dette går bra!! Du har gjort det 2 ganger før og stått med glans! Men du MÅ jo ikke sette igang ting, slapp av og ta det som det kommer! Ikke gjør noe dukke er klar for bare for å få fortgang.

Jeg tror dette kommer til å gå så fint.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Skjønner godt at du synes det er skummelt jeg:-) Når jeg skulle ha gutta var jeg egetnlig fødeklar fra 6 måned. Jeg var så LEI. Så når jeg var 8 måneder på vei ble jeg lagt inn pga høye leververdier, og fikk beskjed etter noen dager på sykehuset at jeg skulle settes i gang påfølgende dag. Og hun ene sykepleieren kommenterte at hun SÅ at jeg ble likbleik i ansiktet. Heldigvis gikk fødselen i gang av seg selv samme kveld. Men fy...

Jeg tror det er verre å VITE når det skal skje, enn når det bare skjer. Da har du liksom ikke noe valg.

 

Men vet du hva...sett det i gang du..og før du vet ordet av det er du ferdig og kan holde en NYDELIG baby i armene dine igjen.. Du kommer til å klare det kjempefint.:-) Lykke til

[Gjest]

Er bare at det er så slitsomt å gå slik, er kjempetrøtt etter å ha blitt vekket av rier i hele natt, vet ikke om jeg orker å gå så mye lenger slik, har vært endel maserier i 1,5 uke nå, men først skikkelig vond i natt, er så sliten og vil ha det overstått, men samtidig tør jeg ikke.... Men takk for trøst! :-)

[*Lissi*]

Sender deg en stor klem! Tror de aller fleste får litt panikk på slutten. Er i grunn ganske overveldende å tenke på at man skal føde. Har iallfall hatt det slik som du beskriver. Men, samtidig så vet man jo at det ikke er "noen vei tilbake". Og finnes ingen bedre følelse enn å få et nyfødt barn på brystet:-) Lykke til! Går nok helt fint skal du se.

[Gjest]

Uff ja, ble satt igang med førstemann så husker litt den følelsen av at det plutselig ble veldig reelt, men da var jeg førstegangs og ante ikke hva jeg gikk til (heldigvis), nå vet jeg også at det MÅ igang snart, kanskje det alt er litt igang, men jeg tør ikke likevel. Er jo likosm ikke før i overgangsfasen på slutten av fødselen man skal få panikk og ikke ville, er det ikke? Litt tidelig å få panikk nå :-( Og jeg som har vært klar så lenge... Uff... Men du har jo så klart rett, det går nok bra og snart har jeg en nydelig baby igjen!

[Gemini77]

Ville bare sende en trøsteklem! Hvis du er redd så ikke gjør noe mot kroppen som kan sette det igang. Jeg fikk beskjed av jordmor at det beste for å sette igang en fødsel er å slappe godt av. Da modnes man nemlig maksimalt. Prøv å stress ned, fokuser på når barnet er i armene dine, og nyt den lille tiden du har igjen før det kommer en nyfødt i familien (vet DET er vanskelig.. ). Men prøv å tenk positivt og la kroppen gjøre jobben!

 

Dette kommer til å gå veldig bra, og snart er alt over.. :-)

 

Lykke til!

[selfangerkjerringa]

Samle krefter du nå Ro deg helt ned, slapp av i sofaen og les litt, se på tv, spis en sjokolade... det starter tidsnok, og da trenger du krefter

 

Lykke til, Alva!!! Klem fra meg

[LegallyBlond]

Det går så fint!! Og babyen MÅ ut, like greit å bare få det overstått.

 

Fødte for en uke siden selv, babyen var 4370 g og det gikk veldig fint alikevel, 38 rundt hodet var han også, kom greit ut alikevel - sydde kun 4 sting + 2 pyntesting og jeg hadde rift grad 3 (av 4) da jeg fikk forrige som var mindre. Så størrelsen trenger ikke ha noe å si!!! (dessuten slår vektestimeringen ofte litt feil og).

 

Skal ikke si at en fødsel ikke er vond, det er den - men smertene er så kortevarig og bare bagateller i forhold til det en får igjen. Gleden når babyen kommer ut er så utrolig stor!!!

 

Kroppen din er skapt for å føde, og hver ri tar deg ett skritt nærmere å holde babyen din i armene. Prøv å fokusere på alt det positive du klarer, og om du får litt panikk innimellom er det helt lov i en sånn situasjon.

 

Lykke til!!!

 

 

[Katja]

Tror du blir redd fordi du "stresser" med det.

Hvis f.eks. vannet har gått og riene er i full gang, så har man ikke noe valg, og kroppen tar over styringen. Da tror jeg ikke du blir redd lenger, for må man så må man

Men nå som du føler at du kan styre det litt selv, får du panikk for smerter, stor baby o.l.

Kan tenke meg selv hvis jeg hadde hatt en knapp ved sengen, som jeg kunne trykke på når jeg ville at fødselen skulle starte. Tror ikke den hadde blitt trykket på jeg nei.

Så mitt råd er å prøve å slappe av og kose deg litt i dag, lag deg noe god drikke og plant deg foran TV`n med såpeoperaer, kanskje du sovner også.

Tenk på at du skal samle krefter til fødselen, og derfor må ligge i vater i dag

Kroppen ordner opp i dette selv, ikke stress, men prøv å ha en sløv dag

 

Ønsker deg masse lykke til! Dette kommer til å gå så fint!

[Gjest]

Tror du traff spikren litt på hode her jeg Katja, klok dame du :-)

 

For når jeg leste det du skrev og lot det synke inn, så tror jeg du har helt rett, at det kanskje er mer det at jeg kan styre det litt selv som gir meg panikk enn at jeg faktisk må igjennom dette, har ikke tenkt på det slik engang, men det virker i grunnen veldig logisk når du skriver det på den måten. Tusen takk for at du tok deg tid til disse ordene og for gode råd. Tror jeg følger dem, finner meg noe mat og slapp av her og gjør ikke noe mer nå, kroppen får ordne opp selv.

[Gjest]

Takk for lykkeønskinger og gode ord jenter!

 

Ja jeg vet at størrelsen ikke trenger å ha noe å si, hadde jo selv grad 3 rift med førstemann og bare litt rifter sist enda han var større, men likevel, 4,5 kg virket plutselig så overveldende... Selv om legen kan ha estimert feil så klart.

 

Nei, nå tar jeg rådene deres og skal prøve å ikke tenke mer på det, sitte her inne litt og bare skravle og tenke på noe annet, spise litt og ta det med ro!