Anonym bruker Skrevet 11. juni 2007 #1 Skrevet 11. juni 2007 Det er visst ikke så mange av dere som skriver her som ser at unger har rett til å kjenne sine besteforeldre. Uansett om det er farmor eller mormor. Om du ikke liker svigermor, har vel barnet ditt sine egne rettigheter til å lære de å kjenne. De har rett til å bestemme selv hvem de skal være glad i. Hvis svigermor er så dårlig menneske som mange av dere påstår, blir det opp til ditt barn å finne ut av det. Så framt det ikke medfører fare for barnet, har det rett til å kjenne å kjenne sin egen slekt. Det kan som kjent aldri bli for mye kjærlighet i livet. Hvis det skulle hendt en ulykke med meg, var det en trøst å tenke på alle som elsket mine unger, nesten like mye som min mann og meg. De ville aldri vært alene i verden, med kjærlige besteforeldre på begge sider.som kjente ungene godt, og som de var trygge på. Onkler og tanter ville vært der og de kjente ungene godt fra før. Noe å tenke på?
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2007 #2 Skrevet 11. juni 2007 Den retten får de når de blir 18 år inntil da er det foreldrene som bestemmer hvem ungene skal være sammen med.
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2007 #3 Skrevet 11. juni 2007 Jeg tror ikke akkurat noen holder barna borte fra de snille, kjærlige, omsorgsfulle og interesserte besteforeldrene, for å si det sånn. Når man opplever at barna blir såret, tilsidesatt og at interessen er der kun når de har sluppet opp for historier om seg og sitt, da må jeg ærlig talt si at jeg ikke gidder å antrenge meg gang på gang på gang for at de skal bli kjent med lillemann. Forhold må jobbes for av begge parter, men til slutt orker man ikke mer. Så det er ikke alltid det kun er situasjoner som utgjør en fare for barnet som gjør at man trekker seg litt tilbake. Verden er nok ikke så tyll-rosa som du vil like å tro!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2007 #4 Skrevet 12. juni 2007 Bare så det er sagt. Det finnes ikke rettigheter uten at det følger forpliktelser med. Du snakker IKKE om dine barns rettigheter. Du snakker om dine egne. Som du sier, du kan ha full kontroll som mor. Også til å utøve maktmisbruk. Men unger blir født med helt egne rettigheter. Derfor kan, i ekstreme tilfeller, unger tas fra foreldre, når det er nødvendig Du bør lese om barns rettigheter som står i FN /s lov om rettigheter barn har. Der står det blant annet at barn har rett til å ha venner. Hvem kan være bedre venner enn besteforeldre? Selvsakt at de ikke har store rusproblemer eller sykdom som gjør de uskikket. Du har ennå mye å lære. Husk at det kommer et ungdomsopprør når de er ca 18 år. Urett mot de, kan fort bli vendt mot deg.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2007 #5 Skrevet 12. juni 2007 Desverre er du like naiv som meg. For det trodde ikke jeg heller. Heldigvis bor vi i en bygd, hvor alle kjenner oss. Ellers ville det ha vært vondt å tenke på, hva andre hadde trodd foregikk hjemme hos oss. Det er så vanskelig å beskytte seg mot løgner. Jeg kan ikke akkurat løpe etter, for å fortelle hva som er sannt. Jeg tror faktisk at det snart blir en løgn for mye fra svigerdatteren min. Jeg har forstått at det er mange som har begynt å lure på om det virkelig kan være sannt det hun forteller. Så jeg oppfører meg anstendig, hilser høflig på henne, og håper at rettferdighet seirer til slutt. Jeg bare håper at hun er en bedre som ektefelle og mor enn som svigerdatter. Du har helt rett, at det er en grense hvor mye en kan tåle. Min mann nådde den grensen lenge før meg. Men som mor prøver en i det lengste. Så jeg presset han, til det ikke lenger var mulig, og det rant over for meg også.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2007 #6 Skrevet 12. juni 2007 Men din sønn elsker jo denne damen og har laget barn med henne! Han kan da ikke ha så dårlig dømmekraft?
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2007 #7 Skrevet 13. juni 2007 Egentlig er det min mann som burde svart! Han som er pappa til vår sønn. Men han sier at det er jeg som får ta meg av skrivinga. Siden han ikke er svigermor hadde det vært lettere for han å bli trodd. Ikke at det gjør noen forskjell for meg da, dere er totalt ukjente. Hans bitterhet går ikke først og fremst på hvordan jeg ble behandlet av svigerdatter, men at vår sønn aldri tok til motmæle ,og forsvarte meg. At han ikke forstod, at han burde tatt seg en tur hjem til oss en gang i blant alene. Så vi kunne vært oss selv en liten stund. Så jeg ikke behøvde gå på nåler, og veie hvert ord på gullvekt. Vårt forhold beskrives ganske godt av " fortvilet pappa" på en annen av debattene som går her. Våre historier er ganske like. Bare at det er jeg som er svigermor. Sønnen vår våget ikke å ta et oppgjør med sin kone. Hun kunne jo bare ha holdt seg unna, hvis jeg var så umulig å være sammen med Men hun ville være med for å kontrolere. Jeg vet at hennes veninner har forsøkt å snakke med henne,men til ingen nytte. Ikke ta det for god fisk at det alltid er svigermor som er den vanskelige.
ettie Skrevet 13. juni 2007 #8 Skrevet 13. juni 2007 Det står ingen ting i FN`s barnekonvensjon om at barn har rett til å ha kontakt med besteforeldrene sine! Ja det står at barn har rett til å ha venner, men besteforeldre er ikke i hovedsak venner men familie, besteforeldre! Ja barn kan bli tatt i fra foreldrene dersom de ikke kan ta vare på barna, men frem til det er blitt konstantert er det faktisk foreldrene som bestemmer hvem barna skal ha kontakt med. Synest det er helt forferdelig at enkelte barn som har omsorgsfulle og gode b esteforeldre ikke skal ha kontakt med dem, grunnet konflikt, men noen ganger kan det faktisk være gode grunner for slikt. Husk du har ikke har noen rettighet til å se barnebarna dine (desverre noen ganger), men det er et privilegie.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå